Norsk rapport: Gamle atomprøvesprengninger vil drepe millioner
Tidligere atomprøvesprengninger i atmosfæren forårsaker millioner av ekstra dødsfall i verden, konkluderer en ny rapport fra Norsk Folkehjelp.
– Vi håper denne rapporten vil styrke viljen til å forhindre at atomvåpen noensinne blir testet eller brukt igjen. Det er avgjørende for å beskytte global folkehelse, sier generalsekretær Raymond Johansen.
Mellom 1945 og 2017 ble det gjennomført mer enn 2000 atomprøvesprengninger i 15 land, noen under bakken og andre i atmosfæren.
Prøvesprengninger fant sted i Algerie, Australia, Kina, Fransk Polynesia, India, Kasakhstan, Kiribati, Marshalløyene, Nord-Korea, Pakistan, Russland, Turkmenistan, Ukraina, USA og Usbekistan.
Kreft og misdannelser
I rapporten «Is it Safe? A Framework for Assessing and Addressing the Ongoing Humanitarian and Environmental Consequences of Nuclear Testing» dokumenterer Norsk Folkehjelp hvordan innbyggere i disse landene har økt forekomst av kreft, hjerte- og karsykdommer og medfødte misdannelser.
Noen områder er fortsatt ubeboelige flere tiår senere, og mange mennesker lider av traumer og bekymrer seg for hvilke mulige helseeffekter prøvesprengningene kan få for dem selv, barn og barnebarn.
Konsekvensene fra atomprøvesprengninger er også globale. Atmosfæriske tester mellom 1945 og 1980 spredte radioaktivt materiale over hele kloden.
Hver eneste innbygger på jorda er derfor fortsatt utsatt for et visst nivå av stråling fra disse gamle atomprøvesprengningene, konkluderer rapporten.
– Millioner vil dø
– Rapporten presenterer nye bevis på konsekvensene av atomprøvesprengninger og forsterker lenge etablerte funn som offentligheten fortsatt ikke helt ut forstår, sier Tilman Ruff.
Han er en av mer enn 20 ledende forskere og eksperter som har bidratt til rapporten.
– Det anslås at hundretusener av mennesker over hele verden alt har dødd av kreft og andre sykdommer som følge av tidligere atomprøvesprengninger, og mange flere forventes å dø i framtiden. Forskning viser at de atmosfæriske testene alene sannsynligvis vil forårsake minst 2 millioner ekstra kreftdødsfall over tid, og et lignende antall dødsfall fra hjerteattakk og hjerneslag, sier Ruff.
– Vår forskning viser at skaden forårsaket av atomprøvesprengninger er underestimert, underkommunisert og underadressert, sier professor Magdalena Stawkowski. Hun har bidratt til casestudier om Kasakhstan og Novaja Semlja i Russland.
Hemmelighold
Studien tar også for seg det som kalles en vedvarende kultur av hemmelighold blant landene som testet atomvåpen – USA, Russland, Storbritannia, Frankrike, India, Pakistan, Kina og Nord-Korea, og mest sannsynlig også Israel.
Regjeringene i disse landene har ifølge rapporten ofte bagatellisert eller skjult hvilke skader testene forårsaket, og berørte lokalsamfunn har ikke fått den støtten de trenger.
I Algerie vet myndighetene fortsatt ikke hvor Frankrike gravde ned radioaktivt avfall, inkludert plutonium, etter testene, går det fram av rapporten.
Det finnes heller ikke ett eneste internasjonalt organ som har i oppgave å bistå berørte stater med å håndtere de langsiktige konsekvensene av atomprøvesprengninger, konstateres det videre.
– Bærer hovedansvaret
– Atommaktene bærer hovedansvaret for skadene testene påførte. De må trappe opp innsatsen nå, vurdere behov, bistå ofre og rydde opp i miljøer, sier Johansen.
Verdenssamfunnet har altfor lenge lukket øynene for hvilke konsekvenser atomprøvesprengningene har hatt, mener han.
– Det er på høy tid med kollektiv handling. Vi har verktøyene, kunnskapen og ekspertisen – det som mangler er politisk vilje, sier Johansen.
Det hvite hus avviser britisk kritikk av Trumps Afghanistan-utspill
Det hvite hus avviser kritikken fra britenes statsminister Keir Starmer mot Donald Trumps uttalelse om at Nato-soldater holdt seg unna fronten i Afghanistan.
– President Trump har fullstendig rett. USA har gjort mer for Nato enn noe annet land i alliansen har gjort til sammen, sa Det hvite hus' pressetalskvinne Taylor Rogers i en uttalelse til det franske nyhetsbyrået AFP fredag.
Tidligere fredag tordnet Starmer mot Trump etter uttalelsen.
– Hadde det vært meg, ville jeg beklaget dette, sa Starmer.
– Jeg synes president Turmps uttalelser er fornærmende og beint fram frastøtende, og jeg er ikke overrasket over at de har forårsaket smerte hos dem som hadde kjære som ble såret eller drept, sa Starmer.
Det var torsdag at Trump uttalte at han ikke var sikker på om Nato ville støttet USA hvis de ble bedt om det.
– Vi har aldri trengt dem, og vi har aldri bedt dem om noe, sa Trump til Fox News.
– Du vet, de vil si at de sendte noen styrker til Afghanistan, eller hit og dit, og det gjorde de, men de holdt seg litt tilbake, litt unna frontlinjene, sa han.
Uttalelsen har vakt reaksjoner blant en rekke Nato-allierte, blant dem forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
USA ba Nato om hjelp til å bekjempe Taliban i Afghanistan etter 11. september-angrepene mot USA. Anmodningen utløste Natos artikkel 5, som går ut på at et angrep på én er et angrep på alle i alliansen.
Over 150.000 britiske soldater tjenestegjorde deretter i Afghanistan, og 457 av dem ble drept i kampene mot Taliban. Norge hadde 10.000 soldater i Afghanistan. Ti av dem ble drept.
Frp åpner for å skrote bøndenes klimaavtale
Fremskrittspartiet åpner for å reforhandle eller skrote hele jordbrukets klimaavtale med staten etter at Tine har stanset bruken av metanhemmeren Bovaer.
– Blir det krise og krig, er det ikke symbolske klimakutt som sørger for at vi overlever, sier Frps landbrukspolitiske talsperson Tor André Johnsen til Nationen.
Landbruket har gjennom en avtale med staten forpliktet seg til å kutte 5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter innen 2030. Metanhemmere i fôr har vært regnet som et sentralt virkemiddel for å nå målet. Når Tine nå har trukket Bovaer fra bruk, mener Johnsen at avtalen bør revurderes i sin helhet.
– Vi vil gjøre det vi kan for å unngå at landbruket påføres urimelige klimakrav som vil føre til økte kostnader for landbruket og dyrere mat for forbrukeren. Så første prioritet er å reforhandle eller droppe hele klimaavtalen, sier han.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Senterpartiet og KrF har tidligere tatt til orde for reforhandling.
Johnsen støtter også krav om å fjerne tilskuddsvilkåret om metanreduserende fôr fra 2027.
– Jeg har ikke møtt en eneste bonde som er positiv til dette, bortsett fra de som er tillitsvalgte i Bondelaget.
USA sier de har drept to personer i angrep mot narkobåt
Amerikanske styrker har angrepet en båt som USA mener fraktet narkotika øst i Stillehavet. To personer i båten ble drept og en overlevde, ifølge USA.
Båten fulgte en kjent smuglerrute for narkotika langs den østlige delen av Stillehavet. Angrepet skjedde fredag på ordre fra forsvarsminister Pete Hegseth, fremgår det av en uttalelse fra U.S. Southern Command (Southcom).
– To narkoterrorister ble drept og en overlevde angrepet, skriver Southcom i en uttalelse på X.
Southcom opplyser også at den amerikanske kystvakten ble varslet umiddelbart for å igangsette en søk- og redningsaksjon etter personen som overlevde.
Southcom holder oppsyn med et område som omfatter 31 land i Sør- og Mellom-Amerika samt Karibia.
Forsvarsministeren om Trumps Afghanistan-utspill: – Feil og uten respekt
Forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) reagerer sterkt på Donald Trumps utspill om Nato-styrkers innsats i Afghanistan.
– Alle falne, etterlatte og veteraner fortjener å bli omtalt med respekt. Det gjør ikke USAs president i dag, sier forsvarsministeren i en epost til NTB.
Han sier han har stor respekt for den innsatsen Nato-soldatene gjorde i Afghanistan, og at han forstår veldig godt at både de som tjenestegjorde og pårørende blir opprørte av disse uttalelsene.
– De er feil og de er uten respekt for en kollektive innsatsen som ble lagt ned.Han påpeker videre at Danmarks bidrag i Afghanistan var betydelig og at de led store tap, i tillegg til at ti norske soldater døde i Afghanistan.
– Nato-allierte sto i nesten 20 år i Afghanistan. Over 10.000 norske kvinner og menn har tjenestegjort i landet, understreker han.
Det var torsdag at Trump uttalte at han ikke var sikker på om Nato ville støttet USA hvis de ble bedt om det.
– Vi har aldri trengt dem, og vi har aldri bedt dem om noe, sa Trump til Fox News.
– Du vet, de vil si at de sendte noen styrker til Afghanistan, eller hit og dit, og det gjorde de, men de holdt seg litt tilbake, litt unna frontlinjene, sa han.
Uttalelsen har vakt reaksjoner blant en rekke Nato-allierte. Blant kritikerne er Storbritannias statsminister Keir Starmer og prins Harry.
Prins Harry ut mot Trumps Afghanistan-utspill: – Fortjener respekt
Prins Harry går ut mot USAs president Donald Trumps utspill om at Nato-soldater holdt seg unna fronten i Afghanistan.
– Det offeret som britiske soldater gjorde i Afghanistan burde bli snakket om på en sannferdig og respektfull måte, sier prins Harry i en uttalelse.
Prins Harry har selv tjenestegjort i Afghanistan.
Han peker på at den eneste gangen Nato har iverksatt artikkel 5 var i 2001.
– Det betydde at alle allierte nasjoner var forpliktet til å stå ved USAs side i Afghanistan i jakten på hvor felles sikkerhet. De allierte svarte på det kallet, heter det i uttalelsen fra prins Harry.
– Jeg mistet venner der
– Jeg tjenestegjorde der. Jeg fikk venner for livet der. Og jeg mistet venner der. Storbritannia alene mistet 457 personer. Tusenvis av liv ble endret for alltid. Mødre og fedre begravde sine sønner og døtre. Barn ble stående uten en forelder. Familiene måtte gå videre med tapet, sier Harry videre i uttalelsen.
– De ofrene fortjener å bli omtalt på en sannferdig og respektfull måte, mens vi alle fortsetter å stå samlet og være lojale for å forsvare diplomatiet og fred.
Underdrev Nato-innsats
Det var torsdag at Trump uttalte at han ikke var sikker på om Nato ville støttet USA hvis de ble bedt om det.
– Vi har aldri trengt dem, og vi har aldri bedt dem om noe, sa Trump til Fox News.
– Du vet, de vil si at de sendte noen styrker til Afghanistan, eller hit og dit, og det gjorde de, men de holdt seg litt tilbake, litt unna frontlinjene, sa han.
Statsministeren reagerer
Uttalelsen har satt sinnene i kok i blant annet Storbritannia, hvor selv statsminister Keir Starmer har gått kraftig ut mot Trump.
– Hadde det vært meg, ville jeg beklaget dette, sier Starmer.
– Jeg synes president Trumps uttalelser er fornærmende og beint fram frastøtende, og jeg er ikke overrasket over at de har forårsaket smerte hos dem som hadde kjære som ble såret eller drept, sier Starmer.
– Tell fuglene i hagen i helgen
Ved å telle fuglene i hagen i helgen, håper Birdlife Norge på å få bedre kunnskap om bestanden av fugler i Vinter-Norge.
For 19. år på rad arrangeres Hagefugltellingen, en av landets største dugnader for naturmangfold. Ved å telle fuglene som besøker fuglebrettet og fôringsplassen, kan vanlige mennesker hjelpe forskere med å forstå hvordan en rekke bestander av hagefulger utvikler seg.
– Mange arter lever helt på grensa når de overvintrer i Norge, og har derfor stor glede og nytte av godbiter som legges ut i hagene. Generelt er det flere fugler i hagene våre når det er kaldt, enn når plussgradene råder, skriver Birdlife Norge i en pressemelding fredag.
Den årlige tellingen har vist at en rekke arter har økt sin vinterutbredelse. Dette gjelder blant annet spettmeis, kjerbiter, pilfink og stillits. Andre arter som grønnfink og gulspurv og flere meiseslag er i tilbakegang. Det samme gjelder også for den velkjente gråspurven som er i tilbakegang i Norge.
– Hagefugltellingen kan vise til regionale nedganger og den er oppført som nær truet på den norske rødlisten, skriver Birdlife om gråspurven.
Starmer tordner mot Trumps Afghanistan-utspill – vil ha beklagelse
Storbritannias statsminister Keir Starmer sier den amerikanske presidentens uttalelse om at Nato-soldater holdt seg unna fronten i Afghanistan, er «frastøtende».
– Hadde det vært meg, ville jeg beklaget dette, sier Starmer.
Han er ikke nådig i kritikken av president Donald Trumps uttalelser om at USAs Nato-allierte sendte noen styrker til Afghanistan som «holdt seg litt tilbake, litt unna frontlinjene».
– Jeg synes president Turmps uttalelser er fornærmende og beint fram frastøtende, og jeg er ikke overrasket over at de har forårsaket smerte hos dem som hadde kjære som ble såret eller drept, sier Starmer.
Det var torsdag at Trump uttalte at han ikke var sikker på om Nato ville støttet USA hvis de ble bedt om det.
– Vi har aldri trengt dem, og vi har aldri bedt dem om noe, sa Trump til Fox News.
– Du vet, de vil si at de sendte noen styrker til Afghanistan, eller hit og dit, og det gjorde de, men de holdt seg litt tilbake, litt unna frontlinjene, sa han.
Over 150.000 britiske soldater tjenestegjorde i Afghanistan, og 457 ble drept i kampen mot Taliban etter at Nato støttet USA etter terrorangrepet i New York i 2001.
Også en rekke andre britiske politikere har reagert kraftig på uttalelsene.
Mann omkom i trefellingsulykke i Kvinesdal
En mann i 60-årene er bekreftet omkommet etter en ulykke i forbindelse med trefelling i Kvinesdal.
Nødetatene rykket ut til ulykken fredag ettermiddag, opplyser operasjonsleder Tom Einar Gausdal i politiloggen.
– En mann i 60-årene mistet dessverre livet i forbindelse med trefelling på egen eiendom. Avdøde har kommet i klem under ett større tre, skriver operasjonslederen fredag ettermiddag.
Mannen ble funnet av andre skogsarbeidere som drev skogsarbeid på en annen eiendom like i nærheten og som fikk varslet nødetatene.
– Det ble startet HLR, men livet sto dessverre ikke til å redde. Hendelsen fremstår som en tragisk ulykke, skriver Gausdal.
Pårørende er varslet.
Dansk radio: Danske soldater hadde ordre om å gjøre klar til kamp på Grønland
Danske soldater ble i forrige uke sendt til Grønland med skarp ammunisjon og ordre om å gjøre klar til kamp om de ble angrepet, skriver Danmarks Radio DR.
Danske DR baserer sitt oppslag på svenske SVT, som også skriver at Sverige ble bedt om hjelp om det, mot formodning, skulle komme til kamp.
Militæroperasjonen som beredskapsordren dreier seg om, er fortsatt i gang på Grønland med soldater også fra en rekke andre europeiske land.
Siden onsdag i forrige uke er det kontinuerlig fraktet soldater og våpen til Grønland med både militære og sivile fly.
Opprinnelig var militærøvelsen planlagt i flere faser utover året, men etter Donald Trumps trusler ble den brått framskyndet med mer personell som ble sendt raskt av gårde. Soldatene ble også utstyrt med skarp ammunisjon.
Anmodningen til Sverige kom i forrige uke, og på svært kort varsel besluttet den svenske forsvarsledelsen å delta i operasjonen med en håndfull offiserer.
DR Nyheder har forelagt opplysningene for Forsvarsministeriet, men de avslår å kommentere «påstander om innholdet av eventuelle fortrolige dokumenter».
Det var først sist onsdag at Trump gjorde helomvending og sa han ikke ville bruke makt mot Grønland.
Men selv om verken regjeringen eller opposisjonen fant det sannsynlig at USA ville angripe Grønland militært, hadde både de og det danske forsvaret forberedt seg på verst tenkelige scenario.
DR erfarer at det også var utbredt politisk vilje, både blant røde og blå partier, til å ta opp kampen hvis det kom til et amerikansk angrep.
Elvia betalte ut 95 millioner for mye i strømstøtte til studentboliger
Elvia har feilaktig betalt ut rundt 95 millioner kroner for mye i strømstøtte til studentsamskipnader og studentboliger siden 2021, skriver EnergiWatch.
Nå ber nettselskapet Elvia Reguleringsmyndigheten for energi (RME) om å slippe å kreve studentene den feilutbetalte støtten tilbake.
– Årsaken til det inntrufne skyldes en feiltolkning av forskriften fra vår side, skriver Elvia til RME i et brev i november, ifølge EnergiWatch.
Ni studentsamskipnader er rammet av feilen, blant dem Studentsamskipnadene i Oslo, Innlandet, Ås, og Østfold. Også Blindern Studenterhjem, Stiftelsen Studiehjem for Unge Piker, og Anker Studentboliger er rammet.
Feiltolket reglene
Under ordningen for boligselskaper mottok de ni kundene rundt 121 millioner kroner i strømstøtte fra desember 2021 til desember 2025. Etter regelverket for husholdninger skulle støtten ifølge RME vært på rundt 26 millioner kroner.
Elvia har tolket reglene slik at studentsamskipnader og studenthybler har vært omfattet av strømstøtteordningen for boligselskap. Men RME har fastslått at studentsamskipnader ikke har rett på verken strømstønad eller norgespris.
Fra 1. desember 2025 får studentsamskipnader og studentboliger støtte gjennom husholdningsordningen, med et tak på 5000 kWh per måned uavhengig av hvor mange hybler som er tilknyttet målepunktet.
– Studentboliger bør inkluderes
Leder av Norsk Studentorganisasjon (NSO), Sigve Næss Rotvold mener nettselskapet må ta den feilaktige utbetalingen på egen kappe, og ikke belaste studentsamskipnadene og studentene i Norge.
– Vi mener at regjeringen og energiminister Terje Aasland må sørge for at studentboliger over hele landet får tilgang til strømstøtte og mulighet til å inkluderes i norgespris-ordningen, skriver NSO-lederen i en epost til NTB.