×
Annonse fra Delta V for

Norges største solcelleinvestering setter standarden for fremtidens anlegg

SOLSKINNSHISTORIE: Gjennom en rekke innovative løsninger er det oppnådd en kostnadsbesparelse på hele 15 prosent på solcelleanlegget på REMA 1000s nye lagerbygg.
SOLSKINNSHISTORIE: Gjennom en rekke innovative løsninger er det oppnådd en kostnadsbesparelse på hele 15 prosent på solcelleanlegget på REMA 1000s nye lagerbygg. (Foto: Solcellespesialisten )
  • Delta V Dette er en annonse. Journalistene i Tu.no er ikke involvert i produksjonen.

På REMA 1000 sitt nye lagerbygg på Vinterbro har de gjennomført det som er Norgeshistoriens hittil største enkeltinnkjøp av solceller i et solcelleanlegg.

Det nyskapende flattaksanlegget, som er levert av Solcellespesialisten, har en kapasitet på hele 2,5 MWp. Det er omtrent like mye som et lite småkraftverk, eller nok til å dekke energibehovet til 120 eneboliger.

– I REMA 1000 er vi opptatt av å drive både effektivt og miljøvennlig. Med denne løsningen henter vi ut stordriftsfordeler i form av både energi- og kostnadsbesparelser, som er en vinn-vinn-situasjon for oss, uttaler Beate Storsul, administrerende direktør i REMA Distribusjon.

FREMTIDSRETTET: – Sammen med Solcellespesialisten og REMA 1000 har vi gjennom dette prosjektet drevet utviklingen i hele bransjen fremover, sier Håkon Hartmark Person i Multiconsult. Bilde: Multiconsult

– Dette er en solskinnshistorie. Med en fremtidsrettet byggherre (Login Eiendom) og kunde (REMA 1000) som tør å stille krav om bruk av den nyeste teknologien, har vi sammen skapt store besparelser for REMA 1000 og solcellemarkedet for øvrig, sier Håkon Hartmark Person i Multiconsult.

Han forteller at Enova har hatt tro på prosjektet og bidratt med nødvendig støtte for å redusere risiko for denne innovative anskaffelsen til et akseptabelt nivå.

– Usikkerheten som var knyttet til timing og hva som ville bli kommersielt tilgjengelige produkter den gang beslutningen ble gjort, viste seg å gå prosjektets vei slik vi trodde og håpet. Sammen med Solcellespesialisten og REMA 1000 har vi gjennom dette prosjektet drevet utviklingen i hele bransjen fremover, slår han fast.

Det er Multiconsult som står bak konseptet, mens Solcellespesialisten vant anbudskonkurransen for byggingen av solcelleanlegget, som leverer 1,9 millioner kilowattimer i året.

Kostnadskutt på 15 prosent

Teknologivalgene medfører en rekke innovative og kostnadsbesparende grep på anlegget. For det aktuelle prosjektet lå forholdene godt til rette for å utnytte fordelene et 1500V-system gir. Samlet oppnås en kostnadsbesparelse på opptil 15 prosent i forhold til det som frem til nå har vært standarden i bransjen.

Prosjektleder i Solcellespesialisten Ulrik Rør forteller den nye distribunalen til REMA 1000 har en profil som gjør at solceller er desidert best egnet.  Bilde: Solcellespesialisten

Ifølge Person er de trolig de første i Europa til å flytte teknologien som brukes i bakkemonterte solkraftanlegg opp på taket.

– Ved at vi flyttet kraftverksmoduler opp på taket får vi samme stordriftsfordeler som en solpark, samtidig som det fører til en betydelig kostnadsreduksjon knyttet til ressursbruk og arbeidskraft. Det er spesielt dyrt med arbeidskraft i Norge, så det å kunne kutte her er svært lønnsomt, forteller han.

Prosjektleder i Solcellespesialisten Ulrik Rør forteller at solcelleanlegget vil kunne ta en god del av det totale forbruket på sommerstid.

– Profilen til den nye distribunalen til REMA 1000 med både tørrlager, kjølelager og fryselager, passer solcelleanlegg veldig godt. Spesielt kjøleanlegget og fryselager vil jo ha en forbruksprofil som øker betraktelig med varmen og temperaturen ute for å holde ting kjølig eller på frysenivå, men det er også på denne årstiden man får mest effekt ut av solcellene. Derfor blir dette en applikasjon hvor solceller er desidert best egnet, sier Rør.

– Industritak uten solanlegg er virkelig en urealisert ressurs, legger Person til.

Redusert materialbruk og energikostnader

På anlegget har de benyttet en ny type solcellemoduler, som innebærer at hver celle er delt i to. Det medfører lavere tap i solcellepanlet, og igjen høyere virkningsgrad. De har også tatt i bruk ny infrastruktur på solcelleanlegget fordi de bruker 1500V-teknologi, som kutter ressursbruken og kostnadene betydelig.

– Tidligere anlegg i Norge har vært på 1000V på likestrømssiden, altså spenningen man opparbeider seg i en serie med solcellepaneler. Grensen for elektriske lavspenningsanlegg sier at man kan ha maks 1500V på likestrømssiden eller 1000V AC, men det har lenge vært standard å ha 1000V i solcelleanlegg, forteller Rør.

Det har også ført til at det er denne type utstyr som fram til nå har vært tilgjengelig på solcellemarkedet.

OVERSIKTLIG: – Dette er et av de desidert mest oversiktlige og ryddige anleggene vi har satt opp, sier prosjektleder i Solcellespesialisten Ulrik Rør.  Bilde: Solcellespesialisten

– På større anlegg har det nå blitt åpnet opp for 1500V-utstyr fordi det fører til mindre kabeltap på store anlegg. 1500V moduler gir flere paneler i serie, som gjør at vi bruker mye færre kabler og man får mye lavere effekttap i kabler, poengterer han.

Dette resulterer også i færre komponenter med høyere energitetthet nedstrøms i anlegget.

– Lengre strenger gjør det enklere å bygge ryddige og oversiktlige anlegg, fordi man i mindre grad er begrenset av makslengden per streng i valg av systemlayout. Starten og slutten på hver eneste streng er på samme enden av et panelfelt, som gir veldig enkel tilkomst til kablingen på taket. Dette er et av de desidert mest oversiktlige og ryddige anleggene vi har satt opp, sier Rør.

Automatisert power-switching med vekselrettere på 100 kW

Rør forteller at de også har hatt en spennende installasjon på AC-siden. Vanligvis har man drevet litt laststyring ved å flytte lasten etter behov på døgnet, men for å ytterligere øke byggets direkte egenforbruk av solenergi vil det også kjøres produksjonsstyring.

POWER-SWITCHING: Prosjektleder i Solcellespesialisten Ulrik Rør forteller at deres egenutviklede Solar Power Switch styrer hvilken av de fire tavlene i bygget som det er mest økonomisk å sende den produserte solenergien til. Foto: Solcellespesialisten

– Vi har levert en egenutviklet Solar Power Switch for å styre hvilken av de fire tavlene i bygget som det er mest økonomisk å sende den produserte solenergien til, forteller han.

– Dette er ganske unikt. Vi vet ikke om noen som har gjort dette i Norge, og er usikker på hvilken grad det er gjort i Europa.

De er nå i gang med å automatisere denne prosessen i samspill med et innovativt energisystem, som blant annet baseres på prognoser og maksimering av egenforbruk av solenergi.

– Vi jobber nå med en løsning for forecast av solcelleanlegget, som vil si at vi basert på værvarslet kan forutsi hvor mye kraft som produseres i de enkelte timene gjennom dagen. Når vi kjenner fremtidig kraftproduksjon kan vi planlegge forbruket, og vi jobber også med et system for dynamisk fordeling av solkraft på tvers av el-tavlene, forteller Rør.

Det skal resultere i økt utnyttelse av egenprodusert solkraft.

Optimal profil for solcelleanlegg

Rør forteller at solcelleanlegg på flate tak i denne størrelsen er noe av det mest prisgunstige og effektive man kan bygge.

– Det gir oss en enkel og oversiktlig arbeidsplass, særlig med tanke på HMS, så vi lettere og raskere kan installere store anlegg. Vi sparte også masse på å montere anlegget fire meter fra kanten av taket, siden HMS-kravene da blir mindre omfattende.

– Men igjen, det fører også til noen utfordringer. Prosjektet tar lang tid og det er mye logistikk. På dette prosjektet brukte vi faktisk den største mobile tårnkranen du får tak i Norge, som er 40 meter høy med en arm som strekker 35 meter ut. Den sparte oss en del tid siden vi kunne kjøre den 50 meter til siden uten å pakke sammen, avslutter han. 

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)