TU Live

Følg nyhetsbildet

11:51

Ekspertene venter lønnsvekst på 2,6 prosent

Økonomiekspertene venter en lønnsvekst på 2,6 prosent. Husholdningene er mer forsiktige, og tror lønningene vil stige med 1,8 prosent, ifølge Norges Bank.

Folk flest fikk svekket kjøpekraft i året som gikk. I en rapport fra Teknisk beregningsutvalg kommer det fram at reallønnen samlet sett falt med 1,2 prosent etter skatt i året som gikk. Lønningene økte 1,7 prosent, mens prisene steg 3,6 prosent.

Husholdningene venter en lønns- og pensjonsutvikling fram til februar 2018 på 1,8 prosent. Det er en nedgang på 0,2 prosentpoeng fra forrige kvartal. Det siste året har husholdningene opplevd at lønn og pensjon har økt med 1,9 prosent.

Prisstigning

Økonomiekspertene venter på sin side at årslønnsveksten for 2017 vil være 2,6 prosent, det samme gjør partene i arbeidslivet, mens næringslivslederne venter lønnsvekst i egen bedrift på 2,4 prosent.

Tallene kommer fra Norges Banks forventningsundersøkelse for første kvartal i 2017. Undersøkelsen er utført av Epinion.

Økonomiekspertene forventer at prisstigningen på varer og tjenester om 12 måneder er på 2,3 prosent. Det er en nedgang på 0,3 prosentpoeng fra forrige kvartal. Næringslivslederne tror prisene vil stige 2,8 prosent, en nedgang på 0,2 prosentpoeng, mens husholdningene forventer en prisstigning på 2,7 prosent, en nedgang på 0,2 prosentpoeng.

Lønnsomhet

32 prosent av næringslivslederne venter at lønnsomheten skal bedre seg i løpet av de neste 12 månedene, en økning på 3,7 prosentpoeng fra forrige kvartal. I løpet av de siste 12 månedene oppgir 38,8 prosent av næringslivslederne at de har hatt en bedring i lønnsomheten til bedriften sin.

32,8 prosent av næringslivslederne tror de vil ha flere ansatte om 12 måneder, mens 23,2 prosent regner med å ha færre.21,7 prosent venter at lønnsomheten kommer til å svekke seg det neste året.

46 prosent av husholdningene venter at nivået på innskudds- og lånerenter kommer til å øke i løpet av det neste året. 42,9 prosent venter at rentene forblir uendret.

(NTB)

 

Ina Andersen
11:49

Nedgangen i investeringene i industrien mindre enn ventet

Investeringsnedgangen i norsk industri er i ferd med å flate ut. Bedriftene anslår en høyere investeringstakt i første kvartal i år enn i fjor, ifølge SSB.

Virksomhetene anslår høyere samlede investeringer for 2017 innenfor olje og gass, industri, bergverksdrift og kraftforsyning enn i forrige kvartal, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Målt i løpende verdi anslås de samlede investeringene for 2017 nå til 205 milliarder kroner, som er 4,1 prosent høyere enn anslaget gitt i forrige kvartal.

Investeringene går fortsatt nedover, men nedgangen som nå antydes er klart mindre enn i de forrige undersøkelse, da det ble indikert en samlet nedgang på 18,2 prosent. Anslagene for 2017 ligger nå på en nedgang på rundt 13 prosent.

Den ventede nedgangen i 2017 skyldes hovedsakelig krisen innen olje- og gassvirksomheten, mens investeringene innen øvrig industri, spesielt innen kraftforsyning, øker vesentlig.

– SSB sitt nye anslag er i tråd med hva Norsk olje og gass har pekt på tidligere. Fallet i investeringer er i ferd med å flate ut. Selskapenes arbeid med kostnadsreduksjoner er en viktig årsak til lavere investeringstall, sier Timmy Hansen, direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Norsk olje og gass, interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen for selskaper i oljebransjen.

(NTB)

 

Ina Andersen
11:48

Tide Carrier slepes mot Gismarvik

Kystverket melder at den statlige aksjonen knyttet til lasteskipet Tide Carrier er avsluttet. Kystverkets vaktlag følger slepet mot Gismarkvik.

Lasteskipet, som fikk motorstopp utenfor kysten av Klepp i Rogaland onsdag, har vært sikret over natten av to ankre og to slepebåter for å hindre at det driver nærmere land. Torsdag morgen i 6-tiden startet slepeselskapet Buksér og Berging arbeidet med å løsne ankrene. Kvart over 7 startet slepet.

– Vaktlaget monitorerer og følger slepet videre. Øvrige mobiliserte ressurser fra Kystverkets side blir nå demobilisert fortløpende, heter det i Kystverkets oppdatering.

Tide Carrier er bygget i 1989 og registrert i den afrikanske øystaten Komorene. Skipet er 232 meter langt og er på 40.796 tonn dødvekt. Det var på vei til Høylandsbygd da Redningssentralen fikk beskjed om problemer klokka 10.48 onsdag. Bergingsarbeidet måtte utsettes til torsdag morgen på grunn av sterk vind.

(NTB)

 

Ina Andersen
11:45

Oslo Børs opp etter Telenor-salg

Nyheten om at Telenor selger seg ut i India, mottas positivt på børsen. Rett etter åpning er hovedindeksen opp med 0,10 prosent til 695,28 poeng.

 

Telenor-aksjen stiger med 2,78 prosent og er morgenens mest omsatte aksje med Statoil hakk i hæl. Aksjen stiger etter at Telenor natt til torsdag meldte at selskapet trekker seg ut av sin virksomhet i India og gir den til landets største mobiloperatør, Airtel.

Blant de større selskapene går Statoil opp med 0,1 prosent, mens de øvrige går tilbake. Norsk Hydro faller med 1,3 prosent, Orkla med 0,4 og Yara med 0,3. DNB faller med marginale 0,1 prosent.

Blant de øvrige aksjene på hovedindeksen går Seadrill fram med 1,8 prosent, mens SalMar og Lerøy faller med henholdsvis 1,5 og 1,3 prosent.

De europeiske aksjeindeksene starter dagen varierende. FTSE 100 i London faller med 0,1 prosent, mens CAC 40 i Paris og DAX 30 i Frankfurt går fram med henholdsvis 0,3 og 0,1 prosent.

Også oljeprisen stiger. Et fat nordsjøolje omsettes for 56,42 dollar og et fat amerikansk lettolje for 54,17 dollar.

(NTB)

 

Ina Andersen
07:17

80 prosent flere bekymringsmeldinger i olja i 2016

I fjor fikk Petroleumstilsynet 36 bekymringsmeldinger om helse og sikkerhet. I 2015 var det 20. Den positive sikkerhetstrenden i bransjen har snudd.

Ifølge tall Stavanger Aftenblad har innhentet ble det fram til 2014 færre og færre bekymringsmeldinger om helse og sikkerhet i oljebransjen. Men fra 12 meldinger i 2014, via 20 i 2015 ble det i 2016 sendt inn 36 bekymringsmeldinger. Trenden ser ut til å ha snudd etter det enorme oljeprisfallet og kostnadskuttene de siste to årene.

– Vi har ikke hatt så mange bekymringsmeldinger før, sier pressekontakt Eilieen Brundtland i Petroleumstilsynet (Ptil).

Meldingene er ikke bare flere, men også mer omfattende enn før.

– Vi ser at det også rapporteres mer om forhold som går på storulykke, mens en tidligere gjerne varslet om arbeidstid, sier hun.

Torsdag oppsummerer Ptil sikkerhetsåret 2016 på et arrangement kalt "Trenden skal snus". De vil der vurdere utfordringene i virksomheten på kort og mellomlang sikt.

(©NTB)

Jannicke Nilsen
07:16

Slutt for Telenor i India

Telenor kvitter seg med sin virksomhet i India og gir den til landets største mobiloperatør, Airtel. Ingen penger skifter hender, sier Telenor.  

I april i fjor sa konsernsjef Sigve Brekke i Telenor at selskapet måtte løse sine problemer i India i løpet av året. Den siste tiden har det vært spekulert i at Bharti Airtel Limited (Airtel) ville overta virksomheten, og torsdag kom bekreftelseni en børsmelding fra Telenor ASA.

– Avtalen involverer ikke kontanter, men Airtel tar over Telenor Indias mobilfrekvenser, lisenser og virksomhet, inkludert ansatte og kundebasen på 44 millioner abonnenter. De overtar også fremtidige forpliktelser, inkludert frekvensavbetalinger og andre operasjonelle kontrakter, som kontrakter for tårnleie, sier pressekontakt Glenn Mandelid i Telenor til NTB.

Transaksjonen vil ifølge Telenor ikke føre til nedskrivninger for selskapet. Per fjerde kvartal 2016 var gjenstående verdi av materielle og immaterielle eiendeler i Telenor India 300 millioner kroner.

Tøft marked

Brekke forklarte i januar for VG hvorfor selskapet ønsket å selge virksomheten i India, som ifølge avisen var den tidligere Asia-sjefens "baby".

– Det er to årsaker til at vi ikke lykkes: Konkurransen ble veldig tøff og inntektene falt dramatisk. Samtidig ble prisene på nye lisenser skyhøye. Det er en dårlig kombinasjon.

Inntil videre fortsetter Telenor India som normalt, men Airtel og Telenor India skal i løpet av året fusjonere, og så skal Airtel vil ta over når alle nødvendigegodkjennelser er i havn. Telenor India vil fortsette sin virksomhet som normalt inntil transaksjonen er gjennomført.

Varslet

Allerede på nyåret meldte den indiske avisen Economic Times at Airtel var interessert i Telenor India.Som Indias største mobiloperatør har Airtel over 269 millioner abonnenter og en markedsandel på over 33 prosent, målt i omsetning.Telenor hadde 38 millioner kunder og en markedsandel på 3,9 prosent ved utgangen av 2016, skriver avisen.

Konsernsjef Brekke sier han er fornøyd med avtalen og mener den er til det beste for Telenors kunder og ansatte i India.

– Avgjørelsen om å gå ut av det indiske markedet har ikke vært lett, men vår vurdering er at de betydelige investeringene som hadde vært nødvendige for å sikre Telenor Indias fremtidige virksomhet, ikke ville gitt en akseptabel avkastning, sier Brekke.

– Telenors kunder vil kunne benytte seg av Indias største og raskeste mobilnettverk, og en rekke av Airtels ledende produkter og tjenester, sier Gopal Vittal, administrerende direktør for India og Sør-Asia i Bharti Airtel.

Jannicke Nilsen
07:15

Rekordår for Møllergruppen tross dieselskandale

Norges største importør av Audi, Volkswagen og Skoda fikk massiv negativ omtale etter dieselskandalen. Nå noterer de seg tidenes beste resultat for 2016.

Ifølge Finansavisen reparerer Møllergruppens verksteder rundt 3.500 bilder i uka som følge av avsløringen om utslippsjuks fra dieselbiler de distribuerer. Likevel går konsernet så det griner.

I 2016 var omsetningen 26,4 milliarder kroner, en økning på 9,4 prosent fra 2015, mens resultat før skatt var på 1,180 milliarder kroner, en økning på 7,0 prosent.

– Tidenes beste, konkluderte selskapet onsdag.

Konsernsjef Terje Male sier Møllergruppen har store oppgaver foran seg med å tilpasse seg de store endringene han mener kommer fort i bilbransjen. I 2025 tror han det kun vil selges elektriske biler og at selvkjørende biler og delingsøkonomi vil påvirke markedet.

(NTB)

Jannicke Nilsen
07:10

EU leverer mengder av spionteknologi til diktaturer

EU har innført restriksjoner som skal hindre at diktaturstater bruker europeisk spionteknologi mot sine motstandere. Likevel fortsetter eksporten i stor stil.

I samarbeid med flere andre europeiske aviser har danske Information kartlagt eksporten av cyber-overvåkingsutstyr. Siden 31. desember 2014 har EU krevd at myndighetene må gi tillatelse når denne typen utstyr skal eksporteres til land utenfor unionen.

Avisens gjennomgang viser at det i rundt 30 prosent av tilfellene er blitt gitt tillatelse til eksport til land som av tenketanken Freedom House regnes som "ikke frie". Blant dem er for eksempel De forente arabiske emirater, som er kjent for å overvåke fredelige kritikere. Likevel har både Danmark og Storbritannia gitt tillatelse til å selge systemer for masseovervåking av internettrafikk til landet.

I 52 prosent av sakene har utstyret gått til land som bare regnes som "delvis frie".

(©NTB)

Jannicke Nilsen