Det er ikke vanskelig å være enig med motstandere av vannkraftutbygging, med
tanke på neddemming av store fjellområder og rasering av natur. Men er det
noe vakrere å se norsk skjærgård “vandalisert” av hundrevis av vindmøller som står som en skog av stål og betong imot synsranden? Jeg kan bare med skrekk og gru henvise bildet på side 11, i Teknisk Ukeblad nr. 4/01.
Jeg har et spørsmål til kraftutbyggere av alle kategorier. Kanskje er det naivt,
men jeg har i løpet av mange år, og mange leste utgaver av TU, aldri sett
spørsmålet belyst, og ber om at noen i hvert fall gir meg svar på følgende:
Kan man ikke kombinere vindkraftgeneratoren med vannkraft uten å vandalisere norsk natur nevneverdig?
Jeg tenker da på drift av vindkraft-generator ved hjelp av vannhjul/turbinhjul langs eksisterende elver/fosser/stryk, med overføring til en generator innbygd i små fjellhaller skutt inn i elvebredden (ref. de gode gamle møllene med drivhjul i fossen og overføring til møllehjulet). Kan det være vanskeligere å få til enn å utnytte vinden, som varierer i styrke fra 0 til orkan, mens en elv normalt har stabil vannføring?
Med litt kløkt og fantasi burde slike anlegg kunne plasseres i terrenget langs elvebredden på en slik måte at man slettes ikke ødelegger naturen nevneverdig. Kan man også tenke seg en rekke slike vindkraftgeneratorer tilkoplet turbiner plassert både foran og bak eksisterende vannkraftanlegg, hvor vannet strømmer i strie strømmer i dertil bygde kanaler og innehar mengder av energi som i dag ikke utnyttes?
En annen ting: Kan ikke fallenergien i inntaksrørene til våre eksisterende
vannkraftverk også utnyttes underveis ved hjelp av overført energi fra innmonterte rotorer til utenforliggende generatorer (magnetisk overføring)? Eller vil dette gå ut over eksisterende kraftproduksjon i for stor grad? Ja, jeg bare spør!
Så en limerick til slutt, med hilsen til dem som husker meg fra gode gamle kalibreringsdager!
En dåre som bor her i lande(t)
han ber om at vi bruker vanne(t)
for – av vindmøllepark
får man hjerteinfark(t)
Ja, det tror han at mange får sanne
Tor Emil Stien
pensjonert “instrumentmann”
