MER GASS: Draugen kan bli mottaker av gass fra Linnorm. (Bilde: Heine Schjølberg/Norske Shell)

Vil sprekke opp Linnorm

  • Olje og gass

Oppsprekking og lange brønner

Det er fraktureringsteknologi og horisontale brønner som har gjort skifergass lønnsomt. I en hydraulisk frakturerings-operasjon injiseres vann og sand under høyt trykk inn i formasjonen for å trekke ut gass fra reservoaret.

BERGEN: Linnorm skaper store utfordringer for Shell både økonomisk og teknologisk. Men selskapet håper å dra nytte av oppsprekkingsteknologien som har gjort skifergass lønnsomt.

– Vi ser på mulighetene for å sprekke opp de tette gassreservoarene. Dette har lykkes innen skifergass. Men her må teknologien brukes i et felt med høyt trykk og høy temperatur, langt til havs, i en undervannsutbygging, og vi trenger at det gjøres for en billig penge. Det er selvsagt ikke enkelt, sier reservoaringeniør Marianne Olsnes i Norske Shell.

Stablede reservoarer

Hun forteller at Linnorm består av seks reservoaret som ligger oppå hverandre.

– De har variabel kvalitet. Noen har veldig gode reservoaregenskaper og noen er veldig tette. En av de teknologiske utfordringene er å få mer ut av de dårlige reservoarene.

Reservoaret har høy temperatur, på 180 grader, og reservoartrykket er 800 bar. Det inneholder også voksholdig kondensat, og ligger dypt; 5.000 meter under overflaten. Det er også usikkerhet knyttet til vannproduksjonen på feltet.

– Det er utfordrende, både kommersielt og teknologisk. I tillegg har vi en tidsutfordring, sier Olsnes.

KOMPLISERT: Reservoaringeniør i Shell, Marianne Olsnes, sier Linnorm er svært krevende.
KOMPLISERT: Reservoaringeniør i Shell, Marianne Olsnes, sier Linnorm er svært krevende. Ole K. Helgesen

Ikke avgjort

Det er ikke avgjort om feltet skal bygges ut. Det er et lite felt med anslagsvis 33 milliarder Sm3 gass. Og det ligger langt fra infrastruktur, rundt 40 kilometer sør for Kristin-feltet. I tillegg haster en eventuell utbygging fordi gassen inneholder hele syv prosent CO2, noe som gjør at den ikke kan selges hvis den ikke blandes med gass fra andre felt som har mindre CO2.

Prosjektet ser nå på å bygge ut Statoils Luva-felt som ligger 300 kilometer lenger nord. I så fall vil det legges en rørledning fra Luva, forbi Linnorm og så 200 kilometer videre til Ormen Lange. Derfra vil gassen gå til land til Nyhamna, og så eksporteres gjennom Langeled enten til Storbritannia eller til kontinentet via Sleipner.

Men før Linnorm-gassen kan gå i rørledningen fra Luva til Ormen Lange, må den innom enten Njord eller Draugen for prosessering.

– Vi har ikke avgjort hvilken installasjon som er aktuell. Begge er middelaldrende, sier Olsnes.

Njord ligger 27 kilometer fra Linnorm. Statoil er operatør på feltet, og Shell har ingen eierandeler i lisensen. Feltet er bygget ut med en halvt nedsenkbar produksjonsinnretning, og dette kan være en fordel ved en eventuell Linnorm-utbygging. Draugen ligger lenger borte enn Njord, 48 kilometer fra Linnorm, men Shell er selv operatør på feltet, noe som kan gjøre det enklere kommersielt sett.