×
Annonse fra TUM Studio for

Norges første bakkemonterte solcellepark gjør avfallsselskapet til pionerer på solstrøm

Snart åpner Norges første solcellepark med trackere og bi-facialpaneler ved ROAFs miljøpark på Berger ved Skedsmokorset.
Snart åpner Norges første solcellepark med trackere og bi-facialpaneler ved ROAFs miljøpark på Berger ved Skedsmokorset. (Foto: Solcellespesialisten)
  • TUM Studio Dette er en annonse. Journalistene i Tu.no er ikke involvert i produksjonen.

På Berger ved Skedsmokorset ligger ROAF Miljøpark. På et område på totalt 250 mål har det interkommunale avfallsselskapet både gjenvinningsstasjon, sorteringsanlegg og avfallsdeponi. Hit kommer det avfall fra alle de sju romerikskommunene som eier selskapet.

Avfallssortering og gjenvinning er energikrevende, og derfor har ROAF jobbet med solcelleprosjekter i flere år.

– Vi er veldig bevisste på at vi har et høyt energiforbruk. Men vi ønsker å bidra til det grønne skiftet på mange plan, og del av dette er målsetningen om å benytte fornybare energikilder og øke selvforsyningen av strøm, sier miljødirektørGlenn V. Lie Karlsen.

– Sorteringsanlegget har allerede et solcelleanlegg på taket, og der skal vi bygge ut resten av potensialet på taket i løpet av 2021. På den andre siden av miljøparken har gjennvinningsstasjonen til nå hatt ganske sprengt kapasitet på strøm, og det løses også nå med solstrøm, forteller Lie Karlsen.

Snorklippingen for det som blir Norges første store bakkemonterte solcelleanlegg er nemlig rett rundt hjørnet. Størrelsen på solcelleparken, og teknologien som er installert, gjør ROAF til en pionér innen solstrøm i Norge.

– Dette er utrolig moro å få være med på å skape Norges første skikkelige solcellepark, og dette er noe vi håper på å gjøre mer av framover, sier Aksel Pettersen i Solcellespesialisten, som har vært ansvarlig for monteringen av anlegget.

Tosidige paneler som følger solen

Panelene har også solceller på undersiden, for å fange reflektert lys. Foto: Solcellespesialisten

Ikke bare blir dette den første store solcelleparken i Norge, men det er også første gang trackere og bifacial-paneler tas i bruk i stor målestokk her til lands.

– Solcellepanelene står på stativer med tracker-teknologi som sørger for å vinkle dem mot solen gjennom dagen. bifacial-panelene har solceller på begge sider, slik at anlegget også utnytter solenergien som reflekteres fra bakken, forklarer Pettersen.

Anlegget er prosjektert og levert av Scatec, og er basert på deres Release-konsept. Det er en løsning som leveres med 10 prefabrikerte trackere med moduler og vekselrettere pr. container.

– Disse installeres raskt med kran, og kan vippes ned og pakkes sammen. Dette er kjernen i vår Release-virksomhet med leie av solcelleanlegg. Konseptet har vært i drift ved flere anlegg i noen år allerede, sier Frederic Grosse i Scatec.

ROAF-anlegget blir første gangen denne typen anlegg testes i Norge. Solcelleparken er på totalt 10 mål, hvorav sju mål består av trackere med solcellepaneler. Installert effekt på anlegget er 539 kWp, fordelt på 1400 paneler og 35 trackere. Forventet årlig produksjon er 624 MWh.

– Anlegget benytter ankre som vi har slått to meter ned i bakken, så er foten på trackerne festet med wire til disse ankrene, sier Pettersen om monteringsarbeidet. 

Et forskningsprosjekt: Hvor mye mer effektivt er det?

Det finnes mye kunnskap om tradisjonelle øst/vest-vinklede solcelleanlegg på flate industritak i Norge, men lite om hvor mye ekstra strømproduksjon tracker-teknologien og bifacial-paneler kan stå for i en solcellepark på våre breddegrader.

For å slippe å jobbe i vårløsing og gjørme, valgte vi å borre i tele og slå ned jordankrene i vinter, sier Aksel Pettersen i Solcellespesialisten. Foto: Solcellespesialisten

Det er derfor Solenergiklyngen har vært pådriver for å få anlegget på plass. Dette er en næringsklynge som består av 113 partnere knyttet til solenergibransjen i Norge, hvor kompetansebygging, innovasjon og utvikling står sentralt.

– Kunnskap er fortsatt den største barrieren for å bygge et marked for solenergi i Norge. Vi ønsket å bygge en solcellepark for å skaffe data og kunnskap om hvordan et bakkemontert anlegg vil fungerer i Norge, men også for å kunne vise det i praksis til alt fra investorer til skoleklasser innen elektro, sier daglig leder Trine Kopstad Berentsen.

– Så er det jo montert state-of-the-art teknologi her, med bifacial-moduler og trackere, som brukes i solparker ellers i verden, men som det er veldig lite kunnskap om i Norge, sier hun.

ROAF, som er med i Solenergiklyngen via Kunnskapsbyen Lillestrøm, hadde både arealer til rådighet og behov for mer strøm, og hadde derfor lyst til å være med på prosjektet.

Det er selvfølgelig gjort beregninger på hva anlegget vil produsere av strøm, men hvordan det vil levere i praksis skal altså de involverte partene nå samle verdifull innsikt om.

Dette er utgangsposisjonen til trackerne. Når anlegget settes i drift, vil panelene automatisk vinkles mot solen. Foto: Solcellespesialisten

– Hvor mye ekstra som produseres fra baksiden avhenger av andel diffust lys og hvor mye bakken reflekterer. Snø reflekterer inntil 80 prosent, mens gress reflekterer rundt 20 prosent. På bar mark estimerer vi minimum 5 prosent ekstra produksjon fra baksiden. IFE skal også monitorere ytelsen til anlegget. Ved å følge solen gjennom døgnet, får vi omtrent 15-25 prosent mer innstrålt solenergi enn et typisk takanlegg, sier Grosse.

For Scatec er det nyttig å få testet denne type anlegg på hjemmebane, under tøffe klimatiske forhold med snø og kulde. Her kan bakkemonterte solceller på trackere ha en stor fordel sammenlignet med takmonterte anlegg som dekkes av snø:

– Snø vil skli av lettere ved 45 grader, særlig når panelet varmes fra innstrålt solenergi på baksiden. Dessuten er det allerede observert mindre støv på panelene, så anlegget vil sannsynligvis ikke ha behov for vasking, sier Grosse.

Sola vil levere 25 prosent av selskapets energiforbruk

– Vi var først i Norge med helautomatisk sortering av avfall, og nå blir vi først i Norge på solcellepark. Ombruk og materialgjenvinning er vår førsteprioritet, men vi vil gjerne vise verden at vi kan sortere avfall på solstrøm, sier Lie Karlsen.

Glenn V. Lie Karlsen i ROAF er tydelig stolt over det nye anlegget, og gleder seg til at det kommer i full drift. Foto: Solcellespesialisten

Når solcelleparken kommer i gang, forventes det at parken sammen med takanlegget på sorteringsanlegget vil levere 25 prosent av hele strømforbruket til ROAF. Lie Karlsen forteller at mer solceller vurderes fortløpende. Alle tak på bygg vurderes, og tak på eventuelle nybygg skal dimensjoneres for å tåle vekten av solcelleanlegg.

– Når deponiet på Berger etter hvert avvikles, vurderer vi solcellepark også der, sier Lie Karlsen.

I våre naboland, som har tilsvarende solforhold, bygges det flere store solparker. I Solenergiklyngen er det tro på at vi kan få flere solparker også i Norge framover — spesielt på den type arealer som driftsområdet til ROAF, eller i tilknytning til annen industri. 

– Solceller på tak og fasader vil dominere, men nå er det tilrettelagt for å kjøre en søknadsprosess hos NVE for etablering av solparker. Vi kommer til å trenge mye mer kraft på grunn av elektrifiseringstakten, og solparker kan være en del av løsningen. Solkraft er så enkelt og skalerbart, og kunnskap om solparker må til for at flere skal få øynene opp for det, avslutter Kopstad Berentsen.

 

Kommentarer (4)

Kommentarer (4)