Selvkjørende battericontainere

Vil bytte ut fergeladere med selvkjørende batteripakker

Selvkjørende battericontainere kan erstatte kostbare nettoppgraderinger og avanserte ladesystemer. Kåre Høglund og Kjell-Christian Krohn Dale har tatt patent på løsningen.

Slik ser prototypen av den selvkjørende batteripakken ut. Konseptet har blitt liggende i en skuff, men oppfinnerne tror det kan bli aktuelt når fergestrekningene i Nord-Norge skal elektrifiseres.
Slik ser prototypen av den selvkjørende batteripakken ut. Konseptet har blitt liggende i en skuff, men oppfinnerne tror det kan bli aktuelt når fergestrekningene i Nord-Norge skal elektrifiseres. (Foto: Kåre Høglund.)

Selvkjørende battericontainere kan erstatte kostbare nettoppgraderinger og avanserte ladesystemer. Kåre Høglund og Kjell-Christian Krohn Dale har tatt patent på løsningen.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Dagens batteriferger lader mens de ligger til kai, noe som krever høy effekt og i mange tilfeller kostbare oppgraderinger av strømnettet. 

Et raskt og relativt billig alternativ kan bli å bytte ut batteriene hver gang fergen legger til kai. Kåre Høglund og Kjell-Christian Krohn Dale i selskapet HAF Power Solutions fikk nylig godkjent et patent for nettopp denne løsningen.

Løsningen går ut på å bruke selvkjørende battericontainere som byttes ut samtidig som bilene kjører på og av fergen.

– Vi har laget en prototyp som kjører, så den biten er ikke noe utfordring lenger, sier Høglund til TU. 

Dale er forretningsutvikler i elektroselskapet Acel. Høglund er eier og daglig leder i elektro- og automasjonsselskapet Høglund Marine Solutions.

Fire batteripakker

Konseptet består av fire battericontainere på hjul, en i hver ende av fergen og en på hver av fergekaiene. Når fergen legger til kai kjører den ene batteripakken automatisk ut av fergen og inn i en garasje for lading. Containeren på kaia kjører om bord i fergen, parkerer på en avsatt plass og kobler seg til det elektriske systemet.

På nybygde ferger kan systemet designes slik at containeren kobles på via en plugg fra dørken. På eksisterende ferger må det installeres et skap og en teleskopplugg som kobles til batteriet. 

Fergen går så over til neste kai der prosessen gjentas. 

Slipper nettoppgradering

Battericontainerne, såkalte PSU (power swap units), trenger ikke å lade like raskt i ladegarasjen som dagens fastmonterte batterier. Dermed kan de bruke billigere batterier og slipper å oppgradere strømnettet.

Oppfinnerne har brukt Molde - Vestnes-sambandet for å sammenligne batteribytteløsningen med ladetårnløsningen. På strekningen er det allerede valgt en tradisjonell ladeløsning.

- Med løsningen vår ville det ikke vært nødvendig med nettoppgradering, men vi må lage en liten garasje. Batteripakken vil være noe av det samme som brukes på dagens ferger, men vi trenger ikke batterier som tåler den samme sjokkladingen, så derfor kan vi bruke litt billigere batterier. Vi må også ha dobbelt sett med batterier med vår løsning, sier Høglund.

Han anslår at dagens ladeløsning med ladetårn, nettoppgradering og installasjon på kaianlegget vil koste mellom 50 og 70 millioner kroner på Molde - Vestnes-sambandet. Med containerløsningen ser han for seg at ladekostnadene blir nærmere ti millioner kroner. 

Slik ser de for seg battericontainerne på hver fergekai. Illustrasjon: Høglund

Kjører i sjøen hvis den tar fyr

Erfaringene fra batterifergen Ytterøyningen, som begynte å brenne i fjor, tyder på at det er en viss risiko for at batteriene kan ta fyr. Høglund mener containerbatteriene også er mer brannsikre i forhold til batteripakker under dekk. 

– Med vår løsning har du muligheten til å kjøre containeren på sjøen hvis den skulle begynne å brenne. Containeren kan kjøre selv, så den kan få beskjed om at «nå skal du bare over bord». Da er det opp med lemmen og ut i sjøen, sier Høglund.

I tillegg vil de to konteinerne på fartøyet sørge for redundans hvis en av dem skulle svikte.

Mangler finansiering

Så hvorfor bruker ikke dagens elferger systemet?

– Jeg burde kjørt rundt på Vestlandet for å selge inn dette, men sånn har det ikke blitt på grunn av manglende finansiering og litt dårlig fokus fra vår side. Men vi har en viss beskyttelse i patentet, og jeg ser at det er noen som er interessert og tar kontakt om systemet, sier Høglund, og legger til at korona også har bremset prosjektet.

Selskapet hans leverer også gassframdriftssystemer som det er stor etterspørsel etter i utlandet. De har valgt å prioritere det framfor å selge inn battericontainerne i Norge. 

Les også

Ser mot nord

Neste steg er å utvikle en ny prototyp som inneholder batteripakken på mellom fem og syv tonn. Deretter sikter oppfinnerne seg inn mot fergestrekningene i Nord-Norge.

– I nord er det mange lange samband med lite strøm på en av sidene. Der må de akseptere enten gass eller diesel-drift. Jeg tror konseptet vårt kan tvinge seg fram i og med at det ikke finnes andre løsninger der, sier han.

Stopper hvis noe kommer i veien

Selvkjøringsteknologien er relativt enkel å få til, ifølge oppfinneren. I patentskrivet heter det at battericontaineren kan bli utstyrt med ulike sensorer, lidar og radar, men i praksis kommer det ikke til å bli behov for alt det. 

– Vi satser ikke på navigering og at containeren skal vike for noen. Den skal stoppe om noe kommer i veien. Vi har lidar, men det er ikke sikkert vi bruker den. Det er nok med avstandsmåling og en mekanisk sikring, slik at det blir nedstenging om den kommer borti noe, sier Høglund. 

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå