Avfall fra vindkraftverk

Vil forby dumping av blader fra vindkraftverk

52000 tonn med turbinblader fra vindkraftverk kan bli resirkulert, framfor deponert.

Bransjen vil ha slutt på deponering av turbinblader fra vindkraftverk. Nå ber de EU innføre forbud.
Bransjen vil ha slutt på deponering av turbinblader fra vindkraftverk. Nå ber de EU innføre forbud. (Foto: LM Wind Power)

52000 tonn med turbinblader fra vindkraftverk kan bli resirkulert, framfor deponert.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Det har lenge vært et problem for vindindustrien, de mange turbinbladene som har havnet på europeiske og amerikanske fyllinger. Nå vil industrien ta grep og foreslår et alleuropeisk forbud mot dumping av turbinblader.

– Østerrike, Finland, Tyskland og Nederland har allerede forbud mot å dumpe brukte turbinblader på fyllinger. Nå ber vi Europakommisjonen om å innføre et alleuropeisk forbud, sier Giles Dickson, som er administrerende direktør i bransjeorganisasjonen WindEurope.

Vindkraft vokser raskt

16 prosent av elforbruket i EU og Storbritannia ble i 2020 dekket med vindkraft. Tyskland og Danmark er blant landene som bruker mest vindkraft. Foto: Ill. WindEurope.

Antall vindkraftverk i Europa har vokst raskt de siste ti år. I 2020 leverte vindkraft 16,4 prosent av alle elektrisiteten som ble brukt. Danmark er det landet som har mest vindkraft i sin energimiks, med 48 prosent, Irland har 38 prosent og Tyskland 27 prosent.

Men nå begynner den første generasjonen med vindkraftverk å bli gamle. Ifølge bransjeorganisasjonen WindEruope er levetiden til et standard vindkraftverk på land mellom 20 og 25 år og ifølge WindEurope skal anslagsvis 52,000 tonn med turbinblader skiftes ut innen 2030.

Øistein Schmidt Galaaen, som er administrerende direktør i vindkraftbransjens norske interesseorganisasjon, Norwea, ønsker forslaget om gjenvinning bladene velkommen.

–  Deponi og nedgraving av turbinblader er tap av et potensielt nyttig produkt. Det vil bli spennende å se hvordan mottakelsen av et slikt forslag om forbud blir, særlig om det vil bidra til å få på plass en større verdikjede for gjenbruk, bruk og resirkulering av vindturbinblader, sier Galaaen.

Problem også i Norge

Også i Norge er det nå mange turbinblader i bruk. Tall TU har hentet inn fra Norges Vassdrags og energidirektorat (NVE) viser at det ved utgangen av 2020 var installert 20.000 tonn med turbinblader her i landet. Med utgangspunkt i WindEurope sine levetidsanslag vil kraftverkenes turbinblader bli skiftet ut i perioden 2040-2050.

Uten returordninger, er det sannsynlig at mange av de norske turbinbladene blir deponert på fyllinger etter bruk. 

Til sammenlikning deponeres det årlig 2,3 millioner tonn med avfall i Norge, blant annet 860.000 tonn bygningsavfall, og 483.000 tonn farlig avfall. Turbinbladene regnes ikke som farlig avfall, og avfallsbransjen har derfor behandlet de som vanlig deponiavfall.

Mellom 85 og 90 prosent av materialene i et vindkraftverk kan resirkuleres. Dette inkluderer stål, sement, kobberledninger, tårn og turbiner. For disse materialene fins etablerte ruter for gjenvinning av materialene. Men når det kommer til turbinblader, er historien en annen.

Vanskelig å gjenvinne

Bladene består av lette og holdbare komposittmaterialer, smeltet sammen i en ganske så kompleks konfigurasjon. Det er lette glassfibermaterialer og polymerplast. Materialene gjør det mulig å bygge lange og lette blader som optimaliserer kraftproduksjonen til vindkraftverket, men sammensmeltningen av materialene gjør dem krevende å gjenvinne.

I industrien jobber derfor flere aktører nå med å finne løsninger for gjenvinning og ombruk av materialene. Den danske turbinprodusenten Vestas jobber blant annet sammen med Danmarks Tekniske Universitet og Universitetet i Aarhus med å utvikle nye måter å resirkulere materialene. Dette er tidligere omtalt av TU.

– Vindenergi er en grønn teknologi. Derfor streber vi hele tiden mot å begrense vår påvirkning på naturen. Et forbud mot å deponere turbinblader vil sette fortgang på utviklingen av bærekraftige teknologier for å resirkulere materialene, sier Giles Dickens.

Norske Aker Offshore Wind har på sin side startet et samarbeid med Universitetet i Strathclyde for å gjenvinne glassfiber.

Styreleder Eivind Salen i Motvind Norge, en organisasjon som jobber mot vindkraft, sier han er glad for at bransjen adresserer problemet med deponering av turbinblader. Han mener likevel bransjen er lovlig seint ute:

– Dette er nok noe som skulle vært løst før turbiner settes ut i stor skala over hele verden, og at tilsvarende satsing til havs skjer før problemet er avklart, skriver han i en e-post til TU.

Han peker også på at resirkulering av blader ikke løser grunnproblemet med at vindkraft representerer inngrep i naturen.

Vil slutte å deponere i 2025

– Uansett vil ikke resirkulering løse det store arealproblemet, når det settes i natur- og friluftsområder, og folkehelseproblemet når det settes der folk bor, så det vil være store problemer som gjenstår, selv om det er bra avfallsproblemet blir gjort noe med, skriver Salen.

Bruken av komposittmaterialer vokser på flere områder. I tillegg til vinindustrien er komposittplast i bruk i luftfarten, bilindustrien, sjøfart og ikke minst i bygg og anleggsbransjen. Derfor øker behovet for gjenvinning.

Den europeiske vindindustrien sier den nå vil slutte å deponere blander innen 2025, uavhengig av hva EU som helhet vedtar. Spania er etter Tyskland, det største markedet for vindkraft i Europa. Nå vil spanjolene gjøre som tyskerne og slutte med å deponere turbinblader:

– Vi har forpliktet oss til å slutte å deponere turbinblader innen 2025. Det vil hjelpe til med å gjøre bærekraftige løsninger for gjenvinning av materialene økonomisk levedyktig, sier Juan Virgilio Márquez, som er sjef for vindbransjen i Spania i en pressemelding.

 

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå