.jpg)
Veien til mindre utslipp går på skinner, over bruer og via gang- og sykkelveier. For å nevne noe. COWIs rådgivende ingeniører er med på å sette premissene for spennende samferdselsprosjekter over hele landet. Bli med på reisen og få et innblikk i hvordan vi jobber med å kutte klimautslipp i bru-, vei- og baneprosjekter.
Alle våre prosjekter skal bidra til å gjøre samfunnet mer bærekraftig. Det betyr blant annet spennende materialvalg i bruer med opptil 70 prosent resirkulert materiale, nye veiløsninger med reduksjon av materialbruk og massetransport, og et helt økosystem av sertifiseringskrav for bedre klima og miljø på jernbane.
Første stoppested er Trondheim by. Her prosjekteres Hangarbrua, en ny gang- og sykkelbru som skal krysse jernbanen ved Leangen stasjon på sykkelrutestrekningen Gildheim-Leangbrua. Delstrekningen er en del av den sammenhengende hovedsykkelruta mellom Gildheim og Pirbrua.
Prosjektet skal gjøre det enklere for trafikanter i Trondheim å la bilen stå. Mindre biler gir bedre luftkvalitet og kutter utslipp fra fossildrevne biler. Men brua har også sine egne klimafordeler.
Både brudekket og overbygningen skal nemlig bygges i aluminium. Aluminiumen i brua kan inneholde opp mot 70 prosent resirkulert materiale, og er derfor et både klimavennlig og kostnadsreduserende materialvalg.
En annen vesentlig fordel med aluminium er den lave vekten, som i praksis betyr at det kreves mindre underbygning og fundamentering. På Hangarbrua kunne peler under brufundamentet unngås – og dermed ble også utslippene lavere sammenlignet med en stålbru.
Vil du også jobbe med spennende bruprosjekter? Nå ser vi etter flere flinke fagfolk.
COWI og Leirvik AS har utarbeidet forprosjektet for Hangarbrua på oppdrag fra Statens Vegvesen. Erik Maastad er senior bruingeniør i COWI og jobber med prosjektering av brua. Han tror aluminium med høy grad av resirkulert materiale er et godt, klimavennlig alternativ.
– Hensikten med å bygge Hangarbrua i aluminium er å få mer erfaring med bruk av dette materialet fremfor tre, betong, stål eller kompositt. Aluminium har en rekke klimavennlige egenskaper og lengre livsløp ettersom det kan resirkuleres og gjenbrukes, forteller Maastad.
«Pilotbrua» som skal bygges i aluminium vil gi nyttig erfaring som kan sette en ny bransjestandard. Brua er en del av Statens Vegvesens forsknings- og utviklingsprogram der erfaringene og regnestykkene vil bli oppsummert i tekniske rapporter og tilgjengeliggjort for hele bygg- og anleggsbransjen.
En annen viktig fordel med materialet er at aluminium ikke ruster. Dette gir mindre vedlikehold og besparelse på tid og penger. Med en nærmest vedlikeholdsfri bru som krysser jernbanen betyr det også mindre behov for å stanse togtrafikken på grunn av vedlikehold eller utbedringsarbeid.
Vi trenger ikke å reise langt for å få et innblikk i hvordan veiplanleggere kan være med på å kutte utslipp. I arbeidet med Hangarbrua har veiplanlegger Frode Riseth bidratt på den tilhørende gang- og sykkelveien. Han har blant annet sett på hvordan det er naturlig at du og jeg vil bruke brua så effektivt som mulig.
– Som rådgivende ingeniører tar vi brukernes perspektiv inn når vi prosjekterer. I dette prosjektet var det tydelig at en kortere veistrekning var det beste alternativet, noe som også betyr mindre inngrep på arealene rundt, mindre materialbruk og mindre transport av masser i utbyggingen. Billigere blir det også. Det er vinn-vinn-vinn, forteller Frode.
Det er også andre tiltak som kan tas i bruk i større og mindre veiprosjekter, som for eksempel gjenbruk av asfalt i ulike lag. Det er særlig aktuelt i bærelaget, som er det nederste laget når en vei bygges.
Men Frode trekker også frem at det er viktig å se helheten i samferdselsprosjekter.
– I store prosjekter der vi for eksempel bygger et helt nytt strekke for motorvei, så ser vi hvordan vi kan utnytte den «gamle» veistrekningen som fylkesvei på best mulig måte, forteller Frode.
Vil du jobbe med digital samhandling i samferdselsprosjekter? Se våre ledige stillinger her.
Det er på tide å reise videre. Denne gangen drar vi til Vestlandet og byperlen Bergen.
Før sommeren vant COWI prosjekteringskontrakten for det femte byggetrinnet på Bybanen, fra sentrum til Åsane, sammen med Rambøll og Asplan Viak. Dette er det lengste byggetrinnet på Bybanen som gir 12,9 kilometer ny bybane. Den nye bybanen strekker seg nordover fra Kaigaten via Norges Handelshøyskole og Åsane terminal til Vågsbotn.
Bybanen til Åsane er mer enn et baneprosjekt. Det bidrar til grønn mobilitet og økt livskvalitet i Norges nest største by. Det anslås at rundt 60.000 mennesker vil bruke kollektivstrekningen hver dag i 2040. Bybanen er det viktigste prosjektet for å sikre nullvekst i biltrafikken i Bergen.
For miljørådgiver Ida Nossen i COWI er det spennende å jobbe på et prosjekt med høye klimaambisjoner.
– Det er ingen fast oppskrift for hvordan vi når klimamålene, så derfor er dette prosjektet innovasjon i praksis. Vi har satt høye klima- og miljøambisjoner i prosjektet. Når vi er ferdige, ønsker vi å slå i bordet og si at vi fikk det til, forteller hun.
Mye av innovasjonen drives av digitalisering og godt, tverrfaglige arbeid.
– Digitalisering er viktig for å lykkes. Vi jobber tverrfaglig i BIM og diskuterer for eksempel materialvalg og livssyklusanalyser. Markedet svarer på flere av behovene som finnes i prosjektene i dag, og vi følger med på utviklingen og diskuterer hvordan det kan implementeres. Her er godt samarbeid mellom rådgivere, byggherre og resten av bransjen viktig for å redusere utslipp, forteller Ida.
Vil du jobbe med jernbane i COWI? Nå har vi flere spennende stillinger ute.
Det er mer enn bare kutt i personbiltrafikken som gjør et jernbaneprosjekt bærekraftig. Det handler blant annet om å redusere støy og lysforurensning. Mange bor i nærheten av prosjektet og derfor vil BREEAM-sertifiseringen komme lokalmiljøet til gode.
– Nå jobber vi med å forankre alle miljøsertifiseringskrav. Her diskuteres tiltak på parametere som motstandsdyktighet mot klimaendringer, arealbruk og økologi, forurensing og ressursbruk, for å nevne noe. Ambisjonen er å strekke oss mot BREEAM-sertifiseringen Excellent, forteller Ida.
Ida mener at som rådgivende ingeniører kan man gjøre kloke valg i prosjekteringsfasen som gjør prosjektene grønnere.
– Det er viktig at vi som rådgivere arbeider tett med byggherre og entreprenør for å få skrudd til prosjektet slik at det virkelig kan leve opp til statusen av å være mer bærekraftig, avslutter Ida Nossen.
Kanskje du vil være med å bidra til at bru-, vei- eller jernbaneprosjekter blir grønnere, mer lønnsomme og setter nye standarder for bransjen? Nå er COWI på jakt etter flere kloke hoder som vil forme store samferdselsprosjekter over hele landet.
