– Det finnes menneskeskapte klimaproblemer, men det finnes også menneskeskapte løsninger. Det å skape nullutslipps flyreiser og attpå til noe som er bedre og morsommere enn i dag, er veldig spennende.
Det sa klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn da han dukket opp på Elflys lansering av planene under Arendalsuka.
Fly bruker 5 prosent av alt drivstoff i Norge, og etter hvert som bil og båttrafikken elektrifiseres, blir andelen høyere. Det kappløpet har Elfly tenkt å delta i. De vil attpåtil bygge fly i Norge. Det er vel snart hundre år siden vi drev med det sist.
Ikke desto mindre tror administrerende direktør Eric Lithun og teknologidirektør Tomas Brødreskift at de har funnet formelen som bokstavelig talt vil fly. Selskapet ble etablert i Bergen for tre år siden, og de har allerede utviklet en dronemodell som flyr. Meningen var å demonstrere den i Arendal, men politiet sa kategorisk nei. Til trøst fikk vi se en video av modellen som tok av og landet både fra vann og land.
– Modellen flyr, og konseptet virker som forutsatt, men jeg vil understreke at dette er en maraton hvor vi har tilbakelagt de første 500 meterne, sier Lithun.
Gammelt konsept
Såkalte flybåter er ikke noe nytt. De hadde sin glansperiode i mellomkrigstiden, men etter siste verdenskrig var det flust med rullebaner. Da overtok fly med hjul. Sjøfly i dag er stort sett vanlige, landbaserte småfly med pongtonger som neppe ville inngitt tillit hos passasjerene.
En elektrisk flybåt er noe helt annet. På samme måte som en elbil har den buken full av tunge batterier og er svært stabil. Det er som en båt med mye ballast.
– Det er mange fordeler med vårt konsept. Vi klarer oss uten all infrastrukturen som et vanlig fly trenger. Vi kan lade batteriene i havner hvor de nå bygger opp ladekapasitet for båter. Og i forhold til vanlige fly som må lande på en eller to rullebaner hvor sidevind kan være en utfordring, kan et sjøfly velge helt fritt og lande perfekt mot vinden. Våre fly er hybrider i den forstand at de kan slå ut et understell og lande på flyplasser også. Vi tror dette er et kodakøyeblikk for Norge. Vi kan løse miljøutfordringen og etablere ny industri, sier han.
Konservativt konstruert
Flyet de utvikler, er ikke basert på fancy teknologi. Når de beregner batterier og motorer er det basert på dagens teknologi. De ser for seg en batterikapasitet på rundt 300 kWh, og det vil være nok til å fly én time i 250 km/t og fremdeles ha en halv times sikkerhetsmargin. Batteriene veier rundt 1,7 tonn, men det er vel svært sannsynlig at de veier mye mindre i 2030, når de regner med å begynne å fly. Flyet vil veie 1,5 tonn mer enn et fly drevet med konvensjonelt drivstoff. Det gjør at de sikter seg inn mot ti personer inklusive piloten.
– Det å ta av og lande på saltvann, er utfordrende for alle sjøfly med forbrenningsmotor. Saltvannet skaper masse ekstra vedlikehold. Vi har en motor som ikke suger inn saltvann på det høyvingede flyet og det gir oss meget lave driftskostnader, og vi bygger det av karbonfiber, som ikke korroderer, sier Brødreskift.
– Vi har beregnet at vi kan ta av på mellom 350 og 450 meter, og det åpner et enormt marked over hele landet både i ferskvann, saltvann og på rullebaner. Vi regner med at vi ikke har noen problemer med å ta av og lande selv om bølgene er 1,5 meter høye. Dette handler mye om hvordan vi konstruerer selve båtdelen av flykroppen.
Han legger til at elektriske drivlinjer er både vakkert og enkelt.
Tung godkjenningsprosess
Én ting er å konstruere og bygge et nytt fly. Det å få det godkjent, er en langvarig og svært kostbar prosess, sier Lithun.
Flyet vil konstrueres uten trykkabin. Det gjør konstruksjonen enklere og billigere og de kan sette inn veldig store vinduer. Det har med selve flyopplevelsen å gjøre og vil nok ha stor appell for turister.
– Elektriske fly kan brukes på en helt ny måte. Både når de kan bruke vannflater og fordi støynivået kan senkes med 70 prosent. Dette kan blir fly som kan operere svært nær bysentrum.
