Det advarer Jon Bingen som er direktør ved Norsk institutt for strategiske studier (NORISS).
Årsaken er de tette båndene mellom StatoilHydro og den norske stat som er majoritetseier.
Vil opprette Statsgass
– Selskapet er altfor integrert med vitale norske samfunnsinstitusjoner. Det er for eksempel vanskelig å se hva som er StatoilHydro og hva som er Petoro. Vi risikerer at den norske statskassa subsidierer utviklingen av russisk sokkel, sier Bingen.
Løsningen hans er at staten selger seg ut av StatoilHydro og etablerer et nytt selskap, Statsgass, med operatøransvaret på norsk sokkel.
Han påpeker at uten funn av nye norske felt, kan Shtokman-engasjementet på sikt gjøre StatoilHydro mer og mer russisk i takt med kontantstrømmen østfra. Det er problematisk så lenge man kan sette er-lik-tegn mellom staten og StatoilHydro.
– Jeg har slett ikke noe imot at StatoilHydro får oppdrag på Shtokman, men ikke slik selskapet er organisert i dag. Jeg tror ikke det er spesielt lurt å invitere russerne inn i Finansdepartementet, sier Bingen.
Vanskelige relasjoner
I NORISS-sjefens vokabular finnes det ikke kalde kriger. Han sier at relasjoner mellom store og små land alltid er kompliserte, og strategisk enda mer komplisert når det er olje og gass inne i bildet.
Bingen påpeker hvor viktig det er med et godt naboforhold til Russland, og mener det bør legges til rette for et omfattende norsk-russisk samarbeid uten at Norge svekkes og uten å provosere andre.
Det blir en for vanskelig politisk og diplomatisk øvelse med et så dominerende StatoilHydro med tette bånd til norsk forvaltning og politikk.
– I tillegg har vi det grunnleggende problemet med ensidig satsing på petroleum, en utdøende teknologi. Mens resten av verden sikter inn på ny teknologi, spesialiserer vi oss på kulehoder, uttaler Bingen.
Norskehavsbastion
Bingen ser for seg enda mer krevende norsk-russiske forbindelser i årene framover, uavhengig av om StatoilHydro blir med videre i Shtokman. For Norge er de strategiske og politiske utfordringene like store som de teknologiske utfordringene er for Gazprom og deres partnere når det gjelder å utvinne gassen fra det enorme feltet.
– De det var så mye klabb og babb rundt Shtokman på 90-tallet, skyldtes det hovedsakelig at den russiske nordflåten ikke ønsket denne aktiviteten. Her lå den russiske bastion som skulle beskytte landet mot invasjon og sikre gjengjeldelseskapasiteten med de strategiske ubåtene. Nå har Russland vedtatt en ny flåteplan som sørger for at landet vil ha Atlanterens desidert største og mest moderne marine innen utvinningen starter fra Shtokman. Og den nye bastionen kommer til å gå mye lenger vest. I beste fall et sted mellom Svalbard og Tromsø, sier han.
Mye tomt rom
Bingen advarer mot at russerne kan ha andre planer
Dette vil uansett påvirke euroatlantisk og nordisk politikk og diplomati og Norges stilling. Særlig fordi vi i mellomtiden tross alle fornuftige advarsler har avviklet forsvaret. Vi ser at russiske strategiske bombere i dag rykker inn i tomt luftrom for å akkumulere operasjonsområder. Det kommer til å bli mye tomt rom i norsk sone i framtida, sier Bingen.
