Her er forskerne på tråleren Helmer Hansen. Fisken som hales opp her skal rett i vanntanker med oksygentilførsel, i stedet for å bli lagret i tørrtank.Foto: SINTEF
Her er forskerne på tråleren Helmer Hansen. Fisken som hales opp her skal rett i vanntanker med oksygentilførsel, i stedet for å bli lagret i tørrtank.Foto: SINTEF

Vil bedre torskens aller siste reise

«Snillere» fangst og avliving under trålfiske vil lønne seg for både fisken, lommeboka og miljøet. Nå skal slakt av torsk automatiseres etter modell fra lakseoppdrett.

Torsk som er havnet i trågarnet må trolig snappe etter luft i timevis før det hele er over. Å avlive alle tar sin tid for fiskerne. De gjør jobben manuelt.
Nå vil forskere at trålfiskerne skal lære av laksenæringa. De oppbevarer laksen i tanker med sjøvann og oksygentilførsel og bedøver fisken før slakt.
– Om fisken bedøves før bløgginga med en elektrobedøver, vil det gi gevinst både for fisken og for fiskeren. Han eller hun må i dag håndtere sprellende fisk, det er ikke alltid trygt når man har en skarp kniv, sier forsker Hanne Digre som ledet prosjektet. Hun legger til at det har skjedd dødsulykker i forbindelse med bløgging av fisk på båt.

Mer etikk, takk

Digre og kollegene står bak forsøk som viser at det er både gjennomførbart og lønnsomt å automatisere prosessen.

Elektrobedøving av fisk

Spenning på 40 V DC er tilstrekkelig for å oppnå tilfredsstillende immobilisering og lettere håndtering i forbindelse med videre prosessering (bløgging/ sløying/ hodekapping) for hyse, torsk og sei.
Tre elektroderekker på bedøveren (strømbelastning i 4–6 sek) er tilstrekkelig for å oppnå tilfredsstillende immobilisering.
Elektrobedøving av sei førte til ryggknekk og bloduttredelser på mellom 10 og 40 prosent av fisken, men faren for ryggknekk var mindre ved bedøving av stresset/utmattet fisk (sei) enn ved bedøving av ustresset fisk. Det jobbes med å endre strømparametrene på elektrobedøveren (eks. forandre strømpulsen ved å endre frekvensen – alternere mellom lav og høy frekvens). Det er tidligere vist at det er en sammenheng mellom frekvens og tilbøyelighet for ryggknekk på laks.

– Dette handler jo i siste instans om å utnytte maten på en bedre måte, slik at minst mulig går til spille. Ved å behandle fisken mer skånsomt, blir det mindre utkast, presiserer forskeren.
Sintef-forskerne har gjennomført flere forskningstokt med trål i Barentshavet. Det er gjort forsøk med levendelagring og elektrobedøving, med gode resultater.

Les: Gir frossenfisk bedre kvalitet

Mindre stress gir bedre fisk

I tillegg til målingene av hjerne- og hjerteaktiviteten til fisken, kartla Sintef-forskerne stressnivået til fisken ut fra en rekke indikatorer som kan måles i blodet. Målingene ble gjort på fisk som hadde blitt lagret i tanker med vann og oksygen og med ulike tidsintervall.
Resultatene viste at stressnivået i fisken holdt seg på omtrent samme nivå rett etter fangst og i løpet av lagringen, men med en tendens til å øke noe de første timene.
De fant derimot en kvalitetsforskjell på fisken som var lagret i vanntanker med oksygen, og de som hadde ligget i tørrtank.

Forskerne med litt av dagens fangst. Nå skal kvaliteten på fiskekjøttet under lupen. Prosjektleder Hanne Digre til høyre og ingeniør Marte Schei til venstre. Foto: SINTEF.
Forskerne med litt av dagens fangst. Nå skal kvaliteten på fiskekjøttet under lupen. Prosjektleder Hanne Digre til høyre og ingeniør Marte Schei til venstre. Foto: SINTEF.

Les også: Fremtidens fiskefiletlinje

Hvitere kjøtt

– Både studiene som er gjort i dette prosjektet og andre studier viser at fisk som er levende ved bløgging får hvitere fiskekjøtt, noe konsumentene etterspør. Holdes fisken levende i vannfylte tanker med tilgang på oksygen, vil altså forutsetningene for å produsere hvitere fisk være til stede i større grad enn ved tradisjonell lagring i tørrtank, sier Digre.
Bedøvelse bidrar altså til å gjøre jobben enklere og mer effektiv. Dette gir også bedre produktkvalitet fordi fisken kan bløgges før blodet begynner å koagulere. Og det er enkel teknologi å ta i bruk:
– Vi mener at prosjektet har gitt gode resultater og ny kunnskap. Elektrobedøveren er enkel å montere og kan plasseres over transportbåndet om bord, den er verken dyr eller vanskelig, og gir stor effekt for arbeidsmiljø, produktkvalitet og dyrevelferd. Vi så at dette fungerer svært godt på torsk og hyse, men at den ga oss noen utfordringer på sei, avslutter Hanne Digre.
Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)