Mechatronics Innovation Lab – elektro og automasjon

Vil tvangsrobotisere norsk industri

Knapt noe land har lavere bruk av roboter i industrien enn Norge. Nå skal 30 bedrifter i Agder få gratis prøverobot i egen produksjon.

Halvor-Dag Settendal viser hvordan roboten styres ved hjelp av nettbrett. Programmeringen skal kunne gjøres av enhver operatør som behersker en smarttelefon.
Halvor-Dag Settendal viser hvordan roboten styres ved hjelp av nettbrett. Programmeringen skal kunne gjøres av enhver operatør som behersker en smarttelefon. (Foto: Joachim Seehusen)

Knapt noe land har lavere bruk av roboter i industrien enn Norge. Nå skal 30 bedrifter i Agder få gratis prøverobot i egen produksjon.

– Vi sier vi skal tvangsrobotisere industrien, men det er selvfølgelig frivillig, sier Morten Kollerup Bak, teknisk sjef i Mechatronics Innovation Lab, MIL, ved Universitetet i Agder.

Nå jakter han og Halvor-Dag Settendal som er laboratorieansvarlig for elektro og automasjon på 30 industribedrifter som skal få prøve en robot i en uke. De to ser etter små og mellomstore bedrifter som ønsker å automatisere. De får først en innføring på et kurs hos MIL. Hver bedrift skal ha en superbruker, så blir den samarbeidende roboten som ikke må stå i et lukket bur, satt i drift.

Sakker akterut

Bakgrunnen for prosjektet Smart Produksjon Agder, som skal løpe i halvannet år er dystre statistikker. Norsk industri er knapt automatisert, og vi synker på listene. Målet er at når forsøket er over skal tilbudet bli permanent og landsdekkende.

Smart Produksjon Agder

  • Prosjektet løper over 18 måneder. Bedriftene må stille med personell og timer, ut over det er deltakelsen gratis. Budsjettet er på åtte millioner kroner, to er gitt av Stiftelsen Teknologiformidling, resten er egeninnsats fra MIL og deltakende bedrifter, samt leverandørene.
  • Det er snakk om enkle samarbeidene roboter. En, to eller tre til hver bedrift.  Både mobile roboter for varetransport og robotarmer med verktøy fra ulike leverandører vil være tilgjengelig. Felles for alle robotene er at de er svært enkle å programmere og kan settes i drift på veldig kort tid. 

Norge har 56 roboter per 10.000 arbeidsplasser. I Europa er det 105 og snittet for all industri globalt er 85 roboter. I Danmark er det 230 roboter og i Sverige 240 per 10.000 arbeidsplasser.

Disse tallene er fra 2017. På målingen i 2016 hadde Norge 51 roboter, altså en vekst på 5. Det globale snittet økte med 11 roboter fra 2016 til 2017, alle per 10.000 arbeidsplasser.

– For norsk industri er dette rett og slett skremmende tall. Flere østeuropeiske land som gjør jobber norske industriledere har satt ut automatiserer i stor grad. En viktig begrunnelse er at det må de gjøre for å få nok kapasitet til å ta alle jobbene de får fra blant annet Norge, sier Bak.

Utdatert unnskyldning

To av de vanligste begrunnelsene for at industrien har lav automatiseringsgrad er at vi har lite masseproduksjon, som bilindustrien er det fremste eksempelet på, den andre er at vi i stor grad er en råvareprodusent og at denne produksjonen ikke egner seg for robotisering eller annen automatisering.

Mechatronic Innovation Lab AS

  • Er et anlegg ved Universitetet i Agder, avdeling Grimstad. Senteret har til sammen 50 forskjellige produksjonsteknologier tilgjengelig i 3000 m2 lokaler. Her er hele spekteret fra de minste og enkleste robotene til svært store hydrauliske systemer for å simulere skipsbevegelser i store bølger.
  • Senteret kan la bedrifter prøve ut prototyper og produksjonsløsninger før beslutning tas.
  • Siden starten for to år siden har senteret hatt mer enn 4000 besøkende, 1500 har deltatt på teknologikurs og 300 bedrifter har benyttet MIL.

– Rett og slett en dårlig og utdatert unnskyldning. Norge har mye produksjon som egner seg for automatisering og Danmark har heller ikke bilindustri – men likevel mange ganger som mange roboter som norsk industri.

Både Bak og Settendal er overbeviste om at den viktigste årsaken er manglende kompetanse. På ledelsesnivå er det mange som tror det er langt mer kostbare investeringer enn det faktisk er og på operatørnivå i produksjonen er det mange som ikke vet hvilke løsninger som er tilgjengelige og at moderne roboter kan programmeres av alle som kan bruke en smarttelefon.

Når dette skrives har MIL mottatt fem søknader.

– Jeg regner med at vi kommer til å ha roboter ute hos to til tre bedrifter hver måned. Av de som søker tror jeg ikke alle får et ja fra oss, og vi frykter ikke at det skal bli vanskelig få søknader fra bedrifter med egnet produksjon, sier Settendal som nå oppfordrer interesserte til å melde seg.

Erfaring fra tilsvarende prosjekter i EU-landene viser at bedrifter som får utplassert teknologi sammen med rådgivning øker investeringsviljen med 30 prosent. De samme undersøkelsene viser at bedrifter som aktivt søker slikt støtte er mer motiverte, og får bedre utbytte av utplasseringen.

Bak viser også til en studie gjort av Massachusetts Institute of Technology som viser at samarbeidene roboter kan gi opp mot 85 prosent bedre lønnsomhet enn der roboter og mennesker jobber adskilt og hver for seg.

Kommentarer (4)

Kommentarer (4)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå