×
Annonse fra TUM Studio for

Han jakter på de som vil omstille transportsektoren

Jesper Asferg, divisjonsdirektør for Transport og byutvikling i COWI.
Jesper Asferg, divisjonsdirektør for Transport og byutvikling i COWI.
  • TUM Studio Dette er en annonse. Journalistene i Tu.no er ikke involvert i produksjonen.

Ny kunnskap ligger bak når fremtidens transportløsninger planlegges. Nå søker COWI fagfolkene som vil være med å sette spor på den grønne omstillingen av transportsektoren.

Vi skal ikke gå mange tiår tilbake i tid før trafikken gikk i åtte felt over Rådhusplassen i Oslo. Eller før Bryggen i Bergen var preget av lange køer, og Torvet rundt Olav Tryggvasson-statuen i Trondheim primært var ei rundkjøring.

Bilen var et fremskritt. Folket skulle frem. Lite visste de at man en håndfull tiår senere skulle gi priser til gatenormaler som prioriterer bilen ned. Eller at samfunnet skulle stille spørsmålstegn rundt hvorvidt mest vei for pengene burde være målet. Eller at myr har blitt et viktig tema i veiplanlegging.

Nye tider krever ny kunnskap

– Det er lett å være etterpåklok. Som planleggere risikerer man alltid å ta feil. Men hvis vi bruker forskning og data aktivt, og har fagfolk som tenker utradisjonelt og utforskende, så tror jeg sjansen for å bomme helt reduseres betraktelig.

Det sier Jesper Asferg, divisjonsdirektør for Transport og byutvikling i rådgiverselskapet COWI. Han gikk inn i rollen i 2020, og har siden det levert knallsterke tall for divisjonen som blant annet består av samfunnsøkonomer, trafikkanalytikere, ingeniørgeologer og veiplanleggere.

LES OGSÅ: Cowi styrker seg innen transport og byutvikling - se ledige stillinger

Jesper Asferg.

– Vi kan fortsatt bygge veg, men på en mer bærekraftig måte enn i dag. Vi skal bidra til fortsatt samfunnsutvikling, samtidig som vi bevarer naturmangfoldet. Sammen med byggherrer og kunder skal vi muliggjøre økt fremkommelighet, men på en så skånsom måte som mulig for natur og miljø. Det krever kreative, innovative og tenkende mennesker.

Det er disse han nå vil ha tak i. For divisjonen hans vokser. COWI skal nå ansette alt fra samfunnsøkonomer og mobilitetsplanleggere til byplanleggere og vegplanleggere.

– Vi er i en sektor med et stort samfunnsansvar. Våre løsninger har en enorm påvirkning på enkeltmennesker, næringslivet og utviklingen av landet. Når vi jobber med så store verdier, kan vi ikke lage løsninger basert på trender. Vi må tenke lenger fram i tid.

Det er særlig ett prosjekt han mener gjør dette særskilt bra: Den nye gatenormalen for Oslo.

Ny vind med ny normal

– Helt siden krigen har paradigmet om at tid er penger, styrt veiplanleggingen i Norge. Den nye gatenormalen er det første formelle bruddet med dette paradigmet, kanskje i hele verden, sier Kathrine Strøm, utviklingssjef for byutvikling i COWI. 

Den nye Gatenormalen for Oslo skapte overskrifter da den i september vant Landskapsarkitekturprisen 2021. Skriftlige dokumenter pleier ikke å vinne arkitekturpriser. Så er da også Oslos nye gatenormal et dokument utenom det vanlige.

Ikke bare snur den trafikanthierarkiet på hodet: For første gang er også blågrønne løsninger et krav når nye gater skal oppgraderes. 

– Dette er helt radikalt. For første gang er de blågrønne kvalitetene like høyt rangert som hensynet til trafikanter. Dermed må man finne plass til dem i prosjektene, selv om det «aldri» er plass, sier Strøm.

LES OGSÅ: COWI søker nå en rekke byutviklere, landskapsarkitekter, samfunnsøkonomer og trafikkplanleggere. Se alle ledige stillinger her.

Analyser i endring

Kathrine Strøm.

Nye måter å planlegge trafikk på, krever ny kunnskap. Ikke bare om betong og beregninger av veikurver, men om klimagassberegninger, myr, dyreliv, livssyklusanalyser og trafikkanalyser for å gi plass til mykere trafikanter.

Når storbyene i Norge skal ha nullvekst i personbiltrafikk, og Norges klimagassutslipp skal ned 55 prosent innen 2030, trengs det fagfolk som har kunnskap om hvordan.

Det er her trafikkplanleggere som Øyvind Høsser kommer inn i bildet. For hvordan planlegger man best for nye innbyggere skal få plass til å reise i allerede trange byer? Og hvordan sikrer man at det ikke går på bekostning av gode byrom?

LES OGSÅ: COWI søker trafikk- og mobilitetsplanlegger, og samfunnsøkonom.

– Befolkningen vokser, og vi trenger infrastruktur, så jeg jobber ikke bare med trafikkreduserende tiltak. Samtidig går de fleste oppdragene i byer ut på å modellere og vurdere hva som vil skje hvis vi reduserer veikapasiteten for biltrafikken, sier Høsser.

Øyvind må vurdere mange ulike problemstillinger som trafikkplanlegger: Hvordan får man bussen raskere frem? Hvor er det hensiktsmessig å legge sykkelveien? Hva skjer hvis man fjerner et kjørefelt for bilen, for å gi fotgjengere, syklister eller kollektivtrafikk bedre plass?

Vil biltrafikken da bare flytte seg og skape trafikkork andre steder?

– Jeg opplever absolutt å være del av en omstilling. Det er spennende.

LES OGSÅ: COWI søker erfaren trafikk- og mobilitetsplanlegger, og erfaren samfunnsøkonom.

Langtidsperspektiv

En ny generasjon veiplanleggere: Omstilling av transportsektoren krever ny kunnskap. I COWI har biologen Ida Nossen, klimagassberegneren Heidi Snemyr og trafikkplanleggeren Øyvind Høsser en viktig brikke med i spillet når nye veier planlegges.

I den rekordstore Nasjonale transportplanen (2022-2033) på svimlende 1200 milliarder kroner, er det mange store motorveier som skal bygges over hele landet.

Ida Nossen er biolog, miljørådgiver og disiplinleder for ytre miljø og klima. Hun jobber med konsekvensene veiutbygging har for klima og miljø.

– Norge vil bygge veier og utvikle infrastruktur i lang tid fremover. Men de må bygges på en så skånsom måte som mulig. Jeg opplever at vi klarer å påvirke i mye større grad enn tidligere og at prosjektene endrer seg når konsekvensene synliggjøres. Jeg synes også at utviklingen er høy i prosjekter hvor miljø og bærekraft vektes i større grad.

LES OGSÅ: COWI søker senior by- og arealplanlegger

Hun forteller om en bransje som drar i samme retning mot en mer klimavennlig fremtid, og at jobben hun og kollegaene hennes gjør er både i COWIs og oppdragsgivers interesse.

– Mange av prosjektene vi jobber med, skal ikke bygges før om mange år. Da kan miljøfokuset ha blitt langt større, og kravene til bærekraft ha blitt mye strengere. Målet vårt er at de skal tenke at «dette prosjektet var fremoverlent» også da, sier hun.

Ikke-prissatte dilemmaer

Ida Nossen.

En del av det å være fremoverlent å vektlegge de såkalte «ikke-prissatte» faktorene i veiutbygging. Hvor mye er for eksempel en myr verdt?

– En gammel, dyp myr vil slippe ut svært mye klimagasser hvis den blir drenert for å bygge vei over den. Vi skal ikke mange år tilbake før dette ikke var et tema i det hele tatt. I slike prosjekter ser vi på alternative traseer, forbedrede beregningsmetoder og hvordan tekniske løsninger kan minimere utslippene, forklarer hun.

LES OGSÅ: COWI søker landskapsarkitekt og Arealplanlegger.

Nossen legger til at vurderingene også kan gå på helt andre ting enn bare klima.

– Vi må se på hvordan vi kan integrere utvikling og miljø. Hvordan kan vi bygge broen for å tilrettelegge for fuglehekking? Og hvordan kan vi beplante rasteplasser og veiskuldre for å ivareta insektene? Veiprosjekter i urørt natur vil alltid gi en negativ påvirkning. Men det er også mulig å gjøre klimavennlige valg og tiltak for natur og miljø. Det gjør veibygging spennende å jobbe med, sier hun.

COWIs divisjon for Transport og byutvikling er nå på jakt etter en rekke nye medarbeidere som sitter på kunnskapen bak grønn omstilling av transportsektoren. Er det deg?

Se alle COWIs ledige stillinger her.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)