Forslag fra regjeringen

Vil tillate tynnere vegger og mindre isolasjon for å øke salgbart areal på nye bygg

I forslaget til revidert byggteknisk forskrift er det kun ett krav for å kunne bygge dårligere isolerte bygg som bruker mer energi: Materialene må ha reduserte klimagassutslipp

Istapper, som på dette illustrasjonsbildet av et eldre hus på Røros, er tegn på en dårlig isolert bygning med varmetap. Nå vil Direktoratet for byggkvalitet legge til rette for at det tillates økt varmetap fra nye bygg,
Istapper, som på dette illustrasjonsbildet av et eldre hus på Røros, er tegn på en dårlig isolert bygning med varmetap. Nå vil Direktoratet for byggkvalitet legge til rette for at det tillates økt varmetap fra nye bygg, (Foto: Heiko Junge)

I forslaget til revidert byggteknisk forskrift er det kun ett krav for å kunne bygge dårligere isolerte bygg som bruker mer energi: Materialene må ha reduserte klimagassutslipp

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Ved siden av klimahensyn og internasjonale forpliktelser har regjeringen valgt å begrunne endringene i byggteknisk forskrift med omtanke for utbyggernes fortjeneste.

«Spesielt i sentrale strøk vil det være attraktivt for en del utbyggere å ikke ha minimumsnivå til for eksempel U-verdi for vegger.  Da vil det være mulig å bygge tynnere vegger med mindre isolasjon og derved øke salgbart areal», skriver Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) i sine merknader.

Les også

Høyere pris - høyere energikostnader

For et tenkt hus med yttermål 10x8 meter vil 20 centimeter isolasjon, som brukes i dag, kreve 5,52 kvadratmeter innendørsareal. Om utbygger halverer isolasjonen, vil det kun stjele 2,78 kvadratmeter.

Da kan utbyggeren selge nesten tre kvadratmeter mer, samtidig som han har hatt lavere materialutgifter. Boligeieren, derimot, får økte utgifter til oppvarming med på kjøpet. 

I en boligblokk er det sjelden mer enn to yttervegger per leilighet så de reelle effektene blir noe mindre.

Bakgrunnen for forslaget er innføringen av «alternativ klimamodell for boligblokker og yrkesbygninger», der klimagassutslipp fra materialer er redusert og krav til U-verdi faller bort for tak, yttervegg, gulv til grunn, dører og vinduer. 

U-verdien angir hvor mye varme som passerer gjennom konstruksjonen per tidsenhet ved en temperaturforskjell på 1°C for en kvadratmeter. Det er skjerpete krav til U-verdi som ligger bak at moderne bygg har mer isolasjon og tykkere vegger enn eldre bygg.

Les også

I strid med EU-regler

Teknisk Ukeblad har skrevet om kritikken som er reist mot hvordan klimagassutslipp er håndtert i forslaget til ny TEK. Også nye energiregler blir møtt med krass kritikk fra store deler av byggenæringen. 

Rockwool, som produserer isolasjonsmaterialer, viser i sin høringsuttalelse til at Norge er bundet av EU bygningsenergidirektiv, men at dette ikke er innført i Norge. Flere aktører, blant dem Asplan Viak, Civitas og Aase Teknikk viser også til at de foreslåtte kravene ikke samsvarer med EUs taksonomi.

Obos kaller det en svakhet at høringsforslaget i liten grad reflekterer det som skjer i EU innenfor energiberegninger, og skriver at det vil bli mer og mer utfordrende for bransjen å ha særnorske regler som ikke samsvarer med EU-regelverket.

– Svært mange forslag er uklare og udefinerte, så det bør komme en ny høring før dette forskriftsfestes, skriver Obos.

Mange av høringsuttalelsene, blant annet fra Energi Norge og Standard Norge, kritiserer også at direktoratet viser til NS3031:2014 som ble trukket tilbake i 2018.

Erichsen og Horgen peker på at det har vært betydelig utvikling av bransjens kompetanse for å redusere energibehovet uten at det fører til økte kostnader eller klimagassutslipp.

«Det er for oss uforståelig at DiBK ikke har jobbet mot et nytt kravsnivå, som representerer fokus mot bygninger som bruker mindre energi», skriver selskapet, som også peker på at forslaget ikke samsvarer med europeiske forpliktelser.

Les også

Netto mot levert energi

Multiconsult er grunnleggende uenig i foreslått innretning for nye energiregler, skriver selskapet i sin høringsuttalelse.

Flere kritiserer at TEK fortsatt skal bruke netto energi, og ikke levert energi som målestokk. Netto energi er en teoretisk verdi som ikke kan måles.

Multiconsult skriver at «tiden er overmoden for å flytte energikravene fra beregningspunktet netto energi til levert energi». De mener det er viktig for å gå i retning av primærenergi, som må være det langsiktige målet.

Også Sintef og NTNU skriver at ny TEK bør inkludere krav til levert energi.

Les også

Kommentarer (35)

Kommentarer (35)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå