Statnett hevder at varmepumper bidrar til sprengt nettkapasitet.
Luft-til-luft varmepumper er et eksempel på enøktiltak som øker behovet for å bygge mer kraftnett, sa Statnetts Trond Jensen på en konferanse på Gardermoen i mars.
Mange av disse varmepumpene erstatter nemlig andre typer energi, for eksempel ved, påpekte Jensen.
– På de kalde vinterdagene, når disse varmepumpene slutter å virke noe særlig energieffektiviserende, går lasten i strømnettet opp, og vi får et problem. For det er disse dagene vi dimensjonerer nettet etter, sa Jensen.
Les også: Denne får strømmåleren til å gå baklengs
Bør fyre med ved
Daglig leder Bård Baardsen i Norsk Varmepumpeforening (Novap) kan ikke utelukke at Jensen har rett i at varmepumpene fører til økt effektbelastning på nettet på kalde vinterdager.
Men han understreker at luft-til-luft varmepumper alltid kommer i tillegg til eksisterende oppvarmingssystemer i huset.
– Det som er avgjørende er om man bruker ved eller el på de kaldeste dagene. Hvis man bruker el, vil varmepumpen kunne gi et lite positivt bidrag sammenlignet med om man hadde brukt panelovn. Men hvis man helt slutter å fyre med ved fordi man installerer varmepumpe, vil det gi økt belastning på strømnettet. Det er bedre å fortsette å fyre med ved på de kalde dagene hvis man har mulighet til det, slik at forbruket reduseres, sier Baardsen.
Les også: Mot nytt rekordår for varmepumper
Effektledd
Men for å motivere til bruk av ved på kalde dager, mener han at også vanlige husholdningskunder bør få økt nettleie hvis de bruker mer strøm på de aller kaldeste dagene.
Han viser til at man i næringsbygg aldri vil bruke el til å dekke hele oppvarmingsbehovet på disse dagene.
Eierne av næringsbygg må nemlig betale et såkalt effektledd i sin nettariff, slik at det blir veldig dyrt å bruke strøm når etterspørselen er svært høy og nettet er høyt belastet.
Husholdningene slipper
Men har man sikring under 125 ampere, noe alle vanlige husholdningskunder har, slipper man unna effektleddet i sin netttariff. Det vil Baardsen endre.
– Hvis husholdningene hadde måtte betale et effektledd, ville man hindret overforbruk av et fellesgode, som strømmen er. I Sverige har husholdningskundene mye større insentiver til å ta i bruk bergvarme fordi de betaler et effektledd, sier Baardsen.
.png){kind=logo}
Les også: Han er mannen bak testvinner-varmepumpen
Mangler insentiver
Han mener det i Norge har mye større status å bygge ny kapasitet, både for energiproduksjon og overføringskapasitet.
– Dermed er det lite press for å innføre ordninger der private kan redusere det maksimale effektuttaket og få lavere nettleie, sier Baardsen.
Seksjonssjef Torfinn Jonassen i Norges vassdrags- og energidirektorat opplyser at de i forbindelse med innføringen av automatiske strømmålere (AMS) ser på om det kan være fornuftig å innføre nye tariffmodeller som er mer basert på effekt.
Les også:
Velg riktig metode for energisparing
Vil ha skattelette for strømsparing
