Vindkraft på Haramsøya

Vindkrafttilhenger Anders Bjartnes: Ber eierne droppe Haramsøya

For mye uro og for få kilowattimer.

– De har lov til å bygge, rettslig sett, men det betyr ikke at de ikke kan tenke seg om, sier Anders Bjartnes i Norsk Klimastiftelse. Han er tilhenger av vindkraft, men mener Haramsøya er et uklokt prosjekt.
– De har lov til å bygge, rettslig sett, men det betyr ikke at de ikke kan tenke seg om, sier Anders Bjartnes i Norsk Klimastiftelse. Han er tilhenger av vindkraft, men mener Haramsøya er et uklokt prosjekt. (Foto: Haram Kraft / Norsk Klimastiftelse)

For mye uro og for få kilowattimer.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

– Haramsøya-prosjektet er så lite, har så store naturinngrep og skaper så mye protest, at det blir for mye bråk, uro og kostnader per kilowattime, sier Anders Bjarntnes.

Han er redaktør for Energi og klima og en kjent forsvarer av vindkraft, også de små prosjektene. Men:

– Her er det snakk om åtte vindmøller. Ingen industri står og faller på dette. Prosjekter som er så små og skaper så mye konflikt, er uklokt. Og om vi ikke opptrer klokt, kan det bli full stopp for vind i Norge på 2020-tallet.

– Alle må gi litt, og motstanderne må også få noe. Da bør prosjekter som dette være det som faller, sier Bjartnes. 

– Må vurdere om det er verdt det

Konsesjonen til å bygge vindkraft på Haramsøya ble gitt i 2008, og endelig byggetillatelse kom fra regjeringen i mars i år. I fjor ble prosjektet solgt til finske Taaleri Energia.

– De har lov til å bygge, rettslig sett, men det betyr ikke at de ikke kan tenke seg om. Ingen pålegger dem å bygge, sier Bjartnes.

– Vil ikke dette føre til at de som skriker høyest slipper vindkraft i sitt område?

– Det er én side ved det. Men både politikerne og selskapene må vurdere situasjonen lokalt, og om det er verdt det. For eksempel er det lettere å se de positive sidene ved Fosen-utbygginga, som endret kraftforsyninga til en hel region, sier Bjartnes.

Fakta om vindkraftverket på Haramsøya

  • Kapasitet: 33,6 MW
  • Årlig produksjon: 112 GWh
  • Turbiner: 8 stk Vestas 4,2 MW, 82m tårnhøyde og 136m rotordiameter
  • Eier: Taaleri Energia fra Finland
  • Drifts- og utbyggingsansvarlig: Zephyr AS
  • Utbyggingskostnad: Omtrent 400 millioner kroner
  • Den opprinnelige søknaden er datert i 2004 og skisserte 24 vindturbiner på inntil 135 meter. 

    Kilde: Zephyr, TU

Må kunne stole på at godkjenningen gjelder

Olav Rommetveit, daglig leder i utbyggerselskapet Zephyr, er ikke uventet uenig med Bjartnes.

– Betyr det at det bare er å skape mest mulig støy, så blir selv godkjente prosjekt stoppet? På ett eller annet tidspunkt må næringslivet kunne stole på at alle godkjenninger er på plass og at man kan bygge. Regjeringen sa ja i mars i år. Da må vi kunne stole på at det og fatte en investeringsbeslutning, sier Rommetveit.

Olav Rommetveit, daglig leder i Zephyr AS. Bilde: Jannicke Nilsen

Han er heller ikke enig i at prosjektet er mye skrik og lite ull:

Betyr det at det bare er å skape mest mulig støy, så blir alle prosjekt stoppet? 

Olav Rommetveit, Zephyr

– Kraftverket skal produsere 110 GWh og er det største kraftverket i Ålesund kommune. Så det bidrar. 

(Ålesund kommune har ingen enkeltproduksjon større enn småkraftverk. Det største på 7,7 MW. Journ.anm.) 

Rommetveit peker også på at de nå setter opp åtte turbiner på 150 meter, mens de har tillatelse til å sette opp 16.

– Det ikke alle vet er at toppen av Haramsøya er et landbruksområde. Det går vei gjennom hele området og det er dyrka mark på toppen. 

– Vi kan ikke be dem droppe planene 

Øyvind Isachsen i vindkraftforeningen Norwea, sier at han er både enig og uenig med Bjartnes.

– Det er enkelt for alle de som ikke har investert pengene sine i det å si dette. Men disse selskapene har fått konsesjon og de setter opp færre turbiner enn planlagt. Men gamle prosjekter som dette lager alltid mye støy, sier Isachsen.

...det hadde vært bedre om vi ikke hadde slike prosjekter.

Øyvind Isachsen, Norwea

Han sammenligner Haramsøya med det som skjedde på Frøya.

– Begge er gamle prosjekter som har blitt nådd igjen av den teknologiske utviklingen. De som bor der trodde antakelig at de aldri skulle bli bygget, og vindkraft var noe helt annet i 2010 enn i 2020. Men nå er prosjektene solgt, og de blir bygget. Jeg kan ikke be selskapene om å droppe planene, selv om det hadde vært bedre om vi ikke hadde slike prosjekter, sier Isachsen.

Tror vindkraft uten konflikt er mulig

I løpet av uken skal regjeringen legge fram nye regler for vindkraftutbygging i Norge. Isachsen tror det vil gi færre slike konflikter.

– Nå må prosessen bli bedre; man kan ikke mekke på et prosjekt i ti år, og man må sette en makshøyde. Det bli kortere tid fra behandling til bygging, og vi vet omtrent hvordan en vindmølle ser ut om fem år. Turbinene blir ikke så mye større nå, nå er det effekten som stiger, sier Isachsen.

Han sier at Haramsøya er blant de siste av de gamle prosjektene som blir bygget. 

Øyvind Isachsen, direktør i vindkraftforeningen Norwea. Bilde: Øyvind Lie

– Det er synd for dem som bor der. De tapte denne kampen. De fikk færre veier og mindre naturinngrep, men det blir høyere turbiner, sier Isachsen.

Isachsen tror det er mulig å bygge vindkraft i Norge uten de store konfliktene. 

– Ja, for vi trenger ikke mange promille av landet for å bli forsynt med nok vind, sammen med oppgradering av vannkraft. Det finnes områder hvor det kan bygges uten så mye konflikt, og det kommer til å roe seg.

Les også

OK med utenlandske eiere

Utbyggerselskapet Zephyr eies av blant andre Østfold Energi, som igjen er 50 prosent eid av Viken fylkeskommune. I Viken er det rødgrønne flertallet uttalt imot vindkraft.

Fylkesrådsleder Tonje Brenna (Ap) har diskutert saken med Østfold Energi, men kommer ikke til å gripe inn.

– Dette er konsesjoner som er gitt og prosjekter som er under oppføring. Det vi kan gjøre noe med er prosjekter som kommer i fremtiden, sier hun til NRK.

Hun minner om at vindkraftkonsesjoner kjøpes og selges, og at andre eiere ville kommet inn dersom fylkeskommunen trakk seg ut.

Prosjektet i Haram kommune ble i fjor kjøpt av den finske investeringsfondet Taaleri. Det synes Anders Bjartnes er helt i orden.

– Jeg misliker denne kampanjen mot utenlandske eiere. De er i stor grad pensjonsfond som gjør det miljøbevegelsen har bedt oljefondet om å gjøre, nemlig å investere i grønn infrastruktur.

Les også

Kommentarer (42)

Kommentarer (42)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå