Utenlandske selskaper kjøper vindkraft

I starten av januar ble det kjent at Stadtwerke München (SWM) blir hovedeier i åtte vindparker i Trøndelag, hvorav fire nye utbygginger. SWM er Munchens kommunale energiselskap, og inngår nå et partnerskap med Trønderenergi.

Fra før har Klassekampens omtalt at 15 av 18 nye vindkraftprosjekter i Norge er helt eller delvis eid av utenlandske selskaper.

Mens Norge krever at alle store vannkraftverk skal ha minst 67 prosent offentlig eierskap, er det ingen slike krav for vindkraften. 

– Vi vil foreslå i Stortinget at de samme reglene for offentlig eierskap som gjelder for stor vannkraft, også skal gjelde for vindkraft. Altså at maksimalt én tredel kan eies av private, herunder utenlandske, eiere, sier Lars Haltbrekken (SV) i Stortingets energi- og miljøkomité.

• Kunne fått mer ut av vannkraftverkene: Skattereglene favoriserer vind - og svensk vannkraft

Vil behandle vind som vann

– Norske politikere som satte i gang vannkraftutbyggingen tidlig på 1900-tallet var framsynte med å sikre at den skulle være i offentlig eie. Det bør vi nå sikre for vindkraften. Både vind og vann er fellesskapets ressurser, og da bør inntektene komme fellesskapet til gode, sier Haltbrekken.

Han får støtte fra forbundsleder Jan Olav Andersen i LO-forbundet El og it, som organiserer 38.000 ansatte innen IKT, energi og el-installasjon.

– Vi er opptatt av offentlig eierskap for kraftproduksjonsanleggene våre, og jeg ser ingen tungtveiende grunn for å se annerledes på vind enn vann. Vindkraft er en naturressurs på samme måte som vannkraft, så det er ingen gode grunner til å ikke ha en regulering av eierskapet, mener Andersen.

Han forstår godt at utenlandske eiere har kastet sitt blikk på Norges forblåste kyst.

– Å sikre seg produksjon av grønn kraft er interessant over hele Europa. En stadig større del av energien må bli fornybar, så dette er attraktivt, sier Andersen.

• Norsk vind billigst i Europa: Finsk kraftkjempe satser i Norge

– Beskatningen burde være lik

Industri Energi har 56.000 medlemmer innen olje-, gass- og landindustri. De har foreløpig ingen vedtatt politikk for eierskap av vindkraft, men forbundsleder Frode Alfheim har tro på at vindkraft blir en stor norsk industri.

– Det er allerede veldig omdiskutert hvor mye vindkraftproduksjon vi skal ha. Da blir det lett å bruke som argument imot at det er utenlandsk kapital som stikker av med profitten. Så et krav om offentlig eierskap kan være en løsning, sier Alfheim.

Professor Leif Lia ved NTNUs forskningssenter Hydrocen forsker på vannkraftkonsesjoner.

– Politisk sett er vind- og vannkraft helt likt: Det er en naturressurs som kommer seilende. På samme måte som vannkraft, er det de som bor der som betaler i form av konsekvenser for naturen sin. Så beskatningen burde være helt lik, for konsekvensene er like. Men politikken har ikke kommet dit enda, sier Lia.

• Vindkraft i Norge: Derfor bygges det ut rekordmye akkurat nå

– Ren kapitalbusiness

Utbyggingene er uansett i full gang. Ifølge NVE er hele 8,6 TWh vindkraft under bygging. Til sammenligning bruker hele Oslo kommune 9 TWh.

– Og det kommer til å øke voldsomt i årene framover fordi det er så bedriftsøkonomisk lønnsomt. Men bedriftsøkonomi og samfunnsøkonomi er ikke det samme, på grunn av skattereglene, sier Lia.

Han sier av hovedgrunnen til at utenlandske investorer ser mot norsk vind, er skattereglene.

– Energiproduksjon er ren kapitalbusiness. Driftskostnadene for vannkraft er vanligvis 2–4 prosent, resten er kapital– og skattekostnader. Da blir skatteregimet voldsomt avgjørende for hva som blir lønnsomt og ikke, sier Lia. 

• Energi i 2030: – Batteriteknologi kan utfordre vannkraftens rolle som eneste fornybare kilde til lagringkapasitet (TU Ekstra)

Gunstige skatteregler for vind

Mens vannkraftverk betaler grunnrenteskatt for å ta i bruk en naturressurs, er dette ikke tilfellet for vindkraften. Vindkraftverk har også en langt kortere avskrivningstid (se faktaramme) enn vannkraftverk, noe som er skattemessig svært gunstig.

– Vindkraftutbyggerne hevder gjerne at lønnsomheten kommer av mer effektive turbiner?

– Kostnadskurven er dalende og det er positivt, men kapitalinstrumentene er det avgjørende her.

– Penga rår?

– Ja, hvorfor skulle ellers utenlandske kapitaleiere kaste seg over dette? Det er jo fordi det er lønnsomt.

• NVE: Her er det uaktuelt å bygge ut vindkraft (TU Ekstra)

– Utenlandsk kapital er viktig

Vindkraftforeningen Norwea har flere ganger uttalt at det er altfor tidlig å snakke om skatt på vindkraft i Norge, fordi lønnsomheten ikke er god nok enda.

Andreas T. Aasheim i Norwea mener også at SVs forslag om offentlig eierskap er unødvendig, da vindkraft ikke er en begrenset ressurs og fordi vindkraft-konsesjoner har en tidsavgrensing på 25-30 år. Aasheim skriver i et innlegg i Klassekampen at den høye andelen utenlandske investorer «dekker et enormt kapitalbehov, som norske kraftselskap ikke hadde klart alene».

Leder i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget, Ketil Kjenseth, mener likevel det er på tide  å se på betingelsene for vindkraft i Norge.

– Venstre ønsker en grunnrentebeskatning for vind, og vi er åpne for å diskutere en modell for det. Vi ønsker en mer lik behandling av naturressurser, for å kompensere lokal belastning, sier Kjenseth.

Venstre har ingen vedtatt politikk om eierskap til vindkraft. Det har heller ikke Arbeiderpartiet, men energipolitiker Else-May Botten (Ap) skriver til TU.no at «Arbeiderpartiet mener at fellesskapets ressurser skal komme fellesskapet til gode!» Samtidig skriver hun at det er viktig å sikre gode og lønnsomme utbygginger av vindkraft og sikre at «norsk kraft skal være et konkurransefortrinn for norsk industri».

• Både landmøller og havvind: Nye vind-rekorder i hele Europa