Norge med fransk atomvåpensamarbeid – flere reagerer kraftig
Norge inngår et atomvåpensamarbeid med Frankrike og Støre omtaler samarbeidet som historisk. Flere partier reagerer kraftig og kaller det et historisk feilgrep.
Statsminister Jonas Gahr Støre fløy onsdag til Paris for å møte president Emmanuel Macron, og for å undertegne en splitter ny forsvarsavtale med Frankrike.
Avtalen slår også fast at Norge skal gå inn i en prosess om å knytte seg til det franske atomvåpeninitiativet.
– Vi gjør dette på bakgrunn av det sikkerhetspolitiske bildet som er i Europa. Blant annet gjennom Russlands voldsomme opprustning, også på atomområdet. Og at de fører fullskala krig mot et annet europeisk land, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til NTB.
– Norge er en verdifull partner
Avtalen ble signert i Elyséepalasset onsdag kveld, med Macron, Støre og de to forsvarsministerne til stede. Deretter holdt Macron og Støre en kort presseseanse hvor de kom med hver sine uttalelser.
– Jeg vil uttrykke hvor sterkt Frankrike verdsetter vennskaps- og tillitsbåndene som har forent våre to stater i 120 år, og våre nasjoner og folk i enda lengre tid, sa Macron.
– Norge er i dag en verdifull og uunnværlig partner for europeernes og franskmennenes kollektive sikkerhet.
Støre omtaler avtalen som historisk, og at han mener Europa må ta et større sikkerhetsansvar innenfor Natos rammer.
– Dette er ikke noe vi oppretter utenfor Nato. Det er som Nato-medlemmer vi gjør det. Dette har vært et tema i mange tiår, at Europa må ta et større ansvar. Nå kommer det på spissen med Trump fordi han uttaler seg som han gjør, sa Støre til NTB tidligere onsdag.
– Erstatter ikke USA
Macron kunngjorde i mars at Frankrike skal øke sin beholdning av atomstridshoder, og at landet vil bidra ytterligere til avskrekking i Europa gjennom atomvåpen. Han inviterte også inn flere andre europeiske land til samarbeidet.
– I en tid der Europa skal ta mer ansvar, være mer relevant, så gjelder det også på dette området. Men det erstatter ikke USA. Det er vi veldig opptatt av, sa Støre til NTB om bord på flyet til Paris.
Ni andre land har sluttet seg til initiativet, deriblant Sverige og Danmark.
– Det vi åpner for i denne avtalen, er en dialog om hvordan man tolker trusselbildet, deler etterretning, og hvordan det konvensjonelle skal ivaretas for å hindre at vi kommer i en situasjon med atomvåpen, sier Støre.
Ikke atomvåpen i Norge
Macron har også snakket om å utplassere atomvåpen i andre land. Statsministeren er tydelig på at det ikke er aktuelt for Norge.
– Vi har ikke atomvåpen i Norge i fredstid. Det er grunnleggende.
– Hva vil du si til de som frykter at dette bidrar til å øke faren for atomkrig?
– Hele meningen med dette er jo å ivareta en avskrekking mot krig. Vi har i Nato helt siden 1949 hatt en avskrekkingsstrategi basert på atomvåpen, som noen ser bort fra, fra tid til annen.
– Viktig å ta ansvar for egen sikkerhet
Støre viser til at antall atomvåpen i Europa har kommet kraftig ned fra en topp på 1980-tallet. Og at Frankrike relativt sett har få atomvåpen.
– Frankrike har strategiske atomvåpen, som er den siste formen for avskrekking. De har ikke taktiske atomvåpen. Utfordringen i Europa i dag er jo at Russland får stadig flere og varierte taktiske atomvåpen, sier Støre.
– Tror du fortsatt at USA er villige til å bruke atomvåpen for å beskytte andre Nato-land?
– USA bekrefter at den strategien vi har i Nato bygger på en avskrekkingsstrategi, som også er kjernefysisk. Det står ved lag.
– Positivt
Han viser til at det franske atomvåpenprogrammet har vært ganske lukket sett utenifra.
– Det at Frankrike nå åpner opp, det er positivt.
– Hvordan tror du Russland vil reagere på denne avtalen?
– Norge har ansvar for å ta vare på sin egen sikkerhet. Frankrike er en av våre nærmeste allierte siden 1949. Vi har en kombinasjonen av avskrekking og beroligelse. Russland er godt kjent med det.
Støre startet besøket i Paris med å møte Frankrikes statsminister Sébastien Lecornu. Senere møtte han president Macron.
– Historisk feilgrep
Flere partier og organisasjoner reagerer kraftig på samarbeidsavtalen. MDG mener det er feil vei å gå, mens SV kaller det et historisk feilgrep.
– Norge bør jobbe for nedrustning, ikke krype inn under en fransk atomvåpenparaply. Regjeringen gjør Norge mer avhengig av atomvåpen i en tid der verden trenger færre atomvåpen, ikke flere, sier SV-leder Kirsti Bergstø.
Røde Kors kaller avtalen rystende og uforståelig.
– Forstår vi egentlig hva dette innebærer? spør generalsekretær Grete Herlofson.
– Dette er ikke defensive våpen. De representerer en eksistensiell trussel vi ikke kan kontrollere, sier Herlofson.
Høyre er positive
Høyre er på sin side positive:
– Det innebærer at vi i Europa gjør mer for vår egen sikkerhet når flere europeiske land deltar i det franske initiativet. Dette initiativet kommer tillegg til USAs atomparaply, og det endrer heller ikke norsk atompolitikk, sier Høyre-leder Ine Eriksen Søreide.
– Samarbeid er alltid bedre enn alenegang – og denne avtalen er et viktig steg for tettere samarbeid. Samtidig trenger vi også en raskere og sterkere opprustning av det norske forsvaret.
Lav støtte i befolkningen til datasentre og batterifabrikker i Norge
Kun 13 prosent av nordmenn støtter etablering av flere datasentre i Norge, og like få er positive til batterifabrikker, viser en fersk spørreundersøkelse.
Undersøkelsen er gjennomført av Opinion, som har kartlagt norske holdninger til energi, klima og bærekraft årlig de siste seks årene.
Drøyt én av ti er positive til å etablere flere datasentre i Norge, viser undersøkelsen. Samtidig er fire av ti uttalt negative, noe som er en økning i andel negative på 10 prosentpoeng på bare to år.
40 prosent er negative til etablering av batterifabrikker, mens kun 12 prosent er positive. 8 prosent mener Norge bør tillate at bedrifter utvinner kryptovaluta, mens 52 prosent er imot.
– Vi har fulgt disse holdningene i fem år, og bildet er ganske stabilt. Et flertall av dem som har en mening, er skeptiske til nye strømkrevende næringer og tror ikke på ideen om et grønt industriskifte, sier Sunneva Kilsti, seniorrådgiver og fagsjef for bærekraft i Opinion.
Bilbrann i Oslo stengte tunnel i rushtiden
En kraftig bilbrann førte torsdag til at Svartdalstunnelen i Oslo retning Ryen ble stengt i begge retninger midt i rushtrafikken. Hendelsen skapte lange køer.
Politiet meldte om hendelsen like før klokke 16 torsdag ettermiddag.
En dieselbil sto i full fyr, og det var en periode spredningsfare til vegetasjonen i nærheten.
Svartdalstunnelen ble stengt i begge retninger, noe som førte til lange køer midt i ettermiddagstrafikken.
Brannvesenet fikk etter hvert kontroll på brannen. Ved 16.36-tiden ble venstre felt retning Ryen, samt retning sentrum, åpnet igjen for trafikk.
Det er ikke meldt om personskader, men bilføreren ble sjekket av ambulansepersonell på stedet.
Årsaken til bilbrannen er foreløpig ukjent.
Forsvarsministeren refser Forsvarsbygg – 200 millioner i nye overskridelser
14 nye tilfeller av sprengte rammeavtaler i Forsvarsbygg er avdekket. Forsvarsminister Tore O. Sandvik refser etaten for det han kaller «bevisst overtredelse».
Torsdag mottok kontrollkomiteen på Stortinget brev fra forsvarsministeren der han orienterte om at det er avdekket 14 nye overskridelser i Forsvarsbygg for minst 202 millioner kroner. Samtidig retter han ny og sterk kritikk mot forsvarsetaten, skriver DN.
I den første versjon av dagens DN-artikkel hadde avisen ikke tatt med en rammeavtale med overforbruk på 98 millioner kroner. Det beløpet hadde VG fått med seg i sin omtale av saken.
– Jeg ser svært alvorlig på Forsvarsbyggs gjentatte brudd på anskaffelsesregelverket og at det er blitt avdekket et nytt tilfelle av en bevisst overtredelse. Jeg ser også alvorlig på at de nye tilfellene virker å skyldes svakheter ved Forsvarsbyggs kontroll- og økonomistyring, skriver Sandvik (Ap) i brevet til Stortinget.
Hemmeligholdte overskridelser
Det var etter flere artikler i DN om hemmeligholdte overskridelser i Forsvaret, at Forsvarsdepartementet startet undersøkelser i de underliggende etatene.
Dette skjedde etter at Stortingets kontrollkomité krevde at forsvarsministeren skaffet seg full oversikt over de totale overskridelsene på rammeavtaler i Forsvaret.
Etter å ha snudd flere steiner, presenterte Sandvik sine svar til Stortinget i januar: Rammeavtaler var overskredet med over 436 millioner kroner i tre forsvarsetater – hvorav 320 millioner i Forsvarsbygg, Norges største offentlige eiendomsaktør.
Torsdag kom så de nye overskridelsene for dagen gjennom brevet fra forsvarsministeren til Stortinget.
– Endret omfang underveis
De fire rammeavtalene med overforbruk på 322 millioner kroner (eks. mva.) ble oppdaget i desember.
– Fellesnevneren for disse var at de endret omfang underveis i prosjektenes levetid. Vi bekrefter at vi har identifisert ytterligere 14 rammeavtaler som har en økonomisk forpliktelse som overstiger den kunngjorte verdien på den enkelte rammeavtalen, skriver fungerende kommunikasjonssjef Mirella Bodini i Forsvarsbygg i en epost til NTB.
Forsvarsbygg mener at de siste funnene er et resultat av det pågående arbeidet etaten har iverksatt internt for å sikre bedre styring og kontroll på rammeavtaleporteføljen.
Forsvarsbygg forvalter 13.000 bygg og anlegg på vegne av forsvarssektoren og har til enhver tid ca. 600 aktive rammeavtaler til en verdi på rundt 23 milliarder kroner.
– God styring og kontroll er helt grunnleggende for det samfunnsoppdraget vi ivaretar og for tilliten til vår etat. Derfor er det viktig for oss at alle forhold blir grundig og uavhengig gjennomgått. Vi skal lære av det som avdekkes, og gjøre nødvendige forbedringer, skriver Bodini.
Tyskland og Nederland oppretter Nato-kommandosenter i Baltikum
Tyskland og Nederland skal opprette et felles taktisk hovedkvarter i Baltikum i år for å lede styrker på Natos østlige flanke og bidra til å svekke Russland.
Under navnet 1GNC skal det tysk-nederlandske kommandosenteret «overta en kommandorolle på Natos østlige flanke, særlig i regionen Estland og Latvia», heter det i en uttalelse fra det tyske forsvarsdepartementet.
Kommandosentralen skal opprettes i løpet av de kommende månedene.
Kasakhstan enig med Russland om å bygge landets første atomkraftverk
Russland inngikk torsdag en avtale med Kasakhstan om å bygge det første atomkraftverket i Sentral-Asias største land.
Kostnaden for anlegget er beregnet til rundt 150 milliarder kroner.
Kasakhstan er verdens største produsent av uran og har tidligere vært utsatt for atomnedfall etter sovjetiske atomprøvesprengninger.
– Avtalen som ble undertegnet i dag om byggingen av Balklash-atomkraftverket, har en viktig funksjon, sier Kasakhstans president Kassym-Jomart Tokajev i et møte med Russlands president Vladimir Putin i hovedstaden Astana.
I april uttalte Kasakhstans atomenergibyrå at Russland vil gi landet lån på 85 prosent av kostnaden for atomkraftverket. Anlegget skal ha to reaktorer.
Landene har også signert en avtale om russisk eksportkreditt for å finansiere byggingen.
Kasakhstan med sine 20,5 millioner innbyggere planlegger å ha en atomkraftkapasitet på 2,4 gigawatt innen 2035.
Norske politibåter skapte trøbbel – nå er verftet konkurs
Svenske Marell Boats, som bygget flere norske politibåter rammet av omfattende problemer, er slått konkurs.
Konkursen kom 25. mai etter flere år med økonomiske vanskeligheter og store problemer rundt leveransene av patruljebåter til norsk politi. Nå arbeider bostyrer med å finne nye eiere som kan føre virksomheten videre, skriver Båtmagasinet.
Kontrakten det svenske verftet hadde med Politiets fellestjenester (PFT), omfattet seks patruljebåter til en samlet verdi på rundt 70 millioner kroner.
I 2023 skrev Politiforum at alle M12-ribbene som var tatt i bruk, hadde behov for feilretting eller reparasjon.
Alle båtene ble satt på land etter en omfattende inspeksjon utført av et sertifiseringsselskap. Rapporten avdekket en rekke alvorlige feil og mangler.
I fjor ble det klart at to av de seks svenskproduserte politibåtene ikke kom tilbake i tjeneste. Marell kjøpte båtene tilbake.
(©NTB)
SSB: Oljeinvesteringene øker mer enn antatt
Oljeselskapene regner nå med å investere 266 milliarder i rørtransport og olje- og gassutvinning i 2026. Anslaget er økt med 4,3 prosent siden forrige kvartal.
Økningen er på 11 milliarder kroner.
Det meste av økningen skyldes høyere planlagte investeringer i allerede pågående utbygginger, viser en statistikk fra Statistisk sentralbyrå.
– Dette er veldig viktige tall. Oljebransjen er fortsatt Norges viktigste næring og oljeaktiviteten har bidratt til god aktivitet inn i økonomien de siste årene, sier sjeføkonom Kyrre Knudsen i Sparebank 1 Sør-Norge.
I forrige undersøkelse ble det antydet en vekst på 0,6 prosent.
– Investeringene ser ut til å bli akkurat det samme som i fjor. De har blitt litt oppjustert fra forrige måling, sier Knudsen og legger til:
– Det skyldes to ting: Det har kommet inn to nye prosjekter. Det er også tendenser til at det blir høyere kostnader på det som allerede er i drift.
Investeringene i næringene rørtransport og utvinning av olje og gass blir i det oppdaterte anslaget for 2027 oppgitt til 207 milliarder kroner.
Dette er om lag 6 milliarder kroner mer enn i førstegangsanslaget fra forrige måling. Det økte anslaget drives i stor grad økte anslag innen feltutbygging og felt i drift.
– Mest sannsynlig blir det litt lavere aktivitet neste år, sier sjeføkonomen.
16 personer har søkt på sjefsstillingen i E-tjenesten
Flere kjente forsvarsnavn er blant de 16 som har søkt på stillingen som sjef for Etteretningstjenesten.
Blant søkerne er både sjef for Hæren, Lars Lervik, og sjef for Forsvarets operative hovedkvarter, Rune Andersen. Blant søkerne er også Ronny Kristoffersen, som har 31 år i Forsvaret bak seg, skriver Forsvarets forum.
Nåværende sjef viseadmiral Nils Andreas Stensønes skal gå av med pensjon i 2026 etter nesten seks år i stillingen
Forsvaret har for første gang åpnet for sivil etterretningssjef.
Det er tre kvinner og 13 menn som har søkt på stillingen. Sju av søkerne er unntatt offentligheten og er dermed ikke navngitt i søkerlisten.
Gasslekkasje i Halden er stanset – eksplosjonsfaren er over
Oppdatert kl. 10: Eksplosjonsfaren er over i Halden
Politiet opplyser at gasslekkasjen i Halden er stanset og at parkeringshus og kummer er luftet ut. Dermed kan sperringer avvikles og togtrafikken gjenopptas.
– Det er store konsentrasjoner av gass i parkeringshus og kummer i området som representerer eksplosjonsfare. Disse må luftes ut, meldte politiet tidligere torsdag.
Folk i området ble bedt om å holde seg inne og lukke vinduer og dører etter at 2 kubikkmeter propan har lekket ut i Halden. Østfoldbanen ble stengt.
Lekkasjen skjedde under fylling av en nedgravet tank ved en bolig i Kjellands gate i Halden. Et stort område ble sperret av, og politiets operasjonsleder Pål Bjelland opplyste at det er opprettet en sikkerhetssone på 300 meter.
Det ble tidlig meldt at gassen kan være eksplosiv og kan antennes av gnister. Beboere skal heller ikke starte eller kjøre biler eller motorsykler i det sperrede området.
Bane Nor vet ikke hvor lenge togtrafikken forbi Halden stasjon holder stengt som følge av lekkasjen.
– Du må regne med forsinkelser, og at noen tog kan bli innstilt. Bane Nor jobber med å rette feilen. Vi kommer med en ny oppdatering så snart vi vet mer, skrev Vy.
Klimarapport: 86 prosent sannsynlighet for ny global varmerekord innen 2030
Værfenomenet El Niño øker sannsynligheten for en ny global varmerekord allerede neste år, ifølge en ny klimarapport fra Verdens meteorologiorganisasjon (WMO).
I rapporten påpekes at samtlige av de elleve varmeste årene som noen gang er registrert på verdensbasis, har vært etter 2015. Og trenden ventes å fortsette.
Den forrige globale varmerekorden var i 2024. Forfatterne av rapporten anslår en sannsynlighet på hele 86 prosent for at denne rekorden brytes innen 2030.
En av grunnene er værfenomenet El Niño, som nå igjen trolig er på trappene. El Niño gir vanligvis en midlertidig oppvarming som kommer på toppen av den gradvise globale oppvarmingen.
Ifølge WMO ser det ut til at en ny El Niño kan utvikle seg i løpet av 2026.
– Det øker sannsynligheten for at neste år, 2027, blir det neste rekordåret, sier Leon Hermanson, som har ledet arbeidet med rapporten.
Her anslås også en 75 prosents sannsynlighet for at den globale snittemperaturen i perioden 2026 til 2030 vil være mer enn 1,5 grader høyere enn førindustrielt nivå.
Den nye rapporten er laget av det britiske meteorologiske instituttet Met Office i samarbeid med FN-organisasjonen WMO.