Nyhetsstudio

Ny Start, avtalen om atomvåpenkontroll mellom Russland og USA, utløper denne uka. Det gjør verden mindre forutsigbar i en fra før urolig tid, advarer eksperter.

Ny Start-avtalen ble inngått mellom USA og Russland i 2010 og satte grenser for antall kjernevåpen. Avtalen etablerte også et system av inspeksjoner og dialog som har redusert risikoen for misforståelser, ulykker og utilsiktet eskalering mellom de to atommaktene.

Når nå avtalen utløper torsdag, faller den siste reelle begrensningen på kjernevåpenarsenalene til de to landene. USA og Russland står for nærmere 90 prosent av alle atomstridshoder i verden.

Mindre forutsigbart

Professor Målfrid Braut-Hegghammer advarer om farene ved at avtalen ikke blir fornyet.

– Uten denne avtalen er det ingen formelle begrensninger på hvor mange utplasserte strategiske atomvåpen de to største atomvåpenstatene har. Det bidrar til å gjøre verden mindre forutsigbar i en tid der flere atomvåpenstater moderniserer sine arsenal, sier Braut-Hegghammer til NTB.

Hun er ekspert på sikkerhetspolitikk, kjernevåpen og ikke-spredning og jobber ved Universitetet i Oslos institutt for statsvitenskap.

Hvis det ikke blir inngått noen avtale om å forlenge traktatens sentrale bestemmelser, vil verken Russland eller USA nå lenger være bundet, fastslår Matt Korda. Han er assisterende direktør for Nuclear Information Project ved Federation of American Scientists.

– Uten denne traktaten vil hver side stå fritt til å laste opp hundrevis av ekstra stridshoder på sine utplasserte missiler og tunge bombefly, noe som omtrent vil doble størrelsen på deres nåværende utplasserte arsenal dersom de går så langt som mulig, sier Korda til nyhetsbyrået Reuters.

Skade tillit og trygghet

Tilhengere av våpenkontroll mener at utløpet av traktaten ikke bare vil fjerne grenser for stridshoder, men også skade viktig tillit og trygghet.

Motstandere av våpenkontroll på begge sider mener derimot at slike fordeler i beste fall er uklare. Slike traktater hindrer ifølge kritikerne stormaktenes innovasjon når det gjelder atomvåpen, tillater juks og innskrenker stormaktenes handlingsrom.

Spesialrådgiver for atomvåpen i Norsk Folkehjelp, Therese Nordhus Lien, er ikke i tvil om at dette er dårlige nyheter.

– Denne avtalen har i over ti år bidratt til gjensidig åpenhet, tillit og kontroll. Nå står vi ved et veiskille hvor mangel på kontroll kan føre verden inn i et nytt, farlig atomkappløp, skriver hun i en pressemelding.

Paven advarer

Også Pave Leo XIV advarer om faren for et nytt våpenkappløp når den siste atomavtalen mellom USA og Russland utløper.

– Jeg oppfordrer dere til ikke å forlate dette instrumentet uten å søke å sikre at det følges opp på en konkret og effektiv måte, sa paven onsdag, ifølge nyhetsbyrået AFP.

– Den nåværende situasjonen krever at vi gjør alt som er mulig for å avverge et nytt våpenkappløp, som ytterligere truer freden mellom nasjoner, la han til.

Ulike signaler

Korda mener imidlertid at det ikke nødvendigvis fører til et våpenkappløp – fordi atomvåpen er svært kostbare.

USAs president Donald Trump har sendt ulike signaler om våpenkontroll. Nylig uttalte han at dersom traktaten utløp, ville han lage en bedre avtale.

Utenriksminister Marco Rubio sier at enhver atomavtale med Russland også må omfatte Kina.

– Presidenten har vært tydelig før på at for å ha reell våpenkontroll i det 21. århundre, så er det umulig å gjøre noe som ikke omfatter Kina, sa han til pressen få timer før avtalen skulle utløpe.

Ifølge russiske tjenestemenn har Washington så langt ikke svart på president Vladimir Putins forslag om å forlenge traktaten.

Lite sannsynlig

Braut-Hegghammer mener det er lite sannsynlig at en lignende avtale som Ny Start vil komme med det første.

– Både USA og Russland kan ha interesse av å enes om enkelte begrensninger, men i så fall vil det være i et annet format. Den politiske situasjonen mellom de to landene gjør det vanskelig å forutse når, og eventuelt hvordan, en ny type avtale kan oppstå og se ut, sier hun til NTB.

Norsk forbruk av medisin på resept har økt med rundt 3 prosent årlig fra 2015, og vil trolig fortsette å øke. I snitt tok vi 1,8 medisindoser daglig i fjor.

Det viser tall fra Apotekenes bransjestatistikk (Apostat) NTB har fått fra Apotekforeningen.

I snitt brukte hver innbygger 641 doser reseptpliktige legemidler til sammen i 2025.

Økningen fra 2024 er på 3,3 prosent, men økningen har pågått lenge, så siden 2015 er konsumet altså økt med hele 30 prosent.

Fagdirektør Hanne Andresen i Apotekforeningen mener demografiske endringer er en av hovedårsakene til den økende legemiddelbruken.

Hånd i hånd med eldrebølgen

Siden 2015 har det blitt 206.000 personer flere i Norge over 70 år. Denne aldersgruppen har et vesentlig høyere legemiddelforbruk enn yngre. Men Andresen mener økt legemiddelbruk ikke bare skyldes flere eldre – det går den andre veien også. Det blir flere eldre fordi det finnes legemidler som gjør det mulig å leve lengre.

– Effektive legemidler er en viktig årsak til at befolkningen blir stadig eldre, og at veldig mange kan leve gode liv også med sykdom, sier hun.

Siden vi bare kan vente oss at det blir enda flere eldre, bør samfunnet være forberedt på at legemiddelbruken vil fortsette å øke enda mer de kommende årene.

Nye legemidler = mer omsetning

Nye legemidler på markedet er en annen årsak til at folk tar flere medisiner enn før. For eksempel kom diabetes- og slankemidler som Ozempic og Wegovy i 2024. Disse midlene, med virkemiddelet semaglutid, gikk rett inn på topp ti mest brukte legemidler i Norge, målt i definerte døgndoser (ddd).

– Det kommer stadig nye legemidler på markedet, inkludert produkter som brukes av veldig mange, som bidrar til økt bruk, sier Andresen.

Eksempler på dette er legemidler mot ADHD og søvnhormonet melatonin de siste årene, som bidrar til økt forbruk av legemidler på resept.

– Legemidler for å behandle plager tilknyttet overgangsalder, øker også. Et annet område som det forskes mye innen, og hvor det vil komme nye legemidler i fremtiden, er mot Alzheimer og demens, sier Andresen.

Fylkesforskjeller

Det er store forskjeller mellom fylkene når det kommer til mengden medisiner innbyggerne henter ut på resept. Folk i Oslo ligger nederst, med et snitt på 1,5 medisindoser per døgn gjennom 2025. Øverst på forbrukslista ligger Innlandet og Østfold, der innbyggerne tar 2,1 doser per døgn i snitt.

I Innlandet har økningen det siste året vært på hele 5,4 prosent, slik at fylket så vidt har passert Østfold i medisinbruk.

– Forskjellene kan delvis forklares ut fra demografiske forskjeller. Innlandet har den høyeste gjennomsnittsalderen i landet, mens Oslo er i den andre enden med yngst befolkning. Eldre bruker flere legemidler enn de yngre. Legemiddelbruk henger også sammen med folkehelseutfordringer, der det også er store forskjeller mellom fylkene, sier Andresen.

Bevissthet og forebygging

En sammenligning med konsumet i 2021 viser at nordmenn hentet ut 13,9 prosent flere døgndoser reseptbelagte midler i 2025. Men noen legemidler på topp ti-lista har hatt en formidabel økning. Legemidler med folsyre har økt med hele 47 prosent på disse fire årene. Økningen er 34 prosent for kolekalsiferol, som brukes i Divisun, et preparat for å forebygge og behandle vitamin D-mangel.

Andresen mener disse økningene trolig skyldes både at vi får mer informasjon og er mer bevisste. Både betydningen av D-vitamin og anbefalinger om å bruke folsyre i en del tilfeller har fått mye oppmerksomhet.

De to legemidlene øverst på lista brukes både for å forebygge og behandle mot høyt kolesterol og høyt blodtrykk. Forbruket her har økt henholdsvis 31 og 34 prosent på fire år.

– Økningen er kanskje trolig en kombinasjon av at det er blitt flere eldre og at man nå anbefaler også forebyggende behandling ved lavere kolesterolverdier enn for noen år siden, sier Andresen.

FNs barnefond Unicef oppfordrer land til å kriminalisere produksjon av KI-generert materiale som framstiller seksuelle overgrep mot barn.

Organisasjonen sier den er sterkt bekymret over meldinger om økning i bilder generert med kunstig intelligens som seksualiserer barn.

Unicef ber også utviklere innføre prinsipper om «sikkerhet ved design» og tydelige tekniske sperrer for å hindre misbruk av KI-modeller. Digitale selskaper bør samtidig stanse spredningen av slikt materiale ved å styrke innholdsmodereringen og investere i teknologi som kan avdekke overgrep, heter det.

– Skadene fra deepfake-misbruk er reelle og akutte. Barn kan ikke vente på at lovverket skal ta dem igjen, sier Unicef i en uttalelse. Deepfakes er KI-genererte bilder, videoer og lydopptak som på overbevisende vis utgir seg for å være ekte personer.

Unicef uttrykker også bekymring for det organisasjonen omtaler som «avkledning» av barn, der KI brukes til å fjerne eller endre klær i bilder for å skape konstruerte nakenbilder eller seksualiserte framstillinger.

Ifølge Unicef har minst 1,2 millioner barn i 11 land det siste året opplyst at bilder av dem er blitt manipulert til seksuelt eksplisitte deepfakes.

Storbritannia varslet lørdag at landet vil gjøre det straffbart å bruke KI-verktøy til å lage overgrepsbilder av barn, og blir dermed det første landet som innfører et slikt forbud.

Bekymringen har økt de siste årene rundt bruk av KI til å generere overgrepsinnhold, særlig knyttet til chatteboter som Grok, utviklet av xAI og eid av Elon Musk. Tjenesten har vært under gransking for å ha produsert seksualiserte bilder av kvinner og mindreårige.

Jupiter er uten tvil den største planeten i solsystemet. Nye målinger viser likevel at gasskjempen er noe mindre enn forskere tidligere har trodd.

Ved hjelp av nye data fra NASAs romsonde Juno har forskere gjort de mest presise målingene til nå av Jupiters størrelse og form.

Observasjonene viser at Jupiters ekvatoriale diameter er 142.976 kilometer – rundt 8 kilometer mindre enn tidligere anslag. Avstanden fra nordpol til sørpol er 133.684 kilometer, om lag 24 kilometer mindre enn antatt.

Som Jorden er ikke Jupiter en perfekt kule, men litt flattrykt. De nye dataene viser at planeten er litt mer flat enn tidligere kjent: Jupiter er rundt 7 prosent større ved ekvator enn ved polene. Til sammenligning er Jordens ekvator bare 0,33 prosent større enn diameteren ved polene.

I bane rundt Jupiter i ni år

Tidligere målinger bygget på data fra romsondene Voyager og Pioneer fra slutten av 1970-tallet. Juno ble skutt opp i 2011 og har gått i bane rundt Jupiter siden 2016.

– Da Juno passerte bak Jupiter sett fra Jorden, gikk radiosignalet gjennom planetens atmosfære før det nådde fram, sier planetforsker Eli Galanti ved Weizmann Institute of Science, hovedforfatter av studien som er publisert i tidsskriftet Nature Astronomy.

– Ved å måle hvordan signalet ble påvirket av atmosfærens sammensetning, tetthet og temperatur, kunne vi fastslå planetens størrelse og form med høy presisjon. Denne geometrien oppsto ikke under Junos hovedoppdrag, så eksperimentene var ikke opprinnelig planlagt, sier han.

1300 jordkloder

Jupiter, som er den femte planeten fra Solen, er så massiv at alle de andre planetene kunne fått plass inni den, inkludert over 1.300 jordkloder. Planeten består hovedsakelig av hydrogen og helium, og de karakteristiske stripene og stormene skyldes kraftige vinder i atmosfæren.

Presise mål av Jupiters radius – halvparten av diameteren – er viktige fordi verdien brukes som referanse i modeller av planetens indre og atmosfæriske struktur.

– Å forstå planetens sammensetning og indre struktur er avgjørende for å forstå hvordan solsystemet ble dannet og utviklet, sier Galanti.

Italia, Frankrike og Tyskland skal lede EUs arbeid for å styrke tilgangen på kritiske mineraler, ifølge fire kilder med kjennskap til saken.

Målet er å redusere unionens avhengighet av Kina.

EU lanserte i desember initiativet RESourceEU for å gjøre Europa mindre sårbar for kinesiske leveranser av viktige råmaterialer. Planen omfatter blant annet felles beredskapslagre og eksportrestriksjoner på gjenbrukbart metallskrap og avfall fra sjeldne jordarter.

Kina er verdens største produsent av industrimetaller og mineraler. Landets eksportrestriksjoner siden 2023 på blant annet gallium, germanium, wolfram, indium, molybden, antimon og tunge sjeldne jordarter som dysprosium og terbium har skapt forstyrrelser i forsyningskjedene utenfor Kina.

Strategiske lagre

Europa mangler både tilstrekkelig raffineringskapasitet og raske alternativer. Strategiske lagre ses derfor som et sentralt virkemiddel for å dempe konsekvensene av kinesiske eksportrestriksjoner.

Ifølge kildene har arbeidet med å etablere slike råvarelagre begynt å ta form. Frankrike skal arbeide med finansiering av innkjøpene, Tyskland får ansvar for anskaffelser og leveranser, mens Italia skal håndtere lagringen. Dette ble diskutert på et digitalt møte med EU-tjenestepersoner i januar, opplyser tre av kildene.

Italia og Tyskland har allerede forpliktet seg til samarbeid om å sikre råvareforsyninger som er avgjørende for industrien i begge land.

Vil samarbeide

– Med utgangspunkt i RESourceEU-initiativet arbeider EU-kommisjonen tett med flere medlemsland om et pilotprosjekt for å styrke EUs lagring av kritiske råvarer. Ti medlemsland er for tiden involvert, sier en talsperson for EU-kommisjonen.

EUs liste over kritiske råvarer omfatter 34 materialer. Av disse er 17 definert som strategiske, ettersom de anses som særlig viktige for grønn og digital omstilling, samt forsvars- og romfartssektoren.

Kommisjonens president Ursula von der Leyen sa i oktober at EU vil forsøke å fremskynde råvarepartnerskap med blant annet Australia, Canada, Chile, Grønland, Kasakhstan, Usbekistan og Ukraina.

Omsetningen til Googles eierselskap Alphabet endte på 113,8 milliarder dollar i fjerde kvartal.

Det er en økning på 18 prosent sammenlignet med samme kvartal i 2024, og et par milliarder bedre enn ventet. 113,8 milliarder dollar tilsvarer drøyt 1100 milliarder kroner.

Administrerende direktør Sundar Pichai peker på investeringer i kunstig intelligens og skyinfrastruktur som drivende faktorer bak veksten.

55.000 ukrainske soldater er blitt drept siden starten av krigen, sier Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.

Uttalelsen kom i et intervju med den franske TV-stasjonen France 2 onsdag.

– I Ukraina er det offisielle tallet på drepte soldater 55.000. Og det er et stort antall ukrainere som er savnet, sa den ukrainske presidenten.

Ukrainske myndigheter kommer ikke jevnlig med tall på antall drepte på slagmarken, men i februar i fjor sa Zelenskyj at over 46.000 ukrainske soldater var drept og 380.000 såret siden 2022.

Ulike kilder opererer med ulike anslag over drepte i Russlands krig mot Ukraina. Den amerikanske tankesmia CSIS anslo nylig at over 300.000 russiske soldater og over 100.000 ukrainske soldater er drept siden invasjonen i 2022. Disse tallene er ikke bekreftet av partene selv.

Samtalene med Russland og USA må føre til reell fred, sier president Volodymyr Zelenskyj etter første dag av Ukraina-samtalene i De forente arabiske emirater.

– Samtalene må føre til reell fred og ikke gi Russland noen mulighet til å fortsette krigen, sa Zelenskyj i en tale torsdag kveld.

– Det må føles nå, Ukrainas folk må føle at situasjonen beveger seg mot fred og en avslutning på krigen, ikke mot at Russland bruker alt til sin fordel og fortsetter angrepene, fortsatte han.

Da hadde utsendinger fra Ukraina, Russland og USA blitt ferdig med første dag med samtaler i Emiratenes hovedstad Abu Dhabi om en mulig avslutning på krigen. Samtalene skal etter planen avsluttes torsdag.

Ved siden av en løsning på krigen, er også fangeutveksling viktig for den ukrainske presidenten.

– Vi trenger å bringe våre tilfangetatte hjem, sa Zelenskyj.

Den første runden med trepartsforhandlinger ble holdt i midten av januar, mens et oppfølgingsmøte som var planlagt forrige søndag, ble utsatt. Møtet finner sted til tross for en ny bølge av russiske luftangrep mot nabolandet.

– Produktive samtaler

Fra ukrainsk side ledes forhandlingene av sjefforhandler Rustem Umerov. Han ga onsdag uttrykk for at samtalene på første dag hadde vært produktive og meningsfylte.

– Arbeidet var substansielt og produktivt og fokuserte på konkrete skritt og praktiske løsninger, skriver han på meldingstjenesten Telegram.

Umerov sier til ukrainsk TV at delegasjonen fra Kyiv skal diskutere avtaler om sikkerhetsgarantier og gjenoppbygging med USA.

I samtalene er USA representert med utsendingen Steve Witkoff og president Donald Trumps svigersønn Jared Kushner. Den russiske delegasjonen består blant annet av sjefen for den militære etterretningstjenesten GRU, Igor Kostjukov, samt andre høytstående offiserer.

Angrep mot energiinfrastruktur

I forkant av møtet hadde Russland gjenopptatt angrepene mot Ukrainas energiinfrastruktur. Russland har angrepet det ukrainske energinettet 217 ganger på bare litt over fire uker, sa statsminister Julija Svyrydenko samme dag som Abu Dhabi-samtalene startet.

Bombardementene har etterlatt millioner av mennesker uten strøm og oppvarming i streng vinterkulde, og har forstyrret pågående reparasjoner av strømnettet.

Ukrainske myndigheter meldte om nattlige angrep mot flere regioner tirsdag, og onsdag morgen ble minst sju personer drept i russiske droneangrep mot Dnipropetrovsk-regionen.

I tillegg har Russland gjennomført det Ukraina ser på som bevisste angrep på jernbanenettet i hele landet og kaller det for bevisste angrep og systematisk terror.

Ubekreftet om Nato

I forkant av denne siste runden med samtaler har Zelenskyj anklaget Moskva for å bryte en begrenset våpenhvile som USA hadde bidratt til å forhandle fram, og han har krevd en reaksjon fra Washington.

Kyiv er avhengig av velvilje fra USAs president Donald Trump i håp om amerikanske sikkerhetsgarantier og kan derfor ikke trekke seg fra samtalene, sa han.

Det statlige russiske nyhetsbyrået Tass meldte onsdag om en mulig enighet i samtalene i Abu Dhabi om at Ukraina ikke skal bli Nato-medlem. Tass viste til kilder som sitter tett på Moskvas delegasjon, men disse opplysningene er ikke bekreftet fra ukrainsk hold.

Rekorden fra 2021 på 658 rettsakter er slått. Ifølge en intern oversikt er det hele 661 utestående rettsakter på vent for beslutning i EØS-komiteen.

146 av disse handler om energi, klima og miljø, skriver Energi og Klima.

EØS-etterslepet, altså etterslepet i norske vedtak av nye regler og lover som er vedtatt i EU, har stort sett ligget på 400–550 saker de siste årene. Det har vakt bekymring i EU, og den blir neppe mindre når den nå altså har vokst til hele 661 saker.

På tross av lite snø i fjellet, er ikke NVE bekymret for at det skal bli for lav kraftproduksjon i vinter.

En lang kuldeperiode har bidratt til høy kraftproduksjon og mindre vann i magasinene så langt i vinter, skriver Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i en rapport.

– Vi er ikke bekymret for forsyningssikkerheten. Vi forventer at fyllingsgraden vil gå ytterligere ned gjennom vinteren. Slik skal det være. Det er nå på den kaldeste tiden av året vi skal bruke vannet som ligger lagret i magasinene, sier Inga Nordberg, direktør for energi- og konsesjonsavdelingen i NVE.

Også i fjor var det lite snø i fjellene i Sør-Norge, men i år er det rekordlite, skriver NVE. Dette kan bidra til lavere magasinfylling resten av året.

Sist det var en lignende situasjon med lite vann og snø, var i 2010 og 2011. I dag er kraftsystemet bedre rustet til å håndtere det, skriver direktoratet.

– Det norske kraftsystemet er godt rustet for variasjoner i vær og vind. Vi følger situasjonen nøye, men er ikke bekymret for forsyningssikkerheten fremover, sier Nordberg.