0808011729.jpg)
På femtitallet trodde alle at det bare var spørsmål om kort tid før telefonen røyk ut og ble erstattet av videotelefonen. Slik gikk det ikke. Videosamtaler har heller ikke eksplodert på mobilen selv om veldig mange av oss nå har slike mobiler i lomma. Heller ikke på Skype, MSN og andre former for IP-pratekanaler har video tatt av til tross for at så mange har webkamera og at slike samtaler ikke koster noe.
Men der videoforbindelser har tatt av er på møtesiden. Videokonferansesystemer har solgt som varmt hvetebrød lenge og økende oljepriser og ditto flybilletter har varmet opp hvetebrødet enda mer. Norske Tandberg er den største aktøren i verden på dette området.
Tidligere ble videokonferanser satt opp via telenettet over en eller flere ISDN-linjer. Det kunne bli en dyr affære når det var snakk om timelange møter med land langt borte. I dag går de fleste videosamtaler over internett og krever ikke andre kostnader enn en god nok internettforbindelse.
Enkelt
Den enkleste og billigste måten å føre en videosamtale med andre på er å bruke en av de mange nettbaserte tekst-, tale- og videotjenestene som Skype og MSN. De koster ingen ting, og det eneste som trengs er en PC eller Mac med webkamera og høyttalere.
De aller fleste bærbare datamaskiner som selges i dag kommer med innebygget webkamera over skjermen. Det er helt greit til slike videosamtaler.
Ulempen med disse tjenestene er at de er proprietære. For at to skal snakke sammen må begge benytte samme tjeneste og programvare. Dessuten er bilde og tale av varierende kvalitet, men kan være veldig bra hvis begge parter sitter på gode internettforbindelser.
Standarder
Akkurat som med telefon trengs det aksepterte internasjonale standarder slik at alle kan sette opp videoforbindelser uten å tenke på hvilken leverandør som har solgt utstyret. Slike standarder har utviklet seg over en årrekke.
I dag er det protokollene SIP (Session Initiation Protocol) og H323 som er de mest aktuelle. De brukes for å sette opp ulike former for multimedieforbindelser over internett enten det er videokonferanser, IP-telefoni, onlinespill eller bare chat.
Tradisjonelt har ITU (International Telecommunication Union) stått for standardiseringen innen telekommunikasjon, men etter hvert som tele- og dataverdenen har smeltet sammen over internett, har det utviklet seg et samarbeid om standarder.
SIP er standardisert av IETF (Internet Engineering Task Force), mens H320 er standardisert av ITU. Moderne videokonferanseutstyr kan bruke alle de aktuelle standardene.
Oppkobling
Når en videosamtale av en eller annen form skal settes opp, kan det være to veldig ulike parter som skal snakke sammen. Det kan være alt fra en videosamtale fra en 3G mobiltelefon, en PC eller et stort videokonferansesystem.
De ulike enhetene kan ha støtte for ulike måter å kode video på og ulik oppløsning på bildet og forskjellige måter å kode lyden på. Her må det altså forhandles, og det tar en såkalt SIP Proxy eller H323 gatekeeper seg av.
Den finner ut hvilke egenskaper utstyret har og sørger for at partene kan snakke sammen.
Utfordringer
Å kode lyd og bilde og sende det over nettet er en større utfordring enn mange skulle tro. Som først i verden lanserte Tandberg utstyr som kan kode video i den høyeste HD-TV-kvaliteten 1080p. Det er i praksis dobbelt så høy oppløsning som HD-TV som sendes på TV, som er 1080i.
Men utfordringen med å kode sanntids video er mye mer enn dobbelt så stor som det kan se ut som.
Når to parter skal snakke sammen på en naturlig måte, må tidsforsinkelsen ende til ende ikke overstige 250 ms. Blir den mer, så blir det hele unaturlig. Det gjør at videokodeken som skal komprimere videosignalet har veldig lite tid til rådighet. Og det er slik at jo mer tid jo bedre kan en kodek iterere seg frem til best mulig kvalitet og kompresjon.
I tillegg er det veldig viktig at lyd og bilde som komprimeres hver for seg holdes synkront. Ikke noe er mer forstyrrende enn at den såkalte lipsynk-en ikke er som den skal. I videomøter brukes det høyttalende telefoner og de kan gi ekko, eller såkalt akustisk tilbakekobling.
Derfor kreves det god elektronikk som kan eliminere den sekundære lyden som lett oppstår.
