At Nederland er flatt, er et kjent faktum. Rundt 20 prosent av landets areal ligger under havnivå, og en katastrofal oversvømmelse på 50-tallet har ført til at man på andre halvdel av 1900-tallet bygget et enormt forsvarssystem mot Nordsjøen.
Økologikrise
Men det hadde sin pris. Elver som tidligere munnet ut i saltvann, er omgjort til ferskvannssjøer uten noen særlig bevegelse i vannet. Det har blant annet gitt en stor oppblomstring av stinkende alger, og gjort rekreasjonsmulighetene i disse områdene langt dårligere.
Det vil nå nederlandske politikere gjøre noe med, skriver avisa NRC Handelsblad.
Nylig presenterte en statlig komité en rapport som skisserer de fremtidige mulighetene for den sørvestre delen av landet.
Åpne låser
Komitéen vil åpne enkelte vannlåser, slik at tidevannsforflytningen kan komme tilbake til de stillestående innsjøene innenfor dikene. Dette vil gi et skyv i riktig retning for plante- og dyreliv, som i stor grad har forsvunnet siden dikene ble bygget.
I tillegg vil saltvann hjelpe på algesituasjonen, og dermed forbedre situasjonen for både innbyggere og ferierende.
– Med alt fokuset på sikkerhet etter 1953 ble andre aspekter neglisjert. Nå må vi endre det, uten at vi ofrer sikkerheten, sier komitéens direktør Joost Schrijnen til avisa.
Å lage hull i den store Brouwersdam vil for eksempel kunne gi tidevann på 50 centimeter, ifølge komitéen. Hull i demningen vil også kunne brukes til tidevannskraft.
Ubrukelig vann
Wim Kuijken, som er ansvarlig for den statlige komitéen som skal forberede Nederland på klimaendringer, sier til avisen at han støtter planen.
– Jeg skjønner at sikkerhet var vektlagt etter den forferdelige katastrofen, men jeg skjønner også at noe må gjøres med de økologiske konsekvensene. Vannkvaliteten i Volkerak, for eksempel, er så dårlig at den i stor grad er ubrukelig.
Nederland har satt av én milliard euro i året, rundt åtte milliarder kroner, fra 2020, for å sikre landet mot klimaendringer.
