Oljeleting

WWF advarer mot letestans-kompromiss: – Vil ikke gi reell klimaeffekt

Mener stans i nummererte tildelingsrunder på sokkelen ikke vil utgjøre noen stor forskjell.

Kun syv selskaper søkte om nytt areal i 25. konsesjonsrunde, som ble tildelt i juni. Liten interesse og liten klimaeffekt er grunnene til at WWF nå advarer mot et oljestans-kompromiss som kun fjerner de nummererte rundene.
Kun syv selskaper søkte om nytt areal i 25. konsesjonsrunde, som ble tildelt i juni. Liten interesse og liten klimaeffekt er grunnene til at WWF nå advarer mot et oljestans-kompromiss som kun fjerner de nummererte rundene. (Illustrasjon: Oljedirektoratet)

Mener stans i nummererte tildelingsrunder på sokkelen ikke vil utgjøre noen stor forskjell.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Som en del av valgkampen ble det diskutert ulike alternativer for letestans på norsk sokkel. Et mulig kompromiss som er trukket fram, og som det har blitt rapportert om er på bordet for regjeringsforhandlingene, er å fjerne de nummererte konsesjonsrundene, men beholde TFO-ordningen.

Det vil si en løsning hvor det ikke tildeles nytt leteareal i umodne områder, men hvor det fortsatt vil være nye tildelinger av oljelisenser i størstedelen av de tilgjengelige leteområdene. 

En slik løsning vil imidlertid ikke gi særlig klimaeffekt, ifølge WWF. Organisasjonen har hentet inn tall fra Rystad Energy som viser at ressursene i de nummererte områdene vil utgjør under 20 prosent av de gjenværende, tilgjengelige ressursene på norsk sokkel. 

– WWF advarer mot falske oljekompromisser som ikke vil gi reell klimaeffekt. Å fjerne de nummererte konsesjonsrundene vil ikke gjøre noen stor forskjell, da over 80 prosent av uoppdagede olje- og gassressurser befinner seg i TFO-områder, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

Les også

1,3 mrd. fat i nummererte runder

Tildeling av nytt leteareal på norsk sokkel skjer gjennom to likestilte konsesjonsrunder. Nummererte runder foregår i de minst kjente leteområdene – det vil i dag i praksis si deler av Barentshavet og enkelte områder i Norskehavet. Areal i de mest kjente leteområdene tildeles i TFO-rundene (tildeling i forhåndsdefinerte områder), som skjer årlig.

Om beregningene

Områdene som er inkludert i nummererte, ordinære runder er de områdene hvor Rystad Energy estimerer at det finnes uoppdagede ressurser, som ligger innenfor områdene som er åpnet for petroleumsaktivitet, men ikke inkludert i TFO-området. 

I Nordsjøen gjelder det havområdet på innsiden av TFO-området, inn mot Rogaland. I Norskehavet er det området innenfor TFO-området mot Møre og Romsdal, et område helt nordvest i Norskehavet, og et område sørvest for Lofoten. I Barentshavet er det to større områder, et område nordvest i Barentshavet Sør, og et område som dekker stort sett hele østsiden av Barentshavet Sør.

Mesteparten av de estimerte ressursene i som inngår i de nummererte rundene ligger i Barentshavet, med cirka 403 millioner fat olje og gass (64 millioner Sm3  oljeekvivalenter) i nordvest-området, og resterende 767 millioner fat olje og gass (122 millioner Sm3  oljeekvivalenter) i øst.

WWF har fått Rystad Energy til å beregne hvor mye av de uoppdagede ressursene som man antar at finnes i de ulike områdene. 

Beregningene viser at man antar å finne litt over 1,3 milliarder fat olje og gass (200 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter) i nummererte runder, mens det antas at 5,5 milliarder fat olje og gass (874 millioner Sm3 oljeekvivalenter) befinner seg i TFO-områder.

Det vil altså si at omkring 19 prosent av de gjenværende ressursene, i områder som er åpnet på norsk sokkel, befinner seg i de områdene som tildeles gjennom de nummererte rundene. 

Liten interesse

WWF trekkes også frem at det er liten interesse for disse områdene. I 2021 var det bare syv søkere til den 25. konsesjonsrunden. Det var en nedgang fra 11 selskaper i runden før, og ned fra 26 søkere i 23. konsesjonsrunde. 

Flere selskaper som har vært aktive i Barentshavet, hvor store deler av de gjenværende områdene i de nummererte konsesjonsrundene befinner seg, vurderer nå å trekke seg ut av området, eller konsentrere seg om de områdene hvor de allerede har gjort funn, som befinner seg i TFO-området. 

Analytiker i Nordea, Thina Saltvedt, har tidligere uttalt til TU at hun mener hun det er tydelig at det er tegn til en endring i oljebransjen.

– Tiden jobber mot Barentshavet, sa hun i forbindelse med 25. konsesjonsrunde. 

Også oljelobbyen ser tegn til en synkende interesse for Barentshavet.

– TFO 2020 og 25. konsesjonsrunde kan tyde på det, sa Anniken Hauglie i Norsk olje og gass til TU i mars. 

Hun mente likevel at den synkende interessen kunne ses i sammenheng med at det ikke var åpnet nytt areal på norsk sokkel, og at de mest attraktive delene av norsk sokkel som er åpnet er inkludert i TFO-områdene.

Les også

– Ikke nok

Et alternativt kompromiss er å stanse all leting som ikke kan knyttes til eksisterende felt og infrastruktur.

Tallene fra Rystad viser at litt over 2,5 milliarder fat olje og gass (400 millioner Sm3 oljeekvivalenter) av ressursene i TFO-områdene ikke kan knyttes til eksisterende infrastruktur. Det vil si at det fortsatt gjenstår over 3 milliarder fat olje og gass (470 millioner Sm3 oljeekvivalenter) i uoppdagede ressurser som kan knyttes til eksisterende felt.

– Disse funnene viser at selv kompromisser om å stanse leting i umodne områder eller i områder langt fra eksisterende infrastruktur ikke er nok dersom vi skal nå målene i Parisavtalen og begrense klimarisikoen for norsk økonomi. Vi trenger et tydelig krav om at vi må slutte å lete på norsk sokkel, sier Andaur.

OD tror det finnes mer

Ifølge Oljedirektoratets siste ressursrapport er det i underkant av en fjerdedel av ressursene på norsk sokkel som fremdeles ikke er funnet. Men en god andel av disse befinner seg i områder som ennå ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet på norsk sokkel, som er havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, Jan Mayen og hele Barentshavet Nord.

Av de gjenværende uoppdagede ressursene på norsk sokkel anslår OD at rundt 60 prosent ligger i åpnede områder. Det vil si at OD anslår at det gjenstår i overkant av 14 milliarder fat olje og gass her.

Dette avviker fra tallene Rystad opererer med. 

Senioranalytiker i Rystad, Emil Varre Sandøy, forklarer at det er to hovedelementer som utgjør forskjellen mellom Rystad og ODs beregninger. Deres ressursestimat for åpnede områder på norsk sokkel er på rundt 6,8 milliarder fat oljeekvivalenter. Altså under halvparten av ODs estimat. 

– Først og fremst er usikkerhetsspennet for uoppdagede ressurser veldig stort, både i våre tall og i ODs tall. Man vet sjeldent hva som finnes før man faktisk har boret, understreker han.

Han viser til eksempler som Korpfjell- og Gjøkåsen-prospektene, hvor som begge hadde estimater i milliardklassen før boring, men hvor man kun gjorde små gassfunn. I den andre enden av skalaen finner vi Johan Sverdrup-feltet, hvor man etter flere tørre brønner ikke hadde store forventninger til området, før de plutselig traff blink. 

– Med stort usikkerhetsspenn er det jo naturlig at estimatene blir forskjellige i utgangspunktet, forklarer Sandøy.

Det andre elementet er hvordan man vurderer volumene, både hvorvidt det er teknisk utvinnbare volumer og kommersielt utvinnbare volumer.

– Våre estimater tar utgangspunkt i at det både er teknisk utvinnbart, men også at det er økonomisk lønnsomt å bygge ut ressursene. Her tar OD kun hensyn til at det er teknisk mulig å utvinne ressursene, og ser bort ifra lønnsomhet, og når man da legger på denne ekstra kommersielle faktoren så er det veldig naturlig at våre tall ligger under OD sine tall, poengterer analytikeren. 

Les også

Kommentarer (16)

Kommentarer (16)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå