×
Annonse fra TUM Studio for

Skybruddsplan for Oslo: Slik skal hovedstaden bli klimarobust

OVERVANNSHÅNDTERING: Hovinbekken i Bjerkedalen i Oslo.
OVERVANNSHÅNDTERING: Hovinbekken i Bjerkedalen i Oslo. (Bilde: Oslo Kommune)
  • TUM Studio Dette er en annonse. Journalistene i Tu.no er ikke involvert i produksjonen.

Nedbøren i Norge har økt med omtrent 20 prosent siden 1900. Framskrivninger tilsier at den kan øke like mye – om ikke mer – mot slutten av århundret, dersom utslippene våre og drivhuseffekten fortsetter i samme takt som før. 

Særlig korttidsnedbør har økt, og i Oslo har timenedbøren i løpet av et år økt med rundt 60 prosent de siste 50 årene. Det vil si at det regner mer intenst på de dagene det regner, noe som allerede har ført til veierosjon, trafikkforsinkelser og skader på bygninger. Det har også ført til mer utslipp til vassdrag, siden avløpsledningsnettet ikke er dimensjonert for disse endringene.

KLIMATILPASNING: – Dessverre er det sånn at de som ikke har opplevd ekstremnedbør sjeldent er forberedt på det, sier Julia Kvitsjøen i Vann-og avløpsetaten i Oslo Kommune. Foto: Oslo Kommune

– Vi registrerer at omfanget av nedbørsrelaterte skadehendelser øker, og at disse skjer oftere enn tidligere. Kjelleroversvømmelser, overløp til vassdrag fra avløpsledningsnett, trafikkforsinkelser og innlekking av overvann inn i boliger er det vi har opplevd mest av frem til nå. Med økende risiko for ekstrem nedbør, øker også risikoen for at samfunnet kan bli utsatt for flere og mer omfattende skader ved urban flom. 

Det sier Julia Kvitsjøen, som både jobber med og forsker på økonomisk og robust overvannshåndtering for en by i vekst og klima i endring. Hun har jobbet med ulike deler av VA-faget både i privat og offentlig sektor i Norge siden 2003. I 2012 ble hun ansatt som seksjonsleder for Utredningsseksjonen i Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune. 

– Etter noen spennende år som seksjonsleder fikk jeg mulighet til å starte på et offentlig PHD-program, som er et samarbeidsprosjekt mellom Vann- og avløpsetaten, Norges Forskningsråd og NMBU. Nå jobber jeg som prosjektleder for utarbeidelse av Temakart for overvann og urban flom for Oslo kommune, samtidig som jeg tar en offentlig PhD ved NMBU på Ås, forteller Kvitsjøen.

Frykter opptil 1000-årsregn som i Sverige og Danmark

2. juli 2011 skyllet det ned 150 millimeter nedbør på to timer og 15 minutter i København, som er mer enn det normalt regner på en måned. Regningen på skadene kom på ni milliarder danske kroner. I 2014 stod også Malmø under vann. 

Jobb i Vann- og avløpsetaten

Kunne du tenke deg å jobbe på noen av landets største og viktigste VA-prosjekter?  

Ledige stillinger »

– Her snakker vi om ekstreme mengder nedbør, opptil 1000-årsregn. All trafikk, inkludert nødetater, stoppet opp, og det var enorme materielle skader. Ingen liv gikk tapt, men det er registrert flere personer med psykiske lidelser mange år etter hendelsen, som følge av at deres hjem ble oversvømt. Dessverre er det sånn at de som ikke har opplevd ekstremnedbør sjeldent er forberedt på det.

– Heldigvis har vi ennå ikke opplevd noe på nivå med det København og Malmø har opplevd, men vi kan ikke bare vente uten å gjøre noe. Allerede nå vet vi at konsekvensene av ekstreme nedbørshendelser vil bli dramatiske, både for enkeltmennesker og samfunnet som helhet. Vi har ikke råd til å la være å gjøre noe. Selv om kostnader for klimatilpasning vil være store, blir det enda dyrere å la være, sier Kvitsjøen.

Det er nettopp å hindre fremtidige omfattende og kostbare skader Kvitsjøen og Oslo kommune jobber med i arbeidet med Temakart for overvann og urban flom, i tillegg til flere andre tiltak i handlingsplanen for overvannshåndtering. Mandatet deres er å utarbeide skybruddsplan for hovedstaden, og gi kommunen kunnskap om bærekraftig håndtering av overvann og urban flom i infrastrukturprosjekter. 

– Oslo er mer utsatt 

– Oslo er mer utsatt enn København. Det som er spesielt i Oslo og flere andre byer og tettsteder i Norge, er at det kan bli store oversvømmelser i sentrale deler av byen, samtidig som det er store variasjoner i terrenget. Det gjør at det ved ekstremnedbør kan bli store vannhastigheter på veier, som er til fare for liv og helse, sier Kvitsjøen.

Artikkelen fortsetter under illustrasjonen. 

SIMULERING: Modellering av konsekvenser av styrtregn i Oslo i MIKE21. Kartet viser oversikt over vanndybder som kan inntreffe ved det verste scenarioforløpet når ledningsnettet er overfylt og kulverter er tettet med søppel fra flomvann. Illustrasjon: Oslo Kommune

– I tillegg er det stor risiko for bygningsskader, redusert fremkommelighet og bortfall av  energiforsyning. Erosjon kan føre til brudd på infrastruktur under bakken, som vann- og avløpsledningsnett, telekommunikasjon og fjernvarme, legger hun engasjert til. 

Kvitsjøen sier at dersom samfunnet skal fortsette å fungere i nytt klima, er vi nødt til å flomsikre norske byer og tettsteder. 

– Hvis vi ikke tilpasser oss, vil det føre til enorme tap for både det offentlige og private, som vil gjenta seg år etter år. Ikke minst vil det gå utover liv og helse, og hele samfunnet kan stoppe opp. Det er spesielt kombinasjon av ulike typer kritiske hendelser som er farlig. Hjemmekontor har blitt en realitet for mange nå under koronapandemien, men det vil fungere dårlig dersom telekommunikasjon og internett er nede som følge av erosjonsskader, poengterer hun.  

Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid er nøkkelen

OVERVANNSTILTAK: Åpning av Hovinbekken på Ensjø. Bilde: Oslo Kommune

Utarbeidelse av skybruddsplanen for Oslo er et samarbeid mellom flere kommunale etater. Referansegruppa til prosjektet består av organisasjoner som har en interesse i problemstillingen, blant annet DSB, NVE, Miljødirektoratet, Norsk Vann, Finans Norge, Statens Vegvesen, Ruter mfl. Bydeler er med i brukergruppa.

– Vi skal lage en plan for arealer som kan oversvømmes ved behov, og avrenningstraseer som egner seg som trygge flomveier for å få vann gjennom byen og ut i Oslofjorden. Da ser vi etter muligheter for å bruke offentlige grøntområder, veginfrastruktur, historiske bekker, og eventuelt overvannstunneler. Vi må spille på lag med naturen, og tenke flerfunksjonell bruk av arealer som avsettes til formålet, sier Kvitsjøen. 

Kvitsjøen, som selv er utdannet som både sivilingeniør og siviløkonom, understreker at resultater i prosjektet skal være samfunnsøkonomisk lønnsomme. 

– I hjertet mitt er jeg ingeniør først, men jeg mener at det er viktig å kunne økonomi for å utføre ingeniørfaget på best mulig måte for samfunnet. Allerede nå i tidlig prosjektfase vet vi at flomsikringstiltak kommer til å medføre store investeringsbehov i kommunen. I Oslo er det mange andre behov for både bruk av offentlige arealer og økonomiske midler, som kan påvirke gjennomførbarhet av skybruddsplanen. For å sikre både teknisk og økonomisk gjennomførbarhet av planen, er det derfor viktig med samarbeid og involvering av potensielle interessenter og aktører tidlig i prosessen. 

Fokus på forskning og innovasjon

Jobb i Vann- og avløpsetaten

Kunne du tenke deg å jobbe på noen av landets største og viktigste VA-prosjekter?  

Ledige stillinger »

Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune forvalter enorme samfunnsverdier som krever store investeringer, og har derfor et skarpt fokus på innovasjon og ny teknologi. Inn i den strategien inngår forskning og faglig utvikling av deres ansatte.

– Vi lever i et dynamisk samfunn med stadig økende krav og utfordringer. For å tilfredsstille de nye behovene trenger vi å utvikle oss og våre fagområder. Dette gjelder for alle fagfelt, inkludert VA-faget. Utarbeidelse av skybruddsplanen er et utviklingsprosjekt. Til tross for at flere byer allerede har fått noe lignende på plass, finnes det ikke en veletablert og utprøvd metodikk som Oslo kommune kan implementere direkte. Derfor er det verdifullt at ansatte i kommunen får tid og mulighet til å ta forskerutdannelse, for så å kunne anvende den nyeste forskningen og internasjonale erfaringer i offentlig verdiskapning, sier Kvitsjøen, og fortsetter:

– Jeg har fått mulighet til å forske på en reell problemstilling på arbeidsplassen min. Jeg jobber tett med mange flinke kollegaer i Vann- og avløpsetaten, andre etater i kommunen og konsulenter, samtidig som jeg får veiledning fra NMBU. Det at det er så kort vei mellom forskning og praksis, synes jeg er noe av det mest spennende med å jobbe her.

– Det føles tilfredsstillende å være trygg på at selv i nyskapende prosjekter har vi nødvendig kunnskap for å komme til et godt resultat. Selv om vi har et bredt samarbeid med konsulenter, kan vi i kommunen sitte i førersetet og bestemme hvordan byen skal se ut når klimatiltakene er på plass, avslutter hun.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)