Langhus-baserte BioSort har utviklet en teknologi som kan revolusjonere oppdrettsbransjen. Næringen sliter med lakselus, fiskesykdom og rømming. Nå kappes norske bedrifter om å finne en løsning på disse utfordringene, og helt i front ligger BioSort.
– Med vår løsning kan oppdrettsnæringen finne svar på mange av sine utfordringer. Vi løfter oppdrett fra gruppebasert til individbasert. Det vil si at våre sensorer gjør det mulig å se hver enkelt fisk i merden. I stedet for å agere på hele bestanden kan man nå sortere ut kun de fiskene som trenger behandling, eller som er klare for slakting, forteller Geir Stang Hauge, daglig leder i BioSort.
Se video av iFarm konseptet her:
Gjenbruk av en grunnidé
BioSort ble etablert i 2010, basert på en idé om å gjenkjenne og sortere ut rømt oppdrettslaks. Laks på rømmen søker ofte til nærmeste elv, hvor man ved hjelp av sensorer og sluser kan sortere oppdrettslaks fra villaks, og dermed forhindre at oppdrettslaksen påvirker den opprinnelige laksebestanden.
Selv om ideen var god og fungerte godt teknisk, ble det aldri en kommersiell suksess. Gründerne i BioSort så seg derfor om etter andre måter å utnytte grunnideen på. De hadde tilegnet seg kunnskap og erfaringer som har kommet godt med når de nå tar steget inn i laksemerdene.
– Vi bestemte oss for heller å jobbe mot en løsning rettet mot selve oppdrettsprosessen. Vi så at næringen hadde en del utfordringer som vi kunne løse, og begynte å jobbe med konseptet som i dag har fått navnet iFarm, forteller han.
Prikkmønster gir «ansiktsgjenkjenning»
Med iFarm introduseres individbasert havbruk. Gründerne i BioSort så at bransjen hadde behov for å komme tettere på fisken. I en laksemerd kan det være opp mot 200 000 fisk. Da sier det seg selv at det er mye å hente på å behandle fisken individuelt i stedet for i store grupper.
– Den nøyaktigheten vi oppnår ved singulering av objekter har vi tatt med oss fra Tomra. Vi så at det var behov for å måle svært små og detaljerte trekk på laksen og lusen, og utviklet derfor et system som gjør det mulig å komme nært på hver enkelt fisk, noe som åpner helt nye muligheter for å optimere belysning og optikk. På mange måter kan dette sammenlignes med tilnærmingen som ligger bak designet av en panteautomat, sier Hauge.
I BioSorts iFarm-løsning svømmer fisken gjennom en passasje når de trekker opp til overflaten for å fylle svømmeblæren med luft. Det legges et tak over merden, og all fisk ledes gjennom åpningene der sensorene befinner seg når de går til overflaten. Ved å løpende registrere prikkmønsteret på laksen, fra smolt til voksen fisk, kan man følge med på hvordan den enkelte fisk utvikler seg: Om den er ved god helse og vokser normalt, eller om den har utfordringer som må behandles. Når laksen er slakteklar kan den automatisk sorteres ut av merden, mens de som trenger litt mer tid blir igjen.
– Teknologien kan på mange måter sammenlignes med ansiktsgjenkjenning, og ved å automatisere måling av størrelse og vekt, sykdomssymptomer og telling av lakselus kan oppdrettere få sanntidsinformasjon om fiskehelsen i merden. De får blant annet mulighet til å sortere ut smittespredere eller hente ut fisk som de ønsker å undersøke nærmere på laboratoriet. Påslag av lus holdes nede ved å holde fisken under lusebeltet og sortere ut lusesamlere, samt ved å oppdage et påslag tidlig. Svinn reduseres gjennom tidlig sykdomsvarsel og eliminering av behovet for mekanisk håndtering av hele besetningen. Det er nettopp dette som er unikt med vår teknologi, sier han.
Les mer om hvordan Norge ligger an internasjonalt på bekjempelse av lankselusa her
Sammen om et paradigmeskifte
For å utvikle systemet samarbeider gründerne med flere ulike kompetansemiljøer. Cermaq er verdens nest største aktør på lakseoppdrett. Egersund Net bidrar med spisskompetanse på notdesign. AKVA group er spesialister på merder og andre teknologiske løsninger for oppdrettsnæringen. Aquastructures bidrar med beregninger for at prosjektet skal følge gjeldende sikkerhets- og sertifiseringsstandarder. Havforskningsinstituttet er spesialister på fiskeadferd, mens Adigo er spesialister på maskinsyn i sanntid og mekatronikk.
Selv er gründerne sivilingeniører med minimal fiskekompetanse som utgangspunkt.
– Det var en kjempeflott opplevelse da vi gikk ut og søkte etter partnere. Vi har snakket med mange i denne prosessen, og fikk utrolig positive tilbakemeldinger. Når vi nå har valgt disse samarbeidspartnerne er det fordi de representerer det ypperste innen sin disiplin, og fordi de bidrar med spisskompetanse som er svært viktig for å kunne realisere prosjektet, sier han.
I Cermaq, som er den mest sentrale samarbeidspartneren i prosjektet, har BioSort fått tilgang til en rekke ulike fagpersoner. Eksempelvis servicepersonell med inngående kunnskap om drift og vedlikehold, veterinærer som er eksperter på fiskehelse, fiskesykdommer, lus, og produksjonssjefer som kan bidra med kunnskap om hvordan man kan redusere produksjonskostnadene for laks.
– Vi var utrolig heldige som fant en oppdrettspartner med så stort fokus på bærekraft som det Cermaq har. Jeg tror dette er noe av grunnen til at de prioriterer iFarm svært høyt i sin organisasjon. Sammen er vi i ferd med å legge til rette for et paradigmeskifte i oppdrettsnæringen, sier Hauge.
Les våre refleksjoner fra årest FriskFisk konferanse hvor skånsomme ikke-medikamentelle løsninger for bekjemplese av lakselusa var etterlyst.
Når eierskap er avklart, muliggjøres innovasjon
Med så mange aktører inne er det viktig å ha kontroll på eierskap og rettigheter. Gründerne, som har bakgrunnen sin fra Tomra, fikk dette inn som en del av sitt DNA, og det var derfor naturlig å ta eierskap til teknologien gjennom å søke patent på et tidlig tidspunkt.
– Vi har valgt en IP-strategi for patentering hvor vi søker å beskytte bredden i ideen og bruksområdet for systemet vårt. I første omgang søker vi patenter for det norske markedet, men vurderer løpende om vi skal utvide til markeder som Chile, Nord-Amerika og andre deler av verden. Vi er så heldige i Norge å ha en av verdens beste og mest innovative oppdrettsnæringer, så det at vi starter i Norge gir oss et helt unikt utstillingsvindu, forteller han.
Selv om BioSort har vært opptatt av å sikre ideene sine, er de ikke redde for å dele kunnskap og kompetanse med andre. Nettopp det at eierskap er avklart, gjør at de kan samarbeide tett med andre.
– Det høres kanskje rart ut, men ingen av våre partnere har hatt problemer med å bidra inn i en løsning som vi eier alle rettigheter til. Dette har vært avklart helt fra starten og alle vet at de får mye igjen for å bidra inn i løsningen. Cermaq får sine fordeler gjennom en mer effektiv drift og bedre fiskehelse. Ved et gjennombrudd vil Egersund Net og AKVA group ha fordeler ved at merd- og notparker byttes ut, grunnet et ønske om å integrere ny teknologi. Vi opplever at alle våre samarbeidspartnere synes det er engasjerende og inspirerende å være med på noe så innovativt og fremtidsrettet – og det er vi selvsagt enormt glade for, sier Hauge.
Les mer om hvordan «Teknisk samarbeid for å skape vinn-vinn»
Samarbeid med Onsagers
I skrivende stund har BioSort flere patentsøknader til behandling, og er optimistiske til å kunne få et godt handlingsrom med beskyttelse fra disse.
– Vi har jobbet med Onsagers i mange år, helt siden vi patenterte vårt system for utsortering av rømt oppdrettslaks i elv. I Onsagers ble vi umiddelbart møtt av personer med god fagkompetanse, blant annet innen optikk og fisk, både på teknologi- og anvendelsesnivå. Vi er nå i ferd med å patentere tre forskjellige hovedfunksjoner i løsningen vår, og har også registrert merkevaren iFarm. Onsagers sine rådgivere har fulgt oss tett hele veien, har evnet å få gjennom patenter og har alltid vært tilgjengelige når vi har trengt dem, forteller han.
iFarm teknologien er patentert hos Onsagers ved Anette Robsahm Røhmen som er spesialist på blant annet digitalisering, elektrooptikk og lasere, mekanikk og industriell automatisering; områder som alle var viktige i dette konseptet.
Fullskalatesting og veien videre
På verdensbasis står Norge for rundt 50 prosent av lakseoppdretten. Men det foregår også oppdrett av mange andre typer fisk, noe som gjør at potensialet for løsningen er stort. Men i første omgang er det hjemmemarkedet som har fokus.
– Det er nok av utfordringer å ta tak i. Vi har nå vist frem systemet vårt i åpne merder, men ser også for oss at vi kan bidra i lukkede merder. Her har man naturlig nok mer kontroll, men samtidig er utfordringen enda større om det oppstår et sykdomsutbrudd, og man må agere raskt, forteller han.
Nå står fullskalatesting av løsningen for tur. BioSort har søkt om utviklingskonsesjoner sammen med Cermaq og håper på svar til sommeren. Det er nervepirrende dager for tre gründere på Langhus.
– Jeg vil anta at det er over 200 norske selskaper som jobber med å finne middelet mot lakselus. Hadde vi bare jobbet for å løse denne utfordringen hadde jeg nok være litt nervøs nå, men vår teknologi er så mye mer. Vi tror at vi er alene om vår tilnærming til lakseoppdretten, og vi har heller ikke sett noe tilsvarende i utlandet. Som oppstartsbedrift innen teknologi er vi også privilegerte som har et så stort hjemmemarked i Norge, så vi ser svært lyst på fremtiden, avslutter han.
