ARBEIDSLIV

Vurderte Hambros stilling

Joachim Seehusen
28. apr. 2003 - 09:15

Da Geir Stene-Larsen ble utpekt som ny leder av Hovedstyret i Norges forskningsråd 20. desember i fjor, tok han på seg jobben med å snu opp-ned på Forskningsrådet.

Snuoperasjonen er så omfattende at forskningsminister Kristin Clemet brukte karakteristikken "i realiteten et nytt råd".

Det nye rådet skal være operativt tidlig i september, den opprinnelige planen var før sommeren. Dagens seks områder forsvinner. I stedet innføres de tre divisjonene fag og disiplinutvikling, strategiske satsinger, samt innovasjon og brukerinitiert forskning.

- Forskningsrådet har vært omdiskutert i mange år. Jeg tror alle parter ønsker at den løsningen som er valgt skal fungere, sier Stene-Larsen.

Tillit til direktøren

For å markere at det er en reell utvikling og ikke lett sminke av det gamle forskningsrådet, ble det gamle hovedstyret skiftet ut og stillingene til ledelsen under administrerende direktør forsvinner.

For utenforstående virker det som en underlig fremgangsmåte å ikke også vurdere administrerende direktør i en så omfattende endringsprosess.

- De seks stillingene som områdedirektører er falt bort, stillingen som administrerende direktør er ikke falt bort. Hvis vi skulle gjort noe, måtte styret tatt stilling til om det var grunnlag for å si opp administrerende direktør. Vi gjorde en slik vurdering på et av de første møtene og fant at Christian Hambro har styrets fulle tillit.

- Er det riktig at de ansattes representanter ble vist på gangen da dette ble diskutert, og at det ikke var et eget punkt på styremøtet?

- Det var i utgangspunktet ingen grunn til å behandle dette, men jeg fikk signaler fra et par styremedlemmer om å vurdere behovet for å behandle administrerende direktørs stilling. Det skaper usikkerhet i en organisasjon hvis det blir kjent at det er reist tvil om øverste ledelse. Jeg ønsket derfor å sondere dette med de som hadde tatt det opp og vi fant at det ikke var grunn til å lage det som eget punkt, sier Stene-Larsen.

Manglende vilje

Styrelederen sitter laglig til for hogg, og går forsiktig ut. Stene-Larsen hevder han tror det er mulig å nå målet om å bringe norsk forskningsinnsats opp på gjennomsnittlig OECD-nivå innen 2005. Det er en tro selv statsråden nå later til å ha forlatt.

- Som leder av hovedstyret må jeg både tro og håpe, ellers blir det vanskelig, sier han.

Vanskelig later det til å bli uansett. Stene-Larsens fortsettelse antyder at troen ikke er bygget på grunnfjell:

- Jeg frykter at den reelle viljen mangler i Stortinget. Den viser seg først ved den endelige salderingen av budsjettene. I starten er FoU høyt oppe, men når skole, helse og eldreomsorg kommer frem, taper forskningen. Vi ser jo at både høyre- og venstresiden i norsk politikk bruker disse tre områdene i sine valgkamper, om enn med forskjellig begrunnelse og retorikk. Det er veldig kort tid til 2005. Vi har det så godt som nasjon at jeg frykter vi ikke har tatt inn over oss det de har i resten av Europa. Vi blir totalt overkjørt av forskningsinnsatsen til USA og Japan. Jeg synes Norges mål om at forskningsinnsatsen skal ligge på gjennomsnittet av OECD-landene er for lavt, sier han.

Stene-Larsen ser imidlertid lyspunkter i en mørk budsjettsituasjon, han trekker spesielt frem forskningsfondet og skattefunn. - Den sittende regjeringen har gitt forskningen et løft, sier han.

Byråkrati

Et av kritikkpunktene mot det gamle forskningsrådet var at rådene til politikerne var i tammeste laget. Det er et klart uttrykt ønske om at det nye styret skal være sterkere, både i forhold til administrasjonen i forskningsrådet og i forhold til politikerne.

Stene-Larsen tror den nye organiseringen gjør det lettere for styret å gi klare signaler, hovedstyret er mindre og vil i større grad kunne fremstå som et kollegium som representerer felles interesser og ikke særinteresser.

Forskningsrådet er kritisert for å være byråkratisk, spesielt klager de som ønsker å søke om midler.

- Det må vi gjøre noe med, først finne ut hva kritikken består i, og om den er riktig. Dernest må vi se hvordan vi kan gjøre det bedre. Jeg vet at mange innen grunnforskning er lite fornøyd med at søknadene ofte besvares med et ja eller nei uten noen nærmere begrunnelse som forteller om styrker og svakheter ved prosjektet. Dette er jo spesielt viktig hvis det er snakk om avslag.

Erkjennelse mangler

Forskningsrådet skal bli "et hjem" for både grunnforskningen og den anvendte forskningen/innovasjonen ved å yte tjenester som er skreddersydd for begge disse brukergruppenes behov.

For at forskning skal kunne bidra aktivt til innovasjon og næringsutvikling, trengs det en god samhandling mellom næringslivet og instituttsektoren, og en god kobling mellom grunnforskere og de som driver anvendt forskning. Måten Forskningsrådet er organisert på, understøtter disse hovedutfordringene.

- Forholdet mellom grunnforskning og kommersiell anvendt forskning er noe vi har slitt med i Norge. Du er nærmest en overløper om du går fra et universitet til næringslivet og forskerkarrieren blir lett ødelagt, du kommer ikke tilbake. Det må vi gjøre noe med, sier Stene-Larsen.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.