Klima

– Vi undervurderer farene ved kjemikalier i plast

Helseutfordringene ved kjemikalier i plast blir ikke tatt på alvor av beslutningstakere, mener forskere.

Kjemikalier i plast kan ofte være skadelige.
Kjemikalier i plast kan ofte være skadelige. Foto: Shutterstock/NTB
Steinar Brandslet, Gemini.no
14. juli 2025 - 14:28

I fjor presenterte en internasjonal forskergruppe en liste på over 16.325 kjemikalier som kan finnes i plast. Gruppen undersøkte stoffenes egenskaper og hva slags trusler de eventuelt utgjør for mennesker og resten av naturen.

Nå publiserer Nature de vitenskapelige, fagfellevurderte resultatene som ligger til grunn for listen.

– Verden beveger seg mot å gjøre plast mer bærekraftig og få slutt på plastforurensning. I dette arbeidet må vi vurdere sikkerheten til kjemikalier i plast bedre, sier professor Martin Wagner ved Institutt for biologi ved NTNU.

Studien er myntet på vitenskapsfolk som kan bidra til å gjøre plasten tryggere. Forskningen er utført av folk fra NTNU, Norges Geotekniske Institutt (NGI), Swiss Federal Institute of Aquatic Science and Technology, Food Packaging Forum Foundation og Swiss Federal Laboratories for Materials Science and Technology.

4200 kjemikalier bekymrer forskerne

– Det er svært bekymringsfullt at skadelige kjemikalier kan være til stede i alle typer plast. Plast burde allerede i utgangspunktet ikke inneholde skadelige kjemikalier.  Likevel ser vi at slike kjemikalier blir brukt, enten det er med vilje eller ikke. Disse plastkjemikaliene kan ha negative konsekvenser for menneskers og planetens helse. De vitenskapelige bevisene underbygger det presserende behovet for å gjøre plast tryggere, sier Wagner.

Omtrent en fjerdedel av kjemikaliene som forskerne finner har uheldige sider ved seg.

Luftfart står for omkring 4 prosent av de totale klimautslippene til EU. Med å kombinere bruk av drivstoff og elektrisitet, kan utslippene reduseres markant.
Les også:

Nyvinning skal få ned flyutslipp med opptil 30 prosent

– Vi identifiserer over 4200 kjemikalier som bekymrer oss. Flere av disse er vanskelige å bryte ned, de samler seg opp og konsentreres i dyr og planter, eller de er giftige, sier Wagner.

Forskerne har spesielt identifisert 15 prioriterte grupper av kjemikalier, som bisfenoler, ftalater og PFAS.

Derfor er det så mange kjemikalier

Men hvorfor bruker vi så mange kjemikalier?

– Vi finner at ulike kjemiske strukturer tjener et lite sett med funksjoner, sier Wagner
Dette brukes de ulike plaststoffene til:

  • 5776 tilsetningsstoffer
  • 3498 prosesshjelpemidler
  • 1975 utgangsstoffer
  • 1788 uønsket tilsatte stoffer
Statssekretær Abel Cecilie Knibe Kroglund (Ap) i Samferdselsdepartementet vil at det skal bli slutt på klimagassutslipp fra byggeplasser i EU, slik det i dag er i rundkjøringen utenfor EU-kommisjonen.
Les også:

 Vil få fart på elektriske anleggsmaskiner i Europa

Tre ting å ta tak i for beslutningstakere og forskere

Forskerne har formulert tre punkter som de mener beslutningstakerne i industrien or regjeringen må gjøre noe med, og de tåler å gjentas. Vi må:

1. Fjerne bruken av problematiske stoffer i plasten, enten ved at industrien gjør det frivillig, eller gjennom lovverket.

2. Skape mer åpenhet rundt hvilke kjemikalier som brukes i plast og plastproduksjonen.

3. Gjøre plasten mindre komplisert, slik at vi ikke trenger å forholde oss til så mange kjemikalier. Samtidig må vi forsikre oss om at kjemikaliene som brukes er trygge.

Kartlegger kjemikalier for å erstatte dem

Forskerne har også sett på kunnskapshull. Vi vet ofte ikke nok om kjemikalienes grunnleggende egenskaper, farer, bruksområder og hvordan og i hvor stor grad vi blir utsatt for dem.

Dette er en kartlegging som skal legge et grunnlag for en overgang til tryggere og mer bærekraftige materialer og produkter.

– Vi foreslår altså å fjerne kjemikalier vi vet har negative sider, åpenhet om kjemisk sammensetning og forenkling av plastoppskrifter som måter å nå dette målet, sier Wagner.

Forskningen er støttet av Forskningsrådet.

Referanse:

Monclús, L., Arp, H.P.A., Groh, K.J., Faltynkova, A., Løseth, M.E., Muncke, J.,

Wang, Z. , Wolf, R., Zimmermann, L. , Wagner, M. Mapping the chemical complexity of plastics. Nature 643, 349–355 (2025). https://doi.org/10.1038/s41586-025-09184-8

Artikkelen ble først publisert på Gemini.no.

Smøla vindpark på Nordmøre er en av Norges største.
Les også:

Vindkraftlobby: Motvind Norge ledende innen spredning av desinformasjon i Europa

Kommentarer
Du må være innlogget hos Ifrågasätt for å kommentere. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto. Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn.