Hver dag foretar vi små og store valg som får ringvirkninger for oss selv og omverdenen. Stadig flere ønsker at disse valgene skal bidra til en mer bærekraftig framtid. Men hvilke valg har størst betydning for miljøet? Hva kan gjøres for å trekke i riktig retning?
I snitt er hver nordmann ansvarlig for ca 7,9 tonn CO2-utslipp i året, mot et globalt gjennomsnitt på 4,7 tonn. Å redusere CO2-avtrykket er avgjørende for å bremse den globale oppvarmingen. FN har som mål å halvere klimagassutslippene innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå, og Norge har forpliktet seg til en rekke kutt for at vi skal oppfylle vår del. For den enkelte handler det om å redusere forbruket, kjøpe kortreiste varer, spise mer bevisst, kutte i antall flyreiser.
Det siste året har vist at vi er tilpasningsdyktige når det kreves. Hjemmekontoret vil for mange bli en større del av den nye hverdagen framover. Det betyr mindre reising, enten det er med fly, tog, båt eller bil. Ny teknologi vil også hjelpe oss på vei mot miljømålene. Smarte hjem, solcellepaneler og elbiler. Med økende fokus på bærekraft vokser det fram en skog av produkter og løsninger som i varierende grad er miljøvennlige.
Flertallet av nye biler som selges her til lands er allerede elbiler. Og med Norges vannkraftbaserte energi er det mulig å kjøre tilnærmet utslippsfritt. Men elbilenes positive klimabidrag kommer først når de ruller ut på veien. Selve produksjonen kan sette et større klimaavtrykk enn produksjonen av tilsvarende bensin- og dieselbiler.
Hvor langt må en elbil kjøre før den «tar igjen» en fossilbil? Hvordan blir miljøregnskapet når man ser på bilens livsløp fra tegnebordet til bilopphuggeriet? For å få ned de samlede klimagassutslippene i verden er det viktig å se hele bildet. Og skal vi forstå hvilke valg som virkelig vil gjøre en forskjell, er vi nødt til å søke – og få tilgang til – kunnskap. Til å kunne se bilprodusentene i kortene.
Så langt har ulike selskaper brukt ulike kalkuleringer for Life Cycle Assessments. Når Polestar nå deler hele sin metodikk, utviklet i samarbeid med Volvo Cars, er det for at det skal bli lettere å sammenligne. Men også for å vise hvor den potensielle miljøgevinsten er størst.
Polestar ser ikke på kjøp av klimakvoter gjennom skogplanting som en langsiktig, bærekraftig løsning. Det krever for mye land, og det knyttes usikkerhet til skogenes karbonlagringskapasitet på sikt. Dessuten er det ingen garanti for at skogene ikke ødelegges i framtiden.
Den svensk-kinesiske bilprodusenten fokuserer heller på klimakutt gjennom en renere produksjon og gjenbruk av så mye som mulig. Polestar vil snu alle steiner for å skape en elbil med null klimaavtrykk før den settes på båten med kurs for sine nye eiere. Dette har de tatt mål av seg til å klare innen 2030.
Akkurat som bilavgifter og bompenger i Norge brukes som et aktivt virkemiddel for å få flere elbiler på veien, kan bilprodusenter bruke sin verktøykasse for å sette fortgang i miljøutviklingen.
Allerede har ansatte i Polestar bonuser knyttet til bærekraftsmål. Nå skal oppmerksomheten rettes mot samarbeidspartnere og underleverandører. Ved å vise fram utfordringene og resultatene som oppnås, håper Polestar at konkurrentene følger opp med å gjøre det samme.
- Konsumenter er en enorm drivkraft i skiftet mot en mer bærekraftig økonomi. De trenger å bli gitt riktige verktøy til å ta kvalifiserte og etiske valg, sier administrerende direktør i Polestar, Thomas Ingenlath.
En Polestar 2 forlater i dag fabrikken med et CO2-avtrykk på 26 tonn. 75 prosent av CO2-avtrykket knyttet til materialproduksjonen kommer fra aluminium, stål og batterimoduler. Det er med andre ord der det er mest å hente.
Mye av miljøkritikken mot elbiler har vært rettet mot batteriene. Det har gått på selve prosessen og på arbeidsforholdene ved gruver som utvinner kobolt, en viktig bestanddel i elbilenes litium-ion-batterier.
Ved hjelp av ny programvare er det nå mulig å spore kobolt gjennom hele forsyningskjeden. Det betyr at elbilprodusentene kan stille krav til opphavssted og hvilke metoder som brukes for å utvinne, prosessere og transportere materialet.
Den innovative sporingsmetoden kan garantere at kobolten som brukes, faktisk kommer fra de oppgitte gruvene eller gjenvinningsanleggene.
Elbilbølgen gir stordriftsfordeler som gjør det mulig å framstille batteriene på en smartere og mindre energikrevende måte. Bedre batterier fører til større rekkevidde, som igjen gjør sitt til at flere velger elbil.
Også i andre enden er det gevinster å hente på teknologiske nyvinninger. Sirkulariteten forbedres stadig. Dersom en større andel av batteriene kan gjenvinnes, på en mer miljøvennlig måte, vil det ha mye å si for det totale miljøregnskapet.
Over hele linjen jobbes det med “grønne” omlegginger. Flere av de største aktørene på bildeler har meldt seg på kappløpet mot en karbonnøytral framtid, og mange av dem setter miljøkrav til sine underleverandører. Hver liten del av produksjonen er som et tannhjul i et større maskineri. Etter hvert som stadig flere gjør vellykkede miljøgrep, er det også lettere å få innblikk i hva kuttene består i - og å vurdere hva som samlet sett gir det største bidraget.
Jo mer du vet om et produkt, jo lettere er det for deg å ta bærekraftige valg. Enten du skal kjøpe ny bil eller bare ta en handletur i butikken.
