TROR PÅ TREVIRKE: Professor og programleder for industriell økologi ved NTNU, Edgar Hertwich, forsker på tredjegenerasjons biodrivstoff, som kan revolusjonere energiutnyttelsen. (Bilde: ESPEN LEIRSET)
VARMES OPP UNDER TRYKK: Med varme på opptil 170-180 grader og trykk på opptil 10 bar, destrueres matavfallet slik at smittekjeden brytes i beholderne bak Øyvind Nybakken i Ecopro. (Bilde: ESPEN LEIRSET)
TROR PÅ TREVIRKE: Professor og programleder for industriell økologi ved NTNU, Edgar Hertwich, forsker på tredjegenerasjons biodrivstoff, som kan revolusjonere energiutnyttelsen. (Bilde: ESPEN LEIRSET)
FYRER TIL KRÅKA: I dag fakles gassen som samles opp fra avfallsplassen ved Ecopros anlegg i Trøndelag. Når anlegget åpner vil denne gassen i stedet bidra til kraftproduksjon. (Bilde: ESPEN LEIRSET)
MODERNE BIOGASSVERK: Et av verdens mest moderne biogassverk er under bygging i Trøndelag. Anlegget til 170 millioner kroner gir 35 GWh kraft, 10 GWh varme, blomsterjord og gjødsel. (Bilde: ESPEN LEIRSET)
LUKKET OG RENT: Med ren og uren sone er det om å gjøre å sørge for hygienen. Her pågår flislegging av hallen hvor gassturbinene skal stå. (Bilde: ESPEN LEIRSET)
MODERNE BIOGASSVERK: Et av verdens mest moderne biogassverk er under bygging i Trøndelag. Anlegget til 170 millioner kroner gir 35 GWh kraft, 10 GWh varme, blomsterjord og gjødsel. (Bilde: ESPEN LEIRSET)
MODERNE BIOGASSVERK: Et av verdens mest moderne biogassverk er under bygging i Trøndelag. Anlegget til 170 millioner kroner gir 35 GWh kraft, 10 GWh varme, blomsterjord og gjødsel. (Bilde: ESPEN LEIRSET)

Vil gjøre Norge til en bionasjon

  • Kraft

Norge har en av Europas største uutnyttede skogressurser.

En ny rapport fastslår at det er mulig å tredoble energiuttaket fra norske skoger fra 15 TWh til 45 TWh. Men det forutsetter at teknologien videreutvikles.



Dette kommer fram i en rapport, som er optimistisk med tanke på å utvikle neste generasjons biodrivstoff. Forrige uke ble det kjent at et anlegg i Fredrikstad på DeNoFas nedølagte fabrikk skal produsere biodiesel til å dekke landets behov de nærmeste årene.

Nå kommer biobensin for alle biler

Dagens produksjon av biodrivstoff er basert på bare deler av planten.

Fruktsaft

Råstoffet er typisk frukten eller margsaften, mens resten av maisen, sukkerrørene, rapsplanten eller potetplanten går til spille eller brukes til produksjon av varme.

I denne produksjonen brukes det også mye energi for å fremstille produktene.

Andre generasjon biodrivstoff benytter lavverdig biomasse som trevirke.

Den neste generasjonen passer også Norges forutsetninger bedre; vi har lite dyrket mark, men store mengder drivverdig skog.

Biodrivstoff kan skade miljøet

Skog nok

– Vi har satt søkelys på andre generasjon biodrivstoff fordi det er her man har opp mot 100 prosent reduksjon av klimagasser. I tillegg er det et stort råvarepotensiale for Norge, sier Andreas Bratland, rådgiver for biodrivstoff i Norsk bioenergiforening (Nobio).

Bratland opplyser at vi har 16 dekar produktiv skog per hode i Norge, mye mer enn de fleste land.”Skognasjonen” Sverige har 25 dekar skog per hode, og utvinner 110 TWh bioenergi fra sine skoger.

Rapporten er utarbeidet av Sintef, Bioforsk, KanEnergi, Universitetet for miljø- og biovitenskap (Ås), Nobio, Transportøkonomisk institutt, miljøorganisasjonen Zero, Papir- og fiberinstituttet AS og Skog og landskap.

3 x

Rapporten tar til orde for å tredoble Norges bioenergiinnsats til 45 TWh.

– Utfordringen er å øke avvirkingen av skog, sier Bratland. Dersom krafttaket for bioenergi blir en realitet i Norge, vil det være godt nytt for landets skogeiere, men dårlig nytt for de som trenger tømmer da det er forventet at tømmerprisen vil stige.



Frir til distriktene

Når rapporten blir presentert i Samferdelsesdepartmentet om noen dager, vil trolig Sp-statsråd Liv Signe Navarsete legge vekt på ett poeng fra rapportforfatterne: En satsing på bioenergi vil kunne gi ti tusen nye arbeidsplasser, primært i distriktene.

– Dette dreier seg om alt fra tømmerhoggere til sjåfører av tømmerbiler, skogplantere og gjødslere. Det blir behov for langt flere personer til å operere skogsmaskiner, spår Bratland.

Rapportforfatterne mener videre at Norge skal kunne dekke mellom 20 og 30 prosent av drivstoffbehovet i veitrafikken med bioenergi. Dette målet bryter også med FNs holdning til bioenergi, som mener stor økning av biodrivstoff kan føre til miljøproblemer og dyrere mat for verdens fattige (se egen sak).



Konkurrerer ikke med mat

De norske rapportforfatterne er imidlertid teknologioptimister, og unngår problemstillingen FN reiser ved at de har lagt hovedvekt på andregenerasjon biodrivstoff, som altså ikke konkurrerer med matfatet.

Fordelen er at det brukes trevirke selv som energiform. Mens 1 kg etanol inneholder like mye energi som 2 kg ved, er omtrent 4 kg trevirke nødvendig for å framstille 1 kg etanol.

Det arbeides nå med ulike teknologier for å få mest mulig drivstoff effektivt ut av en andregenerasjonsprosess. Institutt for energi- og prosessteknikk arbeider med teknologi basert på gassifisering av biomassen, mens andre jobber med fermentering, med eller uten hydrolysering før fermentering.



I praksis solkraft

I oljeindustrien brukes ofte begrepet "well to wheel" for å beskrive hvor mye av energien som blir borte på veien fra oljebrønnen før den blir til nyttig mekanisk energi i kjøretøyet. En ekvivalent til dette må være plante til hjul, eller plante til drivstoff.

I praksis er all form for bioenergi solkraft. Det er solenergien som får plantene til å vokse og som gjør at plantemateriale akkumulerer energi. Hvis vi ser på hvor mye av solenergien som vi kan nyttegjøre oss til transportformål er resultatet skuffende lite.

Lite kraft

Under en prosent av solenergien lar seg utnytte som kraft. I solceller blir rundt 15 prosent av solenergien til elektrisk energi, og i store termiske anlegg, basert på solfølgende speil som varmer opp en dampkjel, kan den elektriske virkningsgraden komme opp i 20 prosent.

Selv om det store tapet skjer når planten utnytter solenergi for å vokse seg ferdig kreves det også betydelig energitilskudd før drivstoffet kan tappes på tanken. Jorden skal pløyes, såes, gjødsles, det skal høstes, biomassen skal presses eller fermenteres og destilleres. Alle ledd koster energi og penger.

0,2 + 0,8=1

Flere undersøkelser indikerer at ved fremstilling av 1. generasjon bioetanol bruker disse prosessene rundt 0,8 liter etanol for hver liter som produseres. Ved fremstilling av diesel går det med 0,55 liter for hver liter som produseres.

Sammenlikner vi slike tall med fremstilling av bensin fra råolje vil det måtte tilføres energi tilsvarende 0,2 liter bensin for hver liter produsert.

Likevel vil dette tallet gå opp etter hvert som vi må bruke fossile kilder som oljesand og kull for å fremstille flytende drivstoff, sier professor og programleder for industriell økologi ved Institutt for energi- og prosessteknikk på NTNU, Edgar Hertwich.



Tredje generasjon

Tredje generasjon biodrivstoff skal utnytte solenergien bedre og dette jobber forskere ved NTNU nå med.

Denne måten å produsere drivstoffet på skiller seg radikalt fra sine forgjengere ved at solenergien hentes direkte i form av termiske eller fotovoltiske (solceller) anlegg for å få mest mulig ut av den energien som faller på hver arealenhet av jordbruksarealet.

Deretter brukes denne energien i en kjemisk prosess hvor karbon og hydrogen fra plantefraksjoner brukes til å skape et flytende hydrokarbon i form av etanol eller diesel.

På denne måten brukes solenergi sammen med karbon fra biomasse for å skape drivstoffet.

Klima-null

Ved å bruke biokarbon, som regnes som en lukket karbonsyklus, i stedet for fossilt karbon, unngås bidrag til klimaeffekten.

I en slik prosess tror forskerne på NTNU at de kan redusere energitapet og arealbehovet i forhold til andre generasjon ned til halvparten.

Med en slik teknologi vil biodrivstoff være i stand til å konkurrere med hydrogen eller elektrisitet fra fornybare kilder som karbonnøytral drivstoff, uten at det er nødvendig å gå bort fra dagens bilteknologi.