Rapport slakter nasjonalt reisekort – men MDG har fortsatt trua
Et månedskort for hele landet blir for dyrt og vil ikke føre til mindre trafikk, ifølge en ny utredning. MDG mener likevel at reisekortet er fullt mulig.
Jernbanedirektoratet har sammen med Statens vegvesen vurdert virkninger, kostnader og om det lar seg gjøre å innføre et nasjonalt månedskort for kollektivtransport. Mulig oppstart er i et forslag satt til 2027.
Flere forlokkende løsninger har blitt undersøkt: Nasjonalt månedskort til 499 kroner – med eller uten tog, eller ett til 999 kroner som kan brukes på alt.
– Målene oppnås ikke
Utredningen viser ikke overraskende at slike månedskort ville vært svært nyttig for brukerne. Likevel ville de ikke ført til at de transportpolitiske målene oppnås, særlig når det gjelder å få folk til å la bilen stå.
– Tiltakene innebærer i tillegg høye samfunnsøkonomiske kostnader, økt økonomisk risiko og betydelig kompleksitet i gjennomføringen, heter det i en pressemelding fra direktoratet.
De anbefaler derfor å videreføre dagens ordning – det vil si lokale apper og billettsystemer i ulike kollektivselskaper.
Alternativt forslag: Fortsett subsidier
Som et andrevalg anbefaler direktoratet å fortsette med statlig subsidiering av måneds- og årskort som ett av flere virkemidler.
Som kjent er prisen på månedskort rundt om i landet nettopp blitt kuttet ved hjelp av midlertidige tilskudd på 620 millioner kroner. Det er også satt av 1 milliard kroner til å styrke kollektivtilbudet.
En forutsetning er i så fall at ordningen blir langsiktig, slik at fylkeskommunene kan forholde seg til det når de planlegger.
MDG-optimisme
Utredningen av et nasjonalt månedskort ble tatt inn i avtalen om statsbudsjettet for 2026. Det var Miljøpartiet De Grønne som fikk gjennomslag for en av sine valgkampsaker. Forslaget går ut på at månedskortet skal gjelde på all kollektivtrafikk som fylkeskommunene har ansvaret for i dag – buss, båter, ferger og trikk/bybane. Det skal også gjelder på alle tog som ikke er driftet kommersielt.
Partileder Arild Hermstad i MDG ser ut til å trekke en helt annen konklusjon av utredningen enn Jernbanetilsynet. Han er glad for at et nasjonalt månedskort endelig er utredet.
– Dermed er ikke dette lenger en drøm, men et politisk valg. Innføringen er fullt mulig, og langt billigere og mer sosialt enn de siste drivstoffkuttene, sier han til NTB.
Høringsrunde
Han viser til positive erfaringer fra Tyskland.
– Det kuttet utslipp og biltrafikk, og det er underlig at ikke Jernbanedirektoratet legger mer vekt på den erfaringen. En lav og forutsigbar pris gir også mer frihet i hverdagen, ikke minst til dem med dårlig råd. Dette er gevinster som utredningen ikke tar hensyn til, den ser bare på flere reisende som et problem, sier Hermstad.
Han mener et nasjonalt månedskort må gå hånd i hånd med et styrket kollektivtilbud. Det er ikke Jernbanedirektoratet uenig i.
– For å få redusert biltrafikk tror vi det må flere virkemidler til: Økt tilbud og også å se pris i sammenheng med restriktive virkemidler for bil, sier jernbanedirektør Anne Iren Fagerbakke til NRK.
Dette har det ikke vært Jernbanedirektoratets mandat å utrede i denne omgang.
Utredningen er nå levert til Samferdselsdepartementet og sendes på en innspillsrunde til fylkeskommunene og togoperatørene.
Fristen for å gi innspill er 15. august.
Rudy Giuliani utskrevet fra intensivavdeling etter behandling for lungebetennelse
New Yorks tidligere ordfører Rudy Giuliani er overført fra intensivavdeling til ordinær sengepost etter behandling for lungebetennelse, opplyser en talsmann.
Giuliani ble innlagt på et sykehus i Florida i kritisk tilstand søndag. 81-åringen fikk påvist lungebetennelse.
Nå er han på bedringens vei og er utskrevet fra intensivavdelingen, men blir fortsatt værende på sykehuset, opplyste Giulianis talsmann Ted Goodman onsdag.
Giuliani var ordfører i New York i åtte år fra 1993 til 2001. Han fikk tilnavnet «Amerikas ordfører» for sitt lederskap under terrorangrepene 11. september 2001.
Fox News meldte tidligere denne uken, med henvisning til en talsperson, at Giuliani ble eksponert for støv da han dro til Ground Zero etter ødeleggelsene, og at han som følge av det pådro seg restriktiv lungesykdom.
Giuliani var en del av Donald Trumps advokatteam fra 2018 til og med valgkampen i 2020, da Trump tapte for Joe Biden. Giuliani representerte Trump i mange søksmål der han forsøkte å få gjort om valgresultatet. Han mistet advokatbevillingen i New York og i Washington D.C. i 2024.
Stor børsoppgang i Japan
Nikkei-indeksen steg mer enn 4 prosent da Tokyo-børsen åpnet torsdag.
Klokken 9.31 torsdag hadde Nikkei-indeksen steget 4,1 prosent.
Oppgangen kom etter at Wall Street onsdag avsluttet dagen med nye rekorder. Håp om en avtale mellom USA og Iran ligger bak optimismen.
I USA endte S&P 500-indeksen med en oppgang på 1,5 prosent, og teknologibørsen Nasdaq steg 2 prosent, begge med nye rekorder. Dow Jones steg 1,2 prosent.
Også i Europa var det kraftig oppgang onsdag. På Oslo Børs falt derimot hovedindeksen med 1,6 prosent etter oljeprisfallet.
Nord-Korea vil ikke slutte seg til atomvåpen-avtale
Nord-Korea vil ikke slutte seg til ikkespredningsavtalen (NPT), melder landets statlige nyhetsbyrå KCNA.
Nord-Korea er ikke bundet av noen ikkespredningsavtale om atomvåpen, melder KCNA, som siterer landets FN-ambassadør Kim Song.
Kim mener at USA og andre land «belaster atmosfæren» på den ellevte FN-konferansen om ikkespredningsavtalen (NPT) i New York, ved at de tar opp Nord-Koreas atomprogram på konferansen.
Nord-Koreas status som atommakt «endrer seg ikke basert på retoriske påstander eller ensidige ønsker fra andre», sier Kim.
Konferansen i FNs hovedkvarter begynte 27. april og varer til 22. mai.
Argentinske eksperter skal teste gnagere for hantavirus
Argentina sender eksperter som skal teste gnagere for hantavirus etter at to cruisepassasjerer er døde med påvist smitte av den såkalte Andes-varianten.
Et nederlandsk ektepar som var passasjerer om bord på cruiseskipet, hadde før cruiset startet besøkt Chile, Uruguay og Argentina. Paret døde etter å ha blitt smittet av Andes-varianten av hantaviruset, som kan spre seg fra menneske til menneske.
Denne varianten er ikke blitt påvist i den argentinske provinsen Tierra del Fuego, der Ushuaia ligger og hvor skipet hadde anløpt, siden 1996. Eksperter skal nå dra dit for å fange og teste gnagere for viruset, i områder knyttet til parets reiserute.
Det nederlandske paret kom til Argentina 27. november. Deretter dro de til Argentinas naboland Chile og Uruguay før de kom tilbake til Argentina 27. mars. De gikk om bord på cruiseskipet MV Hondius i Ushuaia 1. april.
Ektemannen døde på cruiseskipet 11. april. Liket ble fraktet i land på øya St. Helena, som var neste stopp på reisen. Kona hans følte seg ikke i form og gikk av på øya. Senere ble hun sendt til sykehus i Johannesburg i Sør-Afrika, der hun døde 25. april.
En tredje passasjer, en tysker, er også død. Liket er fortsatt om bord på skipet, som denne uken har ligget ankret opp utenfor Kapp Verde.
Tre personer, blant dem to ansatte og en tredje person som antas å være smittet, er blitt evakuert fra skipet og sendt til Nederland.
Spania har gitt cruiseskipet tillatelse til å seile til Tenerife. Ankomst til kanariøya skjer lørdag, og evakuering av passasjerene skal starte mandag.
Børsrekorder i USA etter Iran-optimisme
To av de store børsindeksene i USA stengte på rekordnivå onsdag kveld etter håp om Iran-løsning.
Den brede S&P 500-indeksen på New York-børsen steg 1,5 prosent til nytt toppnivå for andre dag på rad.
Også hovedindeksen på teknologibørsen Nasdaq steg 2 prosent og på ny rekord, også den for andre dag på rad.
Børsoppgangen kommer etter signaler om at Iran og USA nærmer seg enighet om et rammeverk for avslutning av krigen i Midtøsten. Utviklingen har også sendt ned oljeprisen onsdag, selv om en melding fra USAs president Donald Trump dempet forventningene noe, da han truet med nye angrep mot Iran om det ikke inngås en avtale.
Den industritunge Dow Jones-indeksen steg med 1,2 prosent. Også i Europa var det kraftig oppgang onsdag. På Oslo Børs falt derimot hovedindeksen med 1,6 prosent etter oljeprisfallet.
Macron har diskutert Hormuz-situasjonen med Irans president
Frankrikes president Emmanuel Macron har understreket behovet for å åpne Hormuzstredet i en telefonsamtale med Irans president Masoud Pezeshkian.
I tillegg ba Macron Pezeshkian om å vurdere den fransk-britiske planen om en operasjon for å sikre skipstrafikken gjennom stredet.
– Jeg har invitert den iranske presidenten til å utnytte denne muligheten, og jeg vil diskutere temaet med president Trump, skrev Macron på meldingstjenesten X onsdag.
I samtalen sa Pezeshkian at Iran har lav tillit til USA og begrunnet dette med at USA to ganger har angrepet Iran mens det har pågått forhandlinger mellom landene.
USA sier de har angrepet iransk tankskip i Omanbukta
Det amerikanske militæret sier de har ødelagt roret på et tankskip som forsøkte å bryte gjennom blokaden av iranske havner.
Skipet ble angrepet onsdag morgen av kampfly som tok av fra et amerikansk hangarskip, skriver U.S. Central Command i en uttalelse.
Tankskipet Hasna forsøkte å nå inn til en iransk havn, på tross av den pågående amerikanske blokaden av disse. Skipet skal ha blitt advart flere ganger.
– Da Hasnas mannskap ikke rettet seg etter gjentatte advarsler, satte amerikanske styrker tankskipets ror ut av spill, står det i uttalelsen.
Roret skal ha blitt beskutt fra et jagerfly som tok av fra hangarskipet USS Abraham Lincoln. Skipet skal ikke lenger være på vei mot Iran.
Iran: – Vurderer USAs forslag
Iranske myndigheter vurderer USAs forslag til fredsløsing, ifølge en talsmann for Irans utenriksdepartement.
Når vurderingsprosessen er over, vil Iran overbringe sitt syn til meklerlandet Pakistan, sier talsmann Esmaeil Baqaei til nyhetsbyrået Isna.
Mohammad Bagher Ghalibaf, som er Irans sjefforhandler og leder for landets nasjonalforsamling, mener USA forsøker å tvinge Iran til å overgi seg. USA bruker økonomisk press, mediemanipulering og blokaden av iranske havner i et forsøk på å nå sitt mål, sier Ghalibaf i en melding på Telegram.
USAs president Donald Trump mener Iran har et sterkt ønske om å inngå en avtale, noe han gjentok i Det hvite hus onsdag kveld norsk tid.
Her hevdet han også at Iran kommer til å gi fra seg anriket uran – som potensielt kan brukes til å utvikle atomvåpen.
– Vi kommer til å få det, sa Trump om det omstridte iranske uranet.
Et nytt amerikansk forslag til fredsløsning ble først omtalt onsdag av nyhetsnettstedet Axios, som siterte ikke navngitte kilder. Forslaget dreier seg angivelig om åpning av Hormuzstredet og en 30 dager lang periode der partene skal forhandle videre om Irans atomprogram og amerikanske sanksjoner.
Det iranske regimet har i alle år sagt at atomprogrammet kun har fredelige formål, men USA frykter at Iran i hemmelighet skal utvikle atomvåpen.
UD-statssekretær håper på Hormuz-løsning i løpet av et par dager
Det ser ut til at det kan bli en enighet mellom Iran og USA i løpet av noen dager, sier statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik (Ap) i Utenriksdepartementet.
Til NRK sier han at partene nærmer seg enighet om en rammeavtale som handler om gjenåpning av Hormuzstredet og en forlenging av våpenhvilen.
– Det ser ut til at man kan bli enige i løpet av et par dager. Det vil være et stort gjennombrudd, sier Kravik.
Kravik er onsdag i Oman, der han har hatt samtaler med landets utenriksminister, Badr bin Hamad Al Busaidi. Oman meklet mellom USA og Iran før USA og Israel gikk til krig mot Iran – og Pakistan overtok som mekler.
Både fra Oman og Pakistan har Kravik fått signaler om at partene nå står nær hverandre. I tillegg har han snakket med Irans viseutenriksminister.
– Det er en viss grunn til optimisme her nå, men det er fortsatt mye som kan gå galt, sier statssekretæren.
Han sier det planlegges å sette en tidsfrist for når partene skal komme fram til en enighet om Irans atomprogram.
Ifølge Kravik har norske myndigheter kontakt med alle involverte parter, men ingen framtredende rolle i forhandlingene mellom Iran og USA.
Fransk hangarskip forbereder seg på mulig Hormuz-operasjon
Det franske hangarskipet Charles de Gaulle posisjonerer seg for en mulig operasjon for å bidra til å få skipstrafikken gjennom Hormuzstredet i gang igjen.
Hangarskipet er på vei mot den sørlige delen av Rødehavet, opplyste det franske forsvarsdepartementet onsdag.
Formålet er å sende et signal om at Frankrike er forberedt på og i stand til å sikre Hormuzstredet, ifølge kontoret til president Emmanuel Macron.
Frankrike, Storbritannia og en rekke andre land har lagt planer om en operasjon for å sikre Hormuzstredet dersom trusselen mot skipstrafikken der avtar.
En artikkel fra nyhetsnettstedet Axios og uttalelser fra Pakistan har skapt håp om at det nå er bedre utsikter til en fredsavtale mellom Iran og USA.