Nyhetsstudio

Kjøper du en liter bensin til 25 kroner, er omtrent halvparten avgifter og moms til staten.

Krigen i Midtøsten har sendt bensin- og dieselprisene kraftig oppover, og debatten om avgiftskutt er i gang.

For hver liter bensin du kjøper fra pumpen på bensinstasjonen er avgiftene slik:

CO2-avgift: 3,80 kroner

Veibruksavgift: 3,77 kroner

Disse avgiftene er faste.

12,57 kroner til staten

I tillegg kommer merverdiavgift (moms), som er 25 prosent av utsalgsprisen – inkludert avgiftene.

Det betyr at dersom du kjøper bensin til 25 kroner literen på en bensinstasjon – som omtrentlig var prisen mange steder fredag – så er fem kroner av dette moms.

Samtidig betaler du totalt 7,57 kroner i avgifter, slik at statens inntjening blir på 12,57 kroner per liter, altså litt over halvparten.

Bensinstasjonene sitter igjen med omtrent samme sum, som går til å dekke innkjøp av bensin, deres driftsutgifter og inntjening.

For diesel er regnestykket nokså likt. Der er CO2-avgiften litt høyere (4,42 kroner per liter) og veibruksavgiften litt lavere (2,28 kroner), så de totale avgiftene er på 6,70 kroner per liter. Og moms kommer i tillegg.

Omtrent ikke marginer på diesel

NTB har vært i kontakt med analytiker Per Magnus Nysveen i Rystad Energy for å finne ut sånn cirka hvordan innkjøpsprisen er for bensinstasjonene.

Han opplyser at bensinprisen fredag lå på 20 dollar mer per fat enn oljeprisen, ifølge Argus. Noe som ga en pris på 120 dollar. Omregnet får man da en literpris på 7,5 kroner per liter.

Dieselen lå ifølge de samme beregningene på 11,3 kroner per liter.

Flere steder i Norge kunne man fredag få kjøpt diesel til rundt 25 kroner, noe som i så fall betyr at bensinstasjonene omtrent ikke har noe margin på dieselen de selger.

Stoltenberg utelukker ikke tiltak

Denne uken har bensin- og dieselprisene vært godt over 20 kroner, og noen steder nærmere 30 kroner literen.

– Det vi har sett så langt på drivstoffprisene, er en økning på fire kroner fra januar til det som var gjennomsnittsprisen i går. Fra rundt 20 kroner til i overkant av 24 kroner, sa finansminister Jens Stoltenberg (Ap) i Stortinget onsdag.

Flere partier har tatt til orde for avgiftskutt, og Stoltenberg utelukket ikke at det kan komme tiltak i forbindelse med budsjettarbeidet.

– Relativt stabile marginer

Einar Gotås er fagsjef i Drivkraft Norge, en NHO-organisasjon som organiserer bensinstasjoner og andre selskaper som selger drivstoff.

Han forteller at avgiftene historisk sett har ligget på omtrent 60 prosent av pumpeprisen, mens innkjøpsprisen for diesel og bensin har vært på rundt 30 prosent. De siste ti prosentene har gått til å dekke drift og inntjening for bensinstasjonene.

– Marginen holder seg relativt stabil på rundt ti prosent. Det som beveger seg mest er innkjøpsprisens andel av pumpeprisen. Med det prishoppet vi har hatt nå, så er det naturlig at den andelen går opp, og at avgiftenes andel av prisen går ned.

– Alle ser jo at oljeprisen har gått mye opp. Og det påvirker direkte innkjøpspris på bensin og diesel. Det er hovedårsaken at prisene har gått rett til værs.

– Henger sammen med situasjonen i Midtøsten

NTB har vært i kontakt med bensinstasjonskjeden Circle K for å høre hvilke innkjøpspriser de har. De opplyser at de ikke kan gå ut med informasjon om dette på grunn av konkurranselovgivningen.

– Generelt kan vi si at økningene vi har sett nå henger også sammen med høyere internasjonale innkjøpspriser, blant annet som følge av krigen og den økte uroen i Midtøsten, opplyser leder for kommunikasjon og bærekraft Kjetil Foyn.

Han viser også til den nevnte tommelfingerregelen om at drivstoffprisene normalt består av rundt 60 prosent avgifter, 30 prosent innkjøpspriser og 10 prosent til drift og andre utgifter på bensinstasjonene.

Seks personer er funnet omkommet og en sjuende er savnet etter at et helikopter styrtet utenfor kysten av Qatar.

Ifølge forsvarsdepartementet i Qatar styrtet helikopteret som følge av teknisk feil under et rutineoppdrag lørdag.

Det er ikke kjent om helikopteret var militært eller sivilt, og det opplyses heller ikke hvilken nasjonalitet de omkomne har.

Styrten skal derfor ikke ha noe med USAs og Israels pågående angrepskrig mot Iran, noe som har resultert i iranske angrep mot mål i en rekke land i regionen samt fartøy i Persiabukta.

Iran sier de vil samarbeide med Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) for delvis å gjenåpne Hormuzstredet og beskytte sjøfolk i Persiabukta.

Ifølge Irans representant i IMO, Ali Mousavi, vil Hormuzstredet bli holdt være åpent for alle skip, unntatt de som kan knyttes til «Irans fiender».

Han viser til at USA og Israel 28. februar gikk til angrepskrig mot Iran, som har svart med å erklære stredet for stengt.

Rundt 20 prosent av all olje og gass i verden skipes via Hormuzstredet, og stengingen har resultert i kraftig økte energipriser.

Teheran vil ifølge Mousavi koordinere sikkerhetstiltak slik at flere skip på nytt kan benytte stredet, som på det smaleste er bare 33 kilometer bredt.

– Diplomati er fortsatt Irans prioritet. Men fullstendig opphør av aggresjon samt gjensidig tillit og trygghet er viktigere, sier Mousavi til det halvoffisielle iranske nyhetsbyrået Mehr.

En drone har angrepet en militærbase nær Bagdads hovedflyplass, ifølge det iranske statlige nyhetsbyrået Irna.

– Militærbasen, som ligger nær Bagdad internasjonale lufthavn, er nok en gang mål for droneangrep, står det i en melding fra Irna.

Basen har tidligere vært brukt av amerikanske styrker.

Luftvern i De forente arabiske emirater er aktivert for å hindre et rakett- og droneangrep fra Iran, sier myndighetene.

– Luftforsvarsenheter er i ferd med å håndtere innkommende rakett- og dronetrusler far Iran, står det i en uttalelse fra forsvarsdepartementet i Emiratene.

– Lydene som høres kommer fra luftvern som avskjærer raketter og droner, står det videre.

En talsperson for departementet opplyser at tre droner er blitt avskåret og ødelagt øst i landet.

En britisk atomdrevet ubåt er på plass i Arabiahavet og kan ifølge britiske medier angripe Iran hvis konflikten eskalerer.

Det dreier seg om den atomdrevne ubåten HMS Anson, skriver avisen Daily Mail.

Fartøyet er utstyrt med krysserraketter av typen Tomahawk og ligger nå i posisjon i Arabiahavet, ifølge avisen.

Avisen skriver at dette gir Storbritannia mulighet til å gjennomføre langdistanseangrep hvis konflikten i Midtøsten eskalerer.

For andre gang denne uken er Cuba rammet av et landsomfattende strømbrudd.

Det opplyser energidepartementet i Havanna.

– En total avkobling av det nasjonale strømsystemet inntraff, sto det i en uttalelse fra departementet ved 18.45-tiden lørdag.

Arbeidet var da i gang med å gjenopprette strømforsyningen, uttalte myndighetene.

Også tirsdag denne uken var store deler av Cuba mørklagt.

Lørdagens strømbrudd er det fjerde omfattende strømbruddet på fire måneder.

En allerede alvorlig økonomisk krise har blitt enda verre den siste tiden, og forholdet til USA og president Donald Trump har blitt mer anstrengt. USA har økt presset mot Cuba og innført en oljeembargo mot landet.

I forrige uke sa Cubas president Miguel Díaz-Canel at landet ikke har mottatt noen oljeleveranser på tre måneder.

Siden har det vist seg at heller ikke USA slipper unna sitt eget oljeembargo. The Washington Post skrev fredag kveld at USAs ambassade i Havanna hadde søkt myndighetene om å få importere diesel til ambassadens generatorer denne uken. Anmodningen ble avvist, ifølge avisen.

Iranske raketter har lørdag truffet minst to byer sør i Israel, Arad og Dimona. Til sammen er over 100 personer såret, ifølge israelsk helsepersonell.

Rundt 30 personer var såret i byen Arad sør i Israel, men senere ble antallet skadede hevet til 59, ifølge Redningstjenesten Magen David Adom, som tilsvarer Røde Kors i Norge. Blant dem er seks personer alvorlig skadet og 13 har moderate skader, mens resten har lettere skader.

Brannmannskaper meldte om omfattende skader etter et «direkte treff», mens israelsk politi meldte om fallende vrakrester etter det innkommende angrepet fra Iran.

I israelske medier kan man se bilder som viser skader på flere bygninger.

Angrep mot by nær atomanlegg

Tidligere lørdag ble det meldt om et annet iransk angrep sør i Israel, i byen Dimona som ligger like ved et atomanlegg.

Magen David Adom melder at minst 33 er skadet i dette angrepet. I tillegg behandles minst 14 personer for sjokk.

En 12 år gammel gutt er innlagt på sykehus med alvorlige skader etter angrepet, opplyser sykehuset til Haaretz.

Det israelske militæret (IDF) opplyser at en bygning ble truffet direkte av en rakett.

En talsmann for IDF uttalte sent lørdag kveld at luftvern var operativt, men at det ikke skjøt ned raketten.

Svar på israelsk angrep

Det såkalte Dimona-anlegget ligger rundt 13 kilometer sør for selve byen i Negev-ørkenen. Israel hevder at anlegget bare driver med forskning på atomenergi, men nekter Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) tilgang til anlegget.

Ifølge tidligere avsløringer har anlegget en sentral rolle i det israelske atomvåpenprogrammet.

Angrepet er et svar på et israelsk angrep mot Irans atomanlegg i Natanz lørdag, melder iransk statlig TV.

IAEA sier i en uttalelse at de ikke har noen indikasjoner på at selve anlegget er skadet. Foreløpig er det heller ingen informasjon om uvanlige nivåer av radioaktivitet, ifølge IAEA.

Både Natanz-anlegget og Dimona-anlegget ble angrepet også under tolvdagerskrigen i juni i fjor.

USAs midtøstenkommando hevder de har truffet mer enn 8000 militære mål i Iran siden angrepene startet for tre uker siden.

Blant målene er 130 iranske marinefartøyer. Kommandør Brad Cooper ved USAs midtøstenkommando (Centcom) sier de også har brukt flere såkalte bunkerbomber på rundt 2,2 tonn mot mål langs Irans kystlinje denne uken.

De iranske anleggene langt under bakken brukes ifølge Cooper til å oppbevare missiler og annet avansert militært utstyr som truer internasjonal skipshandel.

– Militæret forblir fokusert på å plukke fra hverandre den iranske trusselen mot den frie handelsflyten gjennom Hormuzstredet som har vart i flere tiår, sier Cooper.

Iran avfyrte fredag to mellomdistanseraketter mot øya Diego Garcia i Indiahavet, der USA og Storbritannia har en felles militærbase.

Ingen av rakettene traff basen. Den ene nådde ikke fram, mens et amerikansk krigsskip skjøt ned den andre, opplyser amerikanske kilder til The Wall Street Journal.

Det halvoffisielle iranske nyhetsbyrået Mehr har også meldt om angrepet, som skal ha funnet sted fredag morgen.

Ifølge Mehr markerte angrepet et vesentlig iransk skritt for å true USAs og dets alliertes interesser også utenfor Midtøsten.

USA har i flere tiår hatt flere tusen soldater, bombefly og annet krigsmateriell stasjonert på Diego Garcia, som blant annet er benyttet i forbindelse med USAs krigføring i Afghanistan, Irak og mot houthiene i Jemen.

Diego Garcia er britisk territorium, og den britiske regjeringen nektet opprinnelig USA å benytte basen som et ledd i angrepskrigen mot Iran, men fredag gjorde de imidlertid endringer.

Amerikanske fly får nå anledning til å benytte basen, samt en flybase i Fairford sørvest i England, som utgangspunkt for det den britiske regjeringen omtaler som «defensive angrep» mot iranske militæranlegg som brukes til angrep i Hormuzstredet.

Diego Garcia tilhører øygruppen Chagos og ligger sør for Maldivene, nærmere 4000 kilometer fra Iran.

Iran har tidligere opplyst at de har begrenset rekkevidden på sine raketter til 2000 kilometer, men USA har lenge anklaget landet for å ha utviklet interkontinentale raketter under dekke av et romprogram.