Det kom frem under et seminar Ålesundutvalget holdt med representanter fra entreprenører og fagorganisasjoner i dag.
Under seminaret ble det diskutert hvilke forundersøkelser som bør kreves når det bygges i bratte fjell, og hvilke krav som kan stilles til geoundersøkelser, oppfølging og sikring under og etter bygging og utsprengning. Målet er å finne ut hva som bør endres i retningslinjer og lovverk etter raset i Fjelltunvegen i Ålesund.
Må på plass tidlig
Det store temaet er hvilke geotekniske undersøkelser som skal kreves, og hvem som skal ha ansvar for at undersøkelsene gjennomføres. Utvalgsmedlem og ass. dir. i Statens bygningstekniske etat, Gustav Pillgram Larsen, mener at geoteknikken må inn allerede på kommuneplannivå for at den skal være på plass så tidlig som mulig.
– Ja, det er for sent å komme med undersøkelsene etter at planene for et prosjekt er klare. Det må komme inn så tidlig at kommunen vet om geoteknikken tillater bygging allerede før det blir laget byggeplaner, sier Erling M. Erstad i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF).
– Vimpel i planprosessen
RIF-direktør Liv Kari Hansteen sier det virker som om undersøkelsene som trengs for å ivareta sikkerhet kommer langt ned på prioriteringslisten.
– De har kommuneplaner der kulturminner, turveier, verneområder og lekeplasser er kartlagt og ligger til grunn. Geoteknikken kommer nederst. Grunnforhold er i høyeste grad relatert til sikkerhet. Kartlegging av grunnforhold burde derfor være ett viktig grunnlag for kommunenes beslutningsgrunnlag, før det legger ut utbyggingsarealer i kommunens arealdel. Har de ikke kompetansen må de skaffe den kompetansen som trengs, sier hun.
Vimpel
Geotekniker Guro Brendbekken (RIF) er enig:
– At geoteknikken skal kartlegges må inn i arealplanene, og for å klare det må det bli en del av lovverket som gjør at geoteknikk markerer seg som en vimpel i planprosessen, sier Brendbakken.
Ikke ressursspørsmål
Knut Borge Pedersen i Vegdirektoratet sier han forstår at kommunene har svært begrensete ressurser, så det kan virke vanskelig å få nok et ansvarsområde.
– Nettopp derfor må nok et eventuelt krav om geologisk kartlegging før det bygges komme direkte fra departementet gjennom plan- og bygningsloven, sier Pedersen.
Guro Brendbekken understreker at hun ikke mener at kommunen skal få alle byggherrer til å bore i bakken:
– Det man kan kreve er at det jobbes annerledes. Kommunen skal stille krav, og gi beskjed til byggherren om når det må gjøres ekstra undersøkelser. Kommunen skal ha såpass oversikt at de ikke legger ut 1000 tomter i et område hvor det kan være problematiske grunnforhold.
– Det er viktig å understreke at kommunene skal sørge for at undersøkelsene blir gjort, ikke gjennomføre dem selv, sier Knut Boge i Norsk Bergmekanikkgruppe (NBG).
Ikke standard-materiale
Liv Kari Hansteen i RIF påpeker at kjennetegnet ved geofag er at de jobber med et materiale som ikke er et bestilt byggemateriale etter Norsk Standard og fra godkjent leverandør.
- Man må utnytte det naturen har plassert av materialer. Det er derfor viktig med kontinuerlig kontroll av byggematerialene etter hvert som det enten sprenges eller graves. Kontroll før, under og etter arbeider i jord og fjell er en del av geo- prosjekteringen og skal utføres av kompetent personell, sier hun.
