×
Annonse fra TUM Studio for

Slik rehabiliteres vann- og avløp i Oslo uten å måtte grave opp hele gaten

– Vi graver mindre i Oslos gater enn før, og på en annen måte med nye og innovative gravefrie metoder, sier Marius Nymoen, prosjektleder i Vann- og avløpsetaten. (Foto: TUM Studio)
Her jobbes det med gravefri rehabilitering av avløp med strømpe.
Her rehabiliteres gamle vannrør med strømpe.
Gravefri rehabilitering av kum, med automatisert påføring av betong.
Slik ser veggene ut i kummen etter å ha bli rehabilitert med automatisert påføring av betong.
Også kummer kan rehabiliteres med strømpe.
Eksempel på ferdig rehabilitert kum med strømpe.
Rehabilitering av kum er effektivt, og er mye mindre belastende for publikum enn når det må graves.
  • TUM Studio Dette er en annonse. Journalistene i Tu.no er ikke involvert i produksjonen.

Alle som bor i Oslo har et forhold til graving i gatene. Til enhver tid foregår det gravearbeider i en eller annen gate i byen, med de ulemper det medfører for beboere og brukere. Det graves og det graves, men ny teknologi gjør at arbeidet krever mye mindre inngrep enn før.

– Vi er opptatt av å prioritere det som er mest sårbart og nødvendig når vi rehabiliterer, og å bruke de rette metodene, sier funksjonsleder i Vann- og avløpsetaten, Kristine Flesjø. Foto: TUM Studio

Oslo kommune har rundt 1550 km med vannledninger og 2400 km med avløpsledninger nedgravd i byen. Vann- og avløpsetaten skal ta vare på alt sammen, og det er nærmest et konstant behov for fornying og rehabilitering.

– Vi rehabiliterer rundt 1,2 prosent av vannledningsnettet vårt hvert år, og rundt 1,6 prosent av avløpsnettet. Men vi er opptatt av å prioritere det mest kritiske, og vi skal bruke de rette metodene, sier funksjonsleder Kristine Flesjø.

Hun har ansvaret for flere titalls byggeledere og prosjektledere, og sørger for at teamene har rett kompetanse og gode rutiner. 

– Det er veldig omfattende det vi leverer på. Det starter i Nordmarka med damkonstruksjoner som vi vedlikeholder og rehabiliterer. Så har du alt som ligger i Oslos gater. Det er målekummer og pumpestasjoner, bekkeåpning, overvannshåndtering og fordrøyning, og det fortsetter med vann og avløp helt ut på øyene i Oslofjorden, forteller hun.

– Det er ikke sikkert du oppdager det om vi legger ned arbeidet i morgen, men om noen år ville du opplevd at ting ikke lenger funker, sier hun.

Både gata og hagen spares for graving

Selv om Vann- og avløpsetaten ofte står bak når det graves i Oslos gater, graves det mye mindre enn før. Samtidig rehabiliteres det mer enn før.

Her har etaten ført nye vannrør fra kum til kum ved hjelp av såkalt blokking. Dermed graves det bare for å oppgradere kummene, og hagen i bakgrunnen og gata til venstre for graving. Foto: TUM Studio

For å lære mer om metodene blir vi med prosjektleder Marius Nymoen til Abildsø, sør i byen. Der pågår et rehabiliteringsprosjekt i et område hvor det tidigere har vært flere brudd på vannledningene. Fra der vi står ser vi avsperringer rundt fire gravegroper oppover i gaten. 

– Tidligere hadde vi måtte grave tvers gjennom hagen der, og tvers over veien der, sier Nymoen mens han peker.

I stedet har de benyttet en gravefri metode som kalles for blokking. Det betyr at de går inn i det gamle røret og blokker det ut så det sprenger, samtidig som et nytt vannrør dras inn fra den ene gravegropa til den andre. Dermed graves det i dette tilfellet kun rundt kummer og ved stikkledninger.

– Med denne metoden får vi økt dimensjonen på vannrørene, og abonnentene vil oppleve å få bedre trykk på vannet, sier Nymoen.

Gravde kun ett sted på 25.000 meter

En annen metode som Vann- og avløpsetaten har hatt stor suksess med, men da på avløpsrør, er gravefri rehabilitering med strømpe.

– Da føres strømpen inn i det gamle avløpsrøret fra en bil på bakken. Deretter herdes strømpen med enten damp eller UV-lys, før entreprenøren kjører inn en robot som freser åpningen til stikkledningen inn til abonnenten, forklarer Nymoen.

Kumrehabilitering foregår også, både maskinelt og for hånd. Her en kum på Abildsø fra 1973 som har blitt rehabilitert. Foto: TUM Studio

Det nye røret som kommer på plass inne i det gamle er da så sterkt at det holder selv om det gamle røret det ligger i skulle forvitre fullstendig. Teknikken krever oftest ikke graving i det hele tatt, siden jobben gjøres fra eksisterende kummer.

– Vi rehabiliterte 25.000 meter med avløpsledning på Frogner med denne teknikken, og vi gravde kun én gang der det gamle røret viste seg å være fullstendig ødelagt, sier han.

For vannrør benyttes også en metode der en robot sendes inn i det gamle støpejernsrøret og fjerner rustknoller og klargjør for sprøyting. Materialet som sprøytes på de gamle rørveggene gir et nytt vannrør inne i det gamle, en metode som Vann- og avløpsetaten har benyttet mye på Lindeberg.

– Vi har også 4-5 pilotprosjekter hvor vannledninger er rehabilitert med strømpe. Metoden er hovedsaklig den samme som for avløp, men stiller helt andre krav til materialene som strømpen er laget av. Ved rehabilitering av vannledninger blir det også noe mer graving, siden kummene må oppgraderes til dagens standard — slik som her på Abildsø, sier Nymoen.

Tverrsnitt som viser hvordan gamle betong- og støpejernsrør kan rehabiliteres med strømpe og sprøyting. Foto: TUM Studio

– Rehabilitering av vannrør med strømpe er noe som har kommet de siste par årene, og det er noe vi virkelig satser på å få til på en god måte.

VA-ingeniør på A-laget

Nymoen har jobbet i Vann- og avløpsetaten de siste seks årene, først som byggeleder og nå som prosjektleder.

– Som VA-ingeniør føler jeg definitivt at jeg er spiller for A-laget. Vi har det største fagmiljøet på vann- og avløp i hele Norge. Vi står også veldig fritt til å kunne påvirke retningen i form av å ta i bruk ny teknologi, sier Nymoen om jobben sin.

Dette setter Vann- og avløpsetaten i en særstilling som arbeidsgiver, der ingeniørene får bryne seg på et svært bredt spekter av problemstillinger innen faget. Det gjør også ingeniørmiljøet i etaten attraktive i arbeidsmarkedet og innen VA-faget i hele landet, og gir Nymoen trygghet dersom det skulle bli aktuelt for han å flytte med familien til et annet sted.

– Du trenger ikke å jobbe i Oslo for å jobbe med VA, men her jobber du som sagt på A-laget.

Flesjø er også tydelig stolt av å jobbe for dette dette A-laget:

– Vi har en unik og inspirerende rolle som både byggherre og fagetat. Vi er store, vi påvirker og er med på å sette standarden. Den høye kompetansen og den spennende prosjektporteføljen er noe av det beste med å jobbe i Vann- og avløpsetaten, sier hun, og legger til at de fullfører 100-150 prosjekter årlig. 

Og et av de overordnede målene er altså å grave mindre og heller benytte og være med på å utvikle ulike gravefrie metoder.

– Både fordi det er mer kostnadseffektivt og miljøvennlig, og fordi det er til mindre plunder og heft for byens innbyggere og næringsliv, avslutter hun.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)