Vindkraftproduksjon

Se oversikten: Norge har aldri produsert mer vindkraft - i år dobles kapasiteten

2018 blir et vendepunkt for norsk vindkraft.

Kvalnes vindmølle på Andøya, Vesterålen i Nordland. 30 meter høy, vingediameter 34 meter. Årsproduksjon 1 GWH. Tilhører Andøy Energi AS.
Kvalnes vindmølle på Andøya, Vesterålen i Nordland. 30 meter høy, vingediameter 34 meter. Årsproduksjon 1 GWH. Tilhører Andøy Energi AS. (Foto: Bjørn Jørgensen - Samfoto/NTB Scanpix)
EKSTRA

2018 blir et vendepunkt for norsk vindkraft.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Midt i havgapet på Andøya står det en ensom vindmølle. Den har en normalårsproduksjon på 1 GWh, men produserte bare halvparten i året som gikk. Den gikk for full effekt i 1225 av årets 8760 timer. Gjennomsnittet for landets vindparker var 2856 timer i løpet av året og den gjennomsnittlige produksjonen per vindturbin lå på 6,1 GWh.

Den enslige vindmøllen representerer et generasjonsskifte i norsk vindkraftproduksjon. Dette er siste året der «de eldre» turbinene vil dominere produksjonen. For det ble i fjor produsert 2,8 terawattimer med vindkraft. Det er definitivt ny rekord. Den forrige var satt i 2015 da produksjonen var i underkant av 2,5.

Men rekorden vil ikke bli stående spesielt lenge.

Over 1 GW installert

I 2017 ble det satt i drift 324 MW vindkraft, og det er nå over 1 GW installert vindkraft i Norge. Vindkraftverkene produserte nesten 3 TWh, og dette tilsvarte 1,9 prosent av norsk kraftproduksjon i 2017.

- Det har tatt over 15 år å bygge ut den første gigawatten vindkraft i Norge, men nå ser vi at den andre gigawatten kan være på plass allerede neste år. Teknologiutviklingen for vindkraft har vært enorm, og den store utbyggingen vi ser nå skyldes at vindkraften i mange tilfeller er blitt billigere enn vannkraft, sier avdelingsdirektør i NVE, Anne Vera Skrivarhaug.   

 

Mye bra vind i 2017

Vindkraftproduksjonen i 2017 var over 30 prosent høyere enn i 2016, og dette skyldes bidrag fra de nyeste vindkraftverkene samt bedre vindforhold i 2017 enn i 2016.

Prosentvis avvik i middelvind for 2017 sammenlignet med en referanseperiode fra 2000 til 2015.

Korrigert for vindforhold ser NVE en klar trend mot økende brukstid for vindkraft. Fordi eldre vindkraftverk fremdeles utgjør en betydelig del av vindkraftproduksjonen i Norge, tar det tid å øke den nasjonale brukstiden, selv om brukstiden fortsetter å øke jevnt. Og det er også grunnen til at Andøya vindkraftverk kommer nederst på produksjonslista over fjoråret. Den ensomme turbinen har vært i drift siden 1991. 

Den nærmer seg kanskje snart slutten på sin levetid. 

Store sprik

Brukstiden for vindkraft som helhet var på 2856 fullasttimer. Dette tillsvarer en kapasitetsfaktor på 32,6 prosent. Altså har vindkraftverkene gått for full effekt i 32,6 prosent av de 8760 timene av 2017.

Men det er store sprik i brukstiden. Den går fra 1225 til 4239 for kraftverk i normal drift. De to vindkraftverkene som hadde lavest bruksttid, er blant annet turbinen på Andøya og vindparken Fjeldskår. Også den er «gammel», da den har vært i drift fra 1998.

Vil doble kapasiteten i 2018

NVE forventer at denne økningen i brukstid vil skyte fart de neste årene med den store vindkraftutbyggingen som nå foregår.

- Nyere vindturbiner vil ha høyere brukstid ved samme vindforhold, fordi de har større rotorer som fanger mer energi fra vinden. Med den utbyggingstakten vi ser nå, vil vindkraftproduksjonen i større grad være dominert av produksjon fra moderne vindturbiner med høyere brukstid, sier Skrivarhaug. 

Det er 12 nye vindkraftverk under bygging ved årskiftet, ifølge NVE. De har en samlet forventet produksjon på 5405 GWh og en installert ytelse på 1590 MW. Det vil si at kapasiteten vil mer en fordoble seg i året som kommer.

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå