Regjeringen deler ut 57 olje- og gasslisenser – utsetter 26. konsesjonsrunde
19 ulike selskaper får 57 ulike letetillatelser for olje og gass i konsesjonsrunden TFO 2025. Samtidig foreslås det å utvide TFO-området.
– Norge er Europas viktigste energileverandør, men om få år vil produksjonen begynne å falle. Derfor trenger vi nye prosjekter som kan bremse fallet og gi mest mulig produksjon, sier energiminister Terje Aasland i en pressemelding.
Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) er den årlige konsesjonsrunden for de mest kjente leteområdene på norsk kontinentalsokkel som ikke allerede er konsesjonsbelagt. TFO omfatter nå størstedelen av de tilgjengelige leteområdene.
Av de 57 tillatelsene som nå deles ut, ligger 31 i Nordsjøen, 21 i Norskehavet og fem i Barentshavet.
– Det er et betydelig bidrag for å sikre aktivitet i olje- og gassnæringa, og den aktiviteten er viktig for arbeidsplasser, verdiskaping og Europas energisikkerhet, sier Aasland.
MDG: En enorm klimatragedie
Flere partier på venstresiden reagerer med skuffelse.
– Verden står i brann, og klimakrisen herjer med oss. Regjeringens svar er å la oljeselskapene lete etter mer fossil energi. Det er dypt uansvarlig, sier SVs miljøpolitiske talsperson Lars Haltbrekken i en kommentar.
– Hovedårsaken til klimakrisen er og forblir olje, kull og gass. Verden har allerede funnet mer olje og gass enn vi kan brenne om vi skal nå klimamålene. Å tildele 57 nye oljelisenser er en enorm klimatragedie, sier Frøya Sjursæther (MDG).
Rødt-nestleder Sofie Marhaug mener det er uansvarlig av regjeringen å flytte grensene for oljeproduksjon lenger nord.
– Disse områdene er blant Norges mest sårbare og verdifulle natur- og økosystemer, med unike arter og klimafunksjoner. Vi vet at oljeutvinning i Arktis øker risikoen for alvorlige utslipp og svekker Norges troverdighet i klimakampen. Dette er helt feil vei å gå, og Norge må verne disse områdene sterke enn noen gang, sier hun.
Frp: For mye tom prat
Fremskrittspartiet mener imidlertid at regjeringen må gjøre mer for oljenæringen.
– Det er for mye tomprat og for lite handling. Norge har store områder som er lukket for oljeselskaper og hvor Sokkeldirektoratet peker på at det er store ressurser, sier stortingsrepresentant Kristoffer Sivertsen (Frp).
– Fremskrittspartiet mener det haster med å åpne flere letearealer for å gjøre det vi kan for å snu fallet i produksjonen og gjøre sokkelen attraktiv for flere selskaper.
Utsetter 26. konsesjonsrunde
Stortinget vedtok i fjor at det også skal lyses ut helt nye, umodne områder gjennom 26. ordinære konsesjonsrunde. Planen var å lyse ut runden i starten av 2026, men det blir det ingenting av i år, sier energidepartementet.
– Som følge av petroleumsfaglige vurderinger omfatter den foreslåtte utlysingen arealer som selskapene har nominert til 26. konsesjonsrunde. Det blir derfor ikke gjennomført en 26. konsesjonsrunde i 2026, heter det i pressemeldingen.
Interesseorganisasjonen Offshore Norge, som representerer mer enn 100 bedrifter knyttet til norsk sokkel, mener det er viktig å få gjennomført den 26. konsesjonsrunden.
– Det er viktig at regjeringen kommer med 26. runde, og vi har forventninger om at den vil inneholde attraktivt areal. Skal vi klare å redusere fallet i produksjon som vil komme, er det helt avgjørende at det gjøres tilgjengelig attraktivt areal i årene fremover, sier administrerende direktør Hildegunn T. Blindheim.
Vil utvide TFO-området
Samtidig foreslår energidepartementet å legge til 70 nye blokker i TFO-området. Det er snakk om 22 blokker og deler av blokker i Nordsjøen, 10 i Norskehavet og 38 i Barentshavet.
– Å gi selskapene tilgang til nytt og attraktivt areal årlig er en bærebjelke i regjeringens politikk for å videreutvikle næringen. Dette legger til rette for nye funn og sikrer framtidig produksjon og verdiskaping. Produksjon som er viktig for energisikkerheten i Europa, sier Aasland.
Forskere med nye funn om ukjent hundesykdom
Forskere ved Veterinærinstituttet og NMBU mener de har funnet ut hva som gjorde en bakterie så farlig da over 40 hunder døde høsten 2019.
Det melder VG.
Høsten 2019 ble hundeeiere over hele Norge redde da over 40 hunder døde og flere ble alvorlig syke. Fellesnevneren var at de kom inn til dyrlege med akutt blodig diaré.
Bakterien Providencia alcalifaciens ble tidlig pekt ut som mistenkt, men forskerne visste ikke hvorfor akkurat denne bakterien plutselig ble så farlig.
– Vi påviste derimot bakterien i liten grad utenom høstsesongen, sier laboratorieleder Bjarne Bergsjø ved Veterinærinstituttet til VG.
Ved å analysere DNA-et til 273 bakterieprøver fra Norge og sammenligne med internasjonale prøver, fant forskerne svaret. Bakteriene delte seg i to genetiske grupper, og gruppe A var overrepresentert hos syke hunder.
– Flere undergrupper skilte seg ut ved å ha plasmider som lignet hverandre, sier stipendiat Eiril Moen Soltvedt ved NMBU.
Hun forklarer at plasmider er som en «nedlastbar verktøykasse» som gjør bakteriene ekstra aggressive. Disse genene gir bakterien evnen til å bryte ned tarmens slimlag og dempe immunforsvarets respons.
– Det tyder på at disse farlige variantene ikke har evolvert sakte, men heller «lastet ned» egenskapene som gjør dem farlige, sier Soltvedt.
Forskerne fant at de farligste bakterievariantene dukker opp hver høst i Norge. Funnene er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Microbial Genomics.
USA sier de har rammet nesten 2000 mål i Iran og ødelagt 17 skip
Det amerikanske militæret har ødelagt 17 iranske skip og rammet nesten 2000 mål i Iran, sier lederen for USAs midtøstenkommando.
– I dag er det ikke et eneste iransk skip i fart i Persiabukta, Hormuzstredet eller Omanbukta, sier admiral Brad Cooper, som leder midtøstenkommandoen Centcom, i en video delt på X.
Han sier angrepene det første døgnet var dobbelt så omfattende som i innledningen av krigen mot Irak i 2003.
– Og vi fortsetter med døgnkontinuerlige angrep i Iran, legger Cooper til.
Admiralen sier også at Iran har avfyrt over 500 ballistiske raketter og over 2000 droner i gjengjeldelsesangrep siden krigsutbruddet i helgen.
Ekspresident Ahmadinejad fortsatt i live, ifølge iransk eksilkringkaster
Mens statlige iranske medier har meldt at tidligere president Mahmoud Ahmadinejad ble drept i helgens angrep, sier eksilkringkasteren Iran International at han fortsatt lever.
Den London-baserte nyhetskanalen skriver at Ahmadinejad har overlevd et attentat og er ført til et sikkert sted. Ekspresidenten er ikke skadet, ifølge det Iran International omtaler som velinformerte kildene.
Kanalen kommer ikke med noen detaljer om attentatet Ahmadinejad skal ha vært utsatt for.
I forbindelse med Israel og USAs angrep på Iran i helgen, meldte enkelte statlige medier at Ahmadinejad var drept, mens andre opplyste at de ikke kunne bekrefte at han var død.
Tre kinesiske generaler tvunget til å gå av
Tre kinesiske generaler er tvunget til å trekke seg, bare dager etter at ni militære tjenestemenn fikk sparken, melder BBC.
Utrenskningen skjer kort tid før Kinas folkekongress og det rådgivende organet CPPCC samles for å fatte beslutninger om landets lover og politiske retningslinjer.
Både folkekongressen og CPPCC har i løpet av de siste ukene stemt bort en rekke medlemmer. Forrige ukes runde omfattet blant annet Liu Shaoyun, sjefen for Kinas militære domstol.
Under president Xi Jinpings tid ved makten har sentralmyndighetene satt i verk en vidtrekkende kampanje mot korrupsjon i statsapparatet.
I januar ble Zhang Youxia pågrepet for å ha lekket informasjon om Kinas atomvåpen til USA. Han er en av to viseformenn for den mektige sentrale militærkommisjonen, et organ som styrer hele forsvaret i Kina.
Droneangrep førte til brann nær USAs konsulat i Dubai
Et iransk droneangrep førte til brann ved det amerikanske konsulatet i Dubai tirsdag kveld. Ingen personer ble skadet.
Beboere i nærheten meldte at de hadde hørt et kraftig smell før det ble observert flammer ved bygningen.
Både De forente arabiske emirater og andre Gulf-stater har blitt angrepet etter at USA og Israel satte i verk omfattende angrep på Iran tidlig lørdag.
Angrepet i Dubai skjedde etter at to droner tidligere tirsdag utløste en begrenset brann ved USAs ambassade i Saudi-Arabias hovedstad Riyadh. Mandag ble ambassaden i Kuwait by rammet av et droneangrep.
Brann i låve med propanflasker – sikkerhetssone ble opprettet
Det brenner i en låve i Tjøme i Vestfold der det er lagret propanflasker og bensin. En sikkerhetssone på 100 meter ble opprettet, men er nå opphevet.
Det var i 21-tiden at politiet fikk melding om at det brant i en låve på Tjøme i Færder kommune i Vestfold.
– På grunn av oppbevaring av gass og drivstoff på låven som brenner, samt mye røyk er det satt en sikkerhetssone på 100 meter i alle retninger fra adressen, opplyste operasjonsleder Inge Omli Landsrød. Det er mye røyk fra brannen, og naboer ble anbefalt å lukke vinduer og ventiler.
En drøy time senere opplyser Landsrød at brannvesenet har kontroll på brannen og at sikkerhetssonen er opphevet. Men det vil ta tid å få fullstendig slukking.
Ingen er skadet, og årsaken til brannen er foreløpig ikke kjent.
USA vurderer å gi tankskip militær beskyttelse i Hormuzstredet
Trump-administrasjonen vurderer å gi tankskip i det viktige Hormuzstredet militær beskyttelse, skriver avisen Politico.
Tirsdag sier også president Donald Trump at dersom det blir nødvendig, vil den amerikanske marinen begynne å eskortere tankskip gjennom Hormuzstredet.
– Så raskt som mulig. Uansett hva som skjer, vil USA sikre FRI FLYT av ENERGI til VERDEN, skriver Trump på Truth Social tirsdag kveld.
Trump har nå beordret USAs byrå for utviklingsfinansiering å tilby forsikring og garantier for den økonomiske sikkerheten til all maritim handel, inkludert tankskip som seiler gjennom Gulf-regionen, skriver Trump.
Iran forsøker å ramme skipstrafikken utenfor landet og erklærte mandag at Hormuzstredet var stengt. Revolusjonsgarden lovte å sette alle skip som passerer, i brann. Til vanlig passerer en femdel av verdens oljeeksport stredet og ut i Indiahavet.
USAs hovedkommando for Midtøsten avviste imidlertid at skipstrafikken stanses og fastslo at farvannet er åpent. Data som Sky News har analysert, viser imidlertid at en rekke skip ikke tar risikoen og avventer situasjonen. Dermed ligger en rekke tankskip og venter på begge sider av stredet.
Frankrike sender hangarskip til Middelhavet
Frankrike sender hangarskipet Charles de Gaulle til Middelhavet sammen med dets luftressurser og fregatteskorte, sier president Emmanuel Macron.
– I møte med den ustabile situasjonen og usikkerheten de neste dagene har jeg beordret hangarskipet Charles de Gaulle, dets luftressurser og dets fregatteskorte til å seile ut i Middelhavet, sa Macron i en tale til nasjonen tirsdag kveld.
Beslutningen kommer etter et droneangrep på en britisk base på Kypros. Atomdrevne Charles de Gaulle seiler fra Østersjøen til Middelhavet for å beskytte alliertes militære ressurser under den pågående krigen i Midtøsten.
Flere fly og fregatten Languedoc vil ankomme Kypros allerede tirsdag kveld, sa Macron.
Storbritannias statsminister Keir Starmer sa tidligere tirsdag at han sender helikoptre som kan bekjempe droner, til Kypros. Også det britiske krigsskipet HMS Dragon blir utplassert i regionen.
Macron åpnet talen med å fastslå at krigen i Iran har spredd seg til hele regionen, og at det får store konsekvenser for freden. Han fortsatte med å si at Frankrike ikke kan godkjenne USA og Israels militære handlinger.
Pentagon sier Irans leder ble drept i israelsk angrep
Irans øverste leder ayatolla Ali Khamenei ble drept i et israelsk angrep, sier det amerikanske forsvarsdepartementets politiske sjef.
I en forklaring for Senatets forsvarskomité sa Elbridge Colby at angrepet som tok livet av Khamenei og flere andre høytstående iranske ledere, ikke var del av den amerikanske militæroperasjonen.
– Dette er israelske operasjoner, sa Colby og avviste spørsmål fra lovgivere om regimeskifte var et mål for USAs handlinger.
Colbys tilbakeholdne tone står i kontrast til president Donald Trumps, som har beskrevet krigen i vidtrekkende og triumferende vendinger siden angrepene startet tidlig lørdag.
– Målene for den militære kampanjen er fokusert på å håndtere den islamske republikkens evne til å bruke militær makt mot oss, våre baser, våre styrker og så videre, samt våre allierte og partnere i regionen og utover, sa han.
Colby beskriver Irans missilkapasitet som ett av hovedmålene og sa at denne har vokst betydelig. I tillegg kommer landets evne til å produsere slike våpen, samt deler av den iranske marinen.
Disse målene er «avgrensede og rimelige mål», hevdet han.
Mens Trump oppfordret Irans befolkning til å benytte det han kalte en «enestående mulighet» til å styrte regjeringen, fastholdt Colby at USAs militæroperasjon i hovedsak handler om å svekke Irans militære evne og ikke eksplisitt om regimeskifte.
Israel sier de har drept Quds-leder
Den israelske hæren (IDF) sier den militære lederen for den iranske paramilitære elitestyrken Quds i Libanon, Daoud Ali Zadeh, er drept i et angrep mot Teheran.
Mandag sa IDF at de hadde angrepet mer enn ti hovedkvarterer som tilhører det iranske etterretningsdepartementet, regimets viktigste etterretningsorgan.
IDF har også angrepet flere hovedkvarterer tilhørende elitestyrken Quds som er Revolusjonsgardens utenlandsstyrke.