×
Annonse fra Delta V for
ANNONSE: Milliardinvesteringer på vann og avløp, men hvor skal vi begynne?

Milliardinvesteringer på vann og avløp, men hvor skal vi begynne?


  • Delta V Dette er en annonse. Journalistene i Tu.no er ikke involvert i produksjonen.

Når du tar deg en god varm dusj eller slukker tørsten med et iskaldt glass vann fra kjøkkenkranen, tenker du egentlig over hvor vannet kommer fra? Det gjør Per Ole, Emelie og Alexandra hver eneste dag. De tre prosjektlederne for taktiske planer i Vann- og avløpsetaten i Oslo (VAV), sørger for å prioritere områder for å få bukt med lekkasjer og andre feil på vann- og avløpsnettet.

 Men hvordan holder man oversikt over tilstanden på nær 1600 kilometer offentlige vannledninger eller 2100 kilometer avløps- og overvannsledninger? Hva skjer hvis vi ikke overvåker Oslos trykksoner, og hvordan kan vi få stabil vannkvalitet i byens vassdrag? Per Ole, Emelie og Alexandra legger mye tanke i at Oslos innbyggere skal slippe å uroe seg over slikt, og med på laget har de over 600 dyktige fagfolk.

Helt avhengige av folkene i felten

Hovedplanene legger overordnede føringer for vann, avløp og overvann. Neste fase er det taktiske planarbeidet, der målsetningene i hovedplanene skal realiseres. De tre prosjektlederne sitter på hvert sitt fagansvar; vann, avløp og overvann. Jobben deres innebærer et systematisk detektivarbeid med å identifisere og prioritere områder i Oslo hvor det er utfordringer.

Eksempel på vannlekkasje i Oslo.

– Vi samler inn driftsdata, målinger og annen grunnlagsinformasjon. Disse dataene analyserer vi i kart- og modelleringsprogramvare. Ut fra analysene forsøker vi å indentifisere behov og prioritere hvor det bør gjøres tiltak, forteller Per Ole Israelsen, prosjektleder for taktisk plan vann. 

Driftsdataene blir samlet inn av de mange fagarbeiderne ute i felt. Dette kan være alt fra overvåking av overløp til de som driver med lekkasjesøk eller TV-inspeksjon av avløpsledninger. 

– Vi er avhengig av våre kolleger ute for å vite tilstanden, da det er de som har kunnskapen om hvordan anleggene fungerer i praksis, legger Alexandra Röttorp til, prosjektleder for taktisk plan overvann. 

– Driftsdata er viktig for å treffe rett i prioritering av tiltak, så innbyggerne våre får et godt produkt som fungerer til enhver tid, forteller Emelie Andersson, prosjektleder for taktisk plan avløp. 

Hvor lekker det mest?

For Oslos vannledninger har Per Ole Israelsen tilgang på bruddhistorikk fra 1975 frem til i dag. Driftsdataene viser alle ledningsbrudd og hva slags type brudd det har vært.

Per Ole Israelsen, prosjektleder for taktisk plan vann.

– Vi bruker informasjon om tilstand, kapasitet og forsyningssikkerhet. Brudd og hull er primærindikatorer for prioritering av vanntiltak. Bruddhistorikken forteller om når ledningene nærmer seg slutten av levetiden og er klare for rehabilitering, sier han.

Hvis skaden først har skjedd kan det være utfordrende, kostbart og risikofylt å reparere en vannledning.

– Alle må ha tilgang på vann hele døgnet, så vi kan ikke bare stenge det av for å inspisere. I avløpsanlegg kan vi risikofritt sende ned et kamera for å sjekke tilstanden, men for vannledninger er det risikabelt med tanke på spredning av forurensing. Det koster også mye mer å inspisere vann enn avløps- og overvannsledninger.

Mål om null kjelleroversvømmelser

Vann- og avløpsetaten har en avløpsmodell over hele Oslo som brukes for å identifisere områder med dårlig kapasitet, og det pågår mye arbeid med å forbedre kvaliteten på modellen.

– En viktig indikator på dårlig ledningskapasitet eller andre problemer på avløpsledningsnettet, er kjelleroversvømmelser. For de som blir berørt er dette en ekkel opplevelse. VAV har mål om null kjelleroversvømmelser grunnet kloakkstopp. Det krever store investeringer for å løse problemene med kjelleroversvømmelser, forteller Emelie Andersson.

I dag følger feltarbeiderne nøye med på tilstoppinger og driver med forebyggende spyling i områder med risiko for kjelleroversvømmelser. 

Vann- og avløpsetaten må kontinuerlig ta hensyn til klimaendringer i planleggingen sin, spesielt med tanke på hvilken påvirkning det har på overløp og kapasiteten til ledningsnettet.  

Emelie Andersson, prosjektleder for taktisk plan avløp.

Overløp er anlegg som skal avlaste ledningsnettet ved kraftig regn, da en blanding av overvann og spillvann vil gå ut i vassdragene og Oslofjorden. For å følge med på vannkvaliteten blir overløp kontinuerlig overvåket, og det blir tatt jevnlige vannprøver fra bekkene i Oslo som analyseres for bakterier og næringsstoffer. Da avløpsledningene ble lagt for mange år siden var det akseptert å ha overløp, men dette er ikke ønskelig i dag.

 For å oppnå god badevannskvalitet er det nødvendig med nok kapasitet på ledningsnettet slik at avløp ikke går i overløp. Overløp og kjelleroversvømmelser er de primære indikatorene for å prioritere tiltak for avløp.

– På grunn av klimaendringer ser vi både mer og kraftigere regn som i kombinasjon med fortetting av byen leder til mer overløp. Forurensing av spillvann til vassdragene og Oslofjorden er noe VAV legger mye ressurser i å redusere, forteller Emelie Andersson.

Overvann - fra problem til ressurs

En viktig grunn til at det kan bli liten kapasitet på avløpsledninger er altså at spillvann blandes med overvann der hvor det er fellesledninger, via for eksempel sluk i gata. I tillegg har Oslo mange lukkede bekker som går inn i fellesledningene. Fremmedvannet på avløpsnettet er et problem som tas opp i taktisk plan overvann.

Kunnskap om overvannets vei gjennom byen er viktig da mye vann på feil sted kan gi store skader.

– Plan og bygningsetaten har laget en høydemodell over hele Oslo basert på laserskanning som viser oss dreneringslinjer. Dreneringslinjene viser hvor det er sannsynlig at vann vil renne på overflaten. Vann- og avløpsetaten har utviklet en overflateavrenningsmodell som i tillegg til dreneringslinjer gjennom byen også viser vannets hastighet og dybder der det stuver opp. Det hjelper til med å analysere hvor det kan oppstå problemer på ledningsnettet på grunn av overvann, forteller Alexandra Röttorp, prosjektleder for taktisk plan overvann.

 Lokal overvannshåndtering (LOD), tilrettelagte flomveier og fordrøyningsområder begrenser mengden overvann i ledningsnettet. Det bidrar til å utvikle byen i blågrønn retning i henhold til målene til Oslo kommune. LOD innebærer at vannet brukes i grøntanlegg, regnbed, grønne tak og åpne renner som gjør at overvann infiltreres, fordrøyes og brukes som ressurs i byutviklingen.

Alexandra Röttorp, prosjektleder for taktisk plan overvann.

– Vi må bruke overvann som en ressurs i byen istedenfor å se på det som et problem, sier Alexandra. Det er viktig for Oslo med tanke på miljø, helse og klimatilpasning av byen. Når vi har overvann i lukkede system er det vanskelig å få kontroll. Åpner man disse vil vi ha en bedre oversikt over hva som skjer med vannet, og i tillegg blir «dødt» vann levende med tanke på økologi og de biologiske systemene, tilføyer Alexandra.

 Siden overvannet ikke kjenner ansvarsgrensene, er det nødvendig med prosjekt på tvers innad i kommunen. Et av temaene Vann- og avløpsetaten jobber sammen med blant annet Bymiljøetaten og Plan- og bygningsetaten om, er å åpne lukkede bekker i Oslo.

– Det er utfordrende for vann- og avløpsetaten å lage prosjekt basert på overvannsbehov, da den juridiske ansvarsfordelingen er sammensatt. Når overvannet er på privat eiendom er det eieren sitt ansvar, og når det renner ut på veien er det veieieren sitt ansvar. Det er først når det renner inn på vårt ledningsnett at det er vårt ansvar, bemerker Alexandra Röttorp.

Koordinert plan for å investere riktig

Etter å ha analysert innsamlede data lages en plan for hvert fagfelt vann, avløp og overvann. Deretter koordinerer de tre prosjektlederne områdene mot hverandre for å få en felles plan. Planen utgjør grunnlaget for å beslutte hvilke prosjekter som skal gå til videre utredning. Prosessen fra et behov er identifisert til et prosjekt er ferdigstilt, er lang. Etter utredning går prosjektene videre til forprosjekt, detaljprosjektering og gjennomføring. 

– Det er snakk om store verdier. Investeringer på nær en milliard kroner i året går til rehabilitering og nyanlegg på vann- og avløpssystemene i Oslo. Derfor er det viktig å treffe rett, og arbeidet med de taktiske planene bidrar til å sikre at de viktigste tiltakene gjennomføres, sier Per Ole Israelsen.

 

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)