Annonsørinnhold fra  
Advertiser company logo

4 eksempler på norsk batteri-brillianse

Del

Som blodsystemet i en kropp kobler shipping verden sammen. Norske skip har vært en betydelig aktør på verdens hav i flere hundre år, og bare utenriksflåten vår består i dag av over 2300 skip. Problemet er at disse går på tungolje, diesel og bensin, og det kan de ikke fortsette med. Heldigvis finnes det løsninger, og heldigvis har Norge noen av de fremste ekspertene på området. Kan batteri være en del av svaret på hvordan skipsindustrien skal støtte, fremfor å sinke, veien mot en bærekraftig fremtid?

«Skipsindustriens fremtid er hybrid»

– Og det kommer ikke til å endre seg med det første.

Arnstein Eknes, Segmentdirektør for «special ships», DNV GL Maritime.
Arnstein Eknes, Segmentdirektør for «special ships», DNV GL Maritime.

Det er svaret til Arnstein Eknes på spørsmålet om skipsteknologiens utvikling de kommende årene – og ikke uten belegg. Eknes har jobbet i DNV GL (tidligere Det Norske Veritas) i 25 år. De ti første godkjente han skip, mye innen offshore- skips- og nybyggerprosjekter, deretter var han direktør for DNV GL i Finland og Baltikum noen år, for så å bli ansvarlig for spesial og offshoreskip i DNV GL.

– De ti siste årene har jobben min hovedsakelig bestått av å følge med på markedet når det gjelder spesialskip og offshoreskip, og samtidig koble de i markedet med personer i DNV GL som kan levere smartere løsninger til morgendagens marked. Jeg skal til en viss grad kunne forutsi trender og endringer som påvirker både kundene, markedet og oss. Jeg har brukt mye tid på å følge opp kommende teknologier som selskapet jeg tror vil slå gjennom og som kan brukes mye bredere enn i bare ett segment, sier han. 

Å lagre energi er en nøkkelfaktor for å klare og bruke fornybar energi. Arnstein peker på en fremtid i skipsfarten der tungolje og diesel vil byttes ut med alternative drivstoff som LNG og andre, samt økt bruk av batteri. 

Sondre-Henningsgård, Senior konsulent, DNV GL og daglig leder i Maritime Advisory.
Sondre-Henningsgård, Senior konsulent, DNV GL og daglig leder i Maritime Advisory.

Og økt bruk av batteri er noe som engasjerer Sondre Henningsgård. Han er senior konsulent i DNV GL Maritime Advisory. Han er også daglig leder av Maritime Battery Forum (MBF), som ikke er en del av DNV GL, men en uavhengig interesseorganisasjon der DNV GL er medlem. Med sin kompetanse og kunnskap om batteriteknologi er Sondres råd ettertraktet og han får spørsmål fra hele verden om hva som lønner seg.

 – Mange lurer på hva som ville endret seg om man tok i bruk batteri nå. Ofte er det slik at hvis man har råd til å gjøre en investering som kanskje er dyr nå, vil den ha økonomiske gevinster siden. Jeg opplever at shippingindustrien ofte har en "enten/eller"-mentalitet, der mange tror de må bruke batteri til alt hvis de først skal gå over til denne type teknologi. Det vi ønsker å få til er at flere skal få øynene opp for mulighetsrommet og kombinasjonen. Når man først har tilgang på batteri vil man raskt oppdage at dette kan være med på å forbedre nesten alle andre energiprosesser ombord. Det er dette med evne og mulighet til å balansere noe man før ikke kunne, sier han. 

Sondre og Arnstein trekker frem Libas, North Sea Giant, Yara Birkeland og Future of the Fjords som gode eksempler på skip som har tatt i bruk batteriteknologi. Her er hvorfor: 

DNV GL utfordrer dagens ingeniørkunst - lyst til å være med? Se ledige stillinger.

 

1: Libas
Første gass- og batteridrevne fiskebåt

Størrelse: 86 x 17,8 m

Reder: Liafjord AS

Byggetid: 2 år 

Kostnad: 300 millioner kroner

 

(Foto: Salt Ship Design AS)
(Foto: Salt Ship Design AS)

Libas blir en båt ulikt alt annet som har vært bygget før i samme kategori. Fiskebåten vil bli utstyrt med en 350 kubikkmeter LNG-tank som sammen med en stor batteripakke skal sørge for kraft til fremdrift og operasjon av utstyr.  

– Libas vil også ha et spesielt arrangement for rulledemping som i praksis gjenvinner energi fra bevegelse til elektrisk energi.  Fiskebåter har ofte vinsjer og utstyr som kan krever hurtig igangsetting og store variasjoner i kraft, og dette er driftsmoder der batterier er bedre egnet enn LNG-motorer som ikke liker hurtige lastendringer like bra, sier Arnstein.

 

2: North Sea Giant
Et av verdens største og mest avanserte konstruksjonsskip

Størrelse: 160,9 x 30 m

Eier: North Sea Giant AS

Byggetid: Ombygging ca to måneder 

Kostnad: 70 millioner kroner

 

  <i>Foto:   (Foto</i>
  Foto:   (Foto

I Februar stod North Sea Giant klar etter å ha blitt bygget om til hybrid drift (diesel-elektrisk). Skipet vil nå spare 2 millioner liter drivstoff i året med tre batteripakker på totalt 2 MWh. Utslipp og kostnader går ned med 30 prosent.

– I offshore har vi sett mange eksempler på bruk av batteri. Ifølge registeret til Maritime Battery Forum er det ca 40 offshorefartøy som allerede har eller som får installert batteri. Dersom man lurer på om batterier er en anerkjent teknologi som man stoler på kan man se på offshore. Svært høye krav til sikkerhet og redundans, og valget faller nå på batteri. North Sea Giant er et svært spesielt og avansert skip, og det er jo en tillitserklæring til teknologien når nettopp dette skipet velger batteri, sier Sondre. 

 

3: Yara Birkeland
Verdens første autonome containerskip

 

Størrelse: 79,5 x 14,8 m

Eier: Yara

Byggetid: 2 år (full-autonom innen 2022) 

Kostnad: ca 250 millioner kroner

 

 <i>Foto: Yara/Kongsberg/Marin Teknikk</i>
Foto: Yara/Kongsberg/Marin Teknikk

For første gang i historien bygges et fullelektrisk autonomt skip – og det i Norge! Framdrift og manøvrering skal tas hånd om av et elektrisk system bestående av en batteripakke på 6,8 MWh, to elektriske azipoder og to tunnelthrustere. 

– Et prosjekt som Yara Birkeland er det vanskelig å gjøre andre steder enn i Norge.  Kulturen for tett samarbeid mellom aktører er tilstede, og viljen til å tilpasse overordnet regelverk til de muligheter som god teknologi kan gi er stor.  Fullelektrisk drift reduserer behovet for mange mekaniske støttesystemer ombord, og operasjon i kystnært område med gode kommunikasjonssystemer gjør at fjernstyring kan bli innført under trygge forhold.  At myndighetene støtter opp under prosjektet der Yara og Kongsberg er hovedaktører er vesentlig, da dette krever endringer både på land og til sjøs.  Prosjektet skaper mye oppmerksomhet internasjonalt, det demonstrerer at ny teknologi åpner for helt nye måter å operere skip på, sier Arnstein.

4: Future of the Fjords
Verdens første helelektriske turistferge

 

Størrelse: 42,49 x 15,20 m

Eier: Flåm AS og Fjord1

Byggetid: I drift siden mai 2018 

Kostnad: 144 millioner kroner

 

 (Foto: Brødrene Aa)
 (Foto: Brødrene Aa)

Ved første øyekast kan det se ut som en miniversjon av Operaen ligger og dupper når Future er ute på tur, men faktisk er det Rallarvegen som er inspirasjonen for sikk-sakk-designet.  Under skroget ligger to batteripakker på til sammen 1,8 MWh som lydløst driver frem karbonfiberkonstruksjonen ved hjelp av to elektriske permanentmagnetmotorer på 450 kW hver seg.

– Dette fartøyet er et et godt eksempel på at ny teknologi tas i bruk for å gi en ekstraordinær opplevelse, samt setter en effektiv stopper for utslipp i en verdensarvfjord. Det er noe spesielt med å stå ombord på dette fartøyet og gli lydløst og utslippsfritt gjennom Nærøyfjorden. Det helelektriske skipet lades også via en egen batterikai. Dette kan bli inspirasjon for havner verden rundt. Det lokale nettet kan ikke levere effektene som kreves for å lade skipet raskt nok, men med gradvis lading av en batteribank er dette løst, sier Sondre.

Stor innsikt  i DNV GL

I DNV  GL får både Sondre og Arnstein en unik innsikt i hva som rører seg i den maritime sektoren.

– Akkurat nå skjer det to revolusjoner i parallell: Kommunikasjon mellom systemer, alt som kan kobles opp internt eller sammen med andre, og synet vi har på bruk av energi, sier Arnstein. 

– Tilgangen på informasjon i dag er faktisk helt heftig sammenlignet med hva den var da jeg var student, for eksempel. Informasjonsdeling har gått fra å være lineær og tungvindt til å alltid være tilgjengelig. Dette henger også sammen med hvordan vi bruker energi, for når ting lar seg koble opp kan man bruke energi på en ny måte.

Akkurat nå skjer det to revolusjoner i parallell: Kommunikasjon mellom systemer, alt som kan kobles opp internt eller sammen med andre, og synet vi har på bruk av energi.

Arnstein Eknes, Segmentansvarlig Offshore Spesialskip i Maritim, DNV GL

Et viktig aspekt ved å gjøre skipsindustrien mer miljøvennlig er å bevege seg fra bruk- og forbruk av kraft ombord, til å ta i bruk mulighetene som batteriene gir for mellomlagring, energieffektivisering og samhandling mellom systemer som kan spille bedre på lag bare de får lov. 

 – Det er her vi kommer inn, og dette er veldig førende for det jeg jobber med, forteller Sondre.

– Kombinasjonen av kunnskap om spesifikke teknologier og domenkunnskap er viktig når vi jobber med batterier og alternative fuels. Selv om det er mye informasjon som kan googles er det vanskelig å google seg til erfaring og breddekunnskap på tvers av domener, sier han.

Både Sondre og Arnstein forteller om et DNV GL som dyrker erfaring, og hvordan den deles på kryss og tvers i organisasjonen.

– Jeg er veldig fornøyd med måten vi kan dele informasjon på internt. Du trenger ikke bare være i én silo, men har tilgang på personer med erfaring fra ulike kunnskapsområder. Og det er veldig fint når nye teknologier kommer og utfordrer de gamle, sier Arnstein. 

Med dagens teknologi trenger man ikke alltid to streker under svaret, men kanskje bare en vurdering på hva som er best for sitt formål. Det kollektive ønsket om å gjøre skipsindustrien mer bærekraftig blir lettere og letter å oppfylle, og DNV GL, med sin store kunnskap og kompetanse, vil være med på hvert eneste grønne steg.