×
Annonse fra Delta V for

Skal bygge tunnel under Oslo på tvers – slik blir den nye «hovedpulsåren» som skal sikre vannforsyningen

OSET VANNBEHANDLINGSANNLEGG: Geolog Ingjerd Helene Mørck og prosjektleder Ole-Petter Nilsen i Vann- og avløpsetaten i Oslo Kommune.
OSET VANNBEHANDLINGSANNLEGG: Geolog Ingjerd Helene Mørck og prosjektleder Ole-Petter Nilsen i Vann- og avløpsetaten i Oslo Kommune. (Foto: Delta V)
  • Delta V Dette er en annonse. Journalistene i Tu.no er ikke involvert i produksjonen.

Jobb i Vann- og avløpsetaten

Kunne du tenke deg å jobbe på noen av landets største og viktigste VA-prosjekter?  

Ledige stillinger »

– Det nye anlegget skal sikre hovedstaden vann sannsynligvis i mer enn 100 år. Oslo er en av Europas raskest voksende byer og anlegget skal også dekke behovet til fremtidens befolkning. Dette er en av de mest komplekse og viktige jobbene innen VA noensinne her til lands. 

Det forteller Ole-Petter Nilsen fra Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune. Sivilingeniøren har bakgrunn som maskin- og skipsingeniør, men jobber i dag som prosjektleder for det nye stamnettet i Oslo.

Arbeidet med ny reservevannforsyning starter i år. Parallelt jobber Vann- og avløpsetaten med å planlegge det nye stamnettet. Begge prosjektene er nødvendige for å redusere sårbarheten i vannforsyningen til hovedstaden, og planlegges ferdigstilt samtidig.

Motorvei for drikkevann

Oslos vannforsyning er i dag helt avhengig av Maridalsvannet og Oset vannbehandlingsanlegg som leverer 90 prosent av drikkevannet i hovedstaden. Oslo er derfor svært sårbar for hendelser som kan sette dagens vannforsyning ut av spill. Det er bakgrunnen for at Mattilsynet har pålagt Oslo kommune å ha på plass en fullgod reservevannforsyning innen 1. januar 2028. Med fullgod menes en ny kilde, et nytt vannbehandlingsanlegg og sammenbundet ledningsnett som kan levere rent vann fra begge vannbehandlingsanleggene ut til hele byens befolkning.

STORE DIMENSJONER: – Tunnelen vi skal bygge vil ha en diameter på 6-7 meter, forteller Ole-Petter Nilsen fra Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune. Foto: Delta V

En fullgod reservevannforsyning krever at Oslo kommune må gjøre store investeringer de nærmeste årene. 12,5 milliarder kroner er kostnadsrammen som er besluttet. I rammen inngår det en ny råvannstunnel, et nytt vannbehandlingsanlegg og en rentvannstunnel som skal fordele drikkevann sentralt i Oslo. I tillegg planlegges det å bygge deler av et stamnett for distribusjon av drikkevann som skal stå ferdig samtidig med det nye vannbehandlingsanlegget.

– Stamnettet er motorveien for transport av drikkevann rundt i byen vår. Man har jo distribusjonsnett internt i bydeler, men her snakker vi om transport av enorme vannmengder fra vannbehandlingsanlegget til Oslo øst eller Oslo vest, altså de tjukkeste «hovedpulsårene» i transportsystemene for drikkevannet vårt. Det er dette jeg jobber med, forklarer Nilsen.

Han forteller at tunnelen vil ha en diameter på 6-7 meter for å romme rør for transport av drikkevann. 

– I dag har Oslo rett i underkant av 690 000 innbyggere, men allerede om 20 år forventer kommunen at tallet vil øke til 839 000. Når vi bygger må vi dimensjonere for forventet vannforbruk i år 2060, poengterer han.

Reduserer belastningen for byen

– Vi søker hele tiden etter de beste og smarteste løsningene, slik at belastningen på byen blir minst mulig. Blant annet ser vi nå på å bruke tunnelboremaskin i tett bebygde områder. 

Om Vann- og avløpsetaten

Oslo skal ha rent og trygt vann, i springen og i vassdragene. Finn ut mer om Vann- og avløpsetaten i Oslo.  

Finn ut mer »

Det er allerede bestemt å bruke tunnelboremaskiner for å bygge råvannstunnelen fra Holsfjorden.

– Først og fremst er fordelen med tunnelboremaskin at det er en mer skånsom måte å bygge tunell på i sentrumsnære strøk. Blant annet får man færre angrepspunkter. I tillegg blir det en enklere og raskere løsning totalt sett, sier Nilsen.

For å få på plass et nytt stamnett må de bygge tunnel under byen på tvers, som ikke er helt uproblematisk.

– Det er veldig mange hensyn å ta i forbindelse med den tekniske gjennomføringen. Spesielt utfordrende er det at vi jobber så tett på befolkningen. Folk som bor i nærområdet skal ha vann i springen, bortledning av avløpsvann, kunne kjøre til og fra eiendommene sine og reise kollektivt. Myke trafikanter skal kunne ferdes trygt og folk skal sove godt om natta. Dette er utfordrende og krever mye planlegging, sier Nilsen.

– Bygningsarbeidet vil jo i en begrenset periode være en belastning for boligområder, lokalt næringsliv, veinett og så videre. Vi skal ikke være til unødvendig belastning, som jo er en utfordring når det skal sprenges, graves og bores, som fører med seg en del støy og støv. Men det er en pris vi må betale for et godt formål, tenker jeg.

UTSLIPPSFRI BYGGEPLASS: – Målet vårt er ikke bare å ha fossilfrie, men helt utslippsfrie anleggsplasser, sier Ole-Petter Nilsen fra Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune. Foto: Delta V

Helektriske byggeplasser

Han forteller at det også stilles krav til hvor mye miljø skal vektes i konkurransen i markedet om tildeling.

– Miljø er en del av all design i prosjektet. Målet vårt er ikke bare å ha fossilfrie, men helt utslippsfrie anleggsplasser. Det gjør vi blant annet gjennom elektrifisering av maskinparken og krav til bruk av miljøvennlige materialer og transportløsninger.

– Berg som byggemateriale

MANGE HENSYN: – Oslo har mye gammel bebyggelse som er sensitiv for setninger, det er marine leirer, dyprenner, morene, kvikkleire og alunskifer, forteller geolog Ingjerd Helene Mørck i Vann- og avløpsetaten. Foto: Delta V

– Vi jobber tett på folk, men også tett på annen infrastruktur under bakken, skyter Ingjerd Helene Mørck inn.

Mørck jobber som geolog i Vann- og avløpsetaten. Hun forteller at det meste de bygger er under bakken, og at det vil være lite som synes i dagen når de er ferdig.

– Vi må velge den beste plasseringen av traséen med tanke på bergkvalitet, overdekning og tilgjengelig plass. Det er allerede mange vei-, tog-, bane- og kabeltunneler i Oslo. I tillegg må vi få oversikt over alle energibrønner i området der tunnelen skal gå.

For tiden består jobben hennes mye av grunnundersøkelser og overvåkning av grunnvann. Dataene brukes for å tilpasse tunneltraseen og få best mulig kunnskap om området tunnelen skal bygges i.

– Byggematerialet vårt er i all hovedsak berg. Det er mange utfordringer med å bygge tunnel i Oslo. Oslo har mye gammel bebyggelse som er sensitiv for setninger, det er marine leirer, dyprenner, morene, kvikkleire og alunskifer. Sistnevnte er en syredannende bergart som er veldig aggressiv både på betong og stål, og kan svelle og avgir radon, forklarer geologen.

Gyllen mulighet for utvikling 

Vann er grunnleggende for alt liv, men de fleste av oss tar kanskje vannet i springen for gitt. Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune jobber hver dag for å levere trygt og godt vann til byens befolkning.

Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune skal gjøre store oppgraderinger i vannforsyningen de neste ti årene. Behovet for VA-ingeniører og andre fagfolk er derfor stort i årene som kommer, og de er allerede godt i gang med rekrutteringen.

– Vi er en stor teknisk etat med utrolig mange funksjoner og stor variasjon i arbeidsoppgaver. Det finnes omtrent ikke grenser for utviklingspotensial og muligheter. Vann- og avløpsetaten sitter på spisskompetanse i mange fagfelt, og er skikkelig tunge innen faget, forteller Nilsen.

Han mener dette er en gyllen mulighet for de som ønsker å jobbe med noe samfunnsnyttig og viktig.

– Her er det veldig mange som blir påvirket. Rent drikkevann er en mangelvare i verden, og avløpshåndtering og drikkevann er kanskje det det mest betydningsfulle for folkehelsa de siste 100 årene.