Vindkraft i 2018

– Vi ser allerede havvind-prosjektene som ikke trenger subsidier

Strategidirektør for nye energiløsninger for Statoil, Sonja Chirico Indrebø, ser økende etterspørsel etter fornybar elektrisitet.

Statoils direktør for innovasjon og strategi i NES (New Energy Solutions), Sonja Chirico Indrebø, mener flere vil se mulighetene innen offshore vind i året som kommer.
Statoils direktør for innovasjon og strategi i NES (New Energy Solutions), Sonja Chirico Indrebø, mener flere vil se mulighetene innen offshore vind i året som kommer. (Foto: Ole Jørgen Bratland, Jan Arne Wold/Woldcam, Ørjan Richardsen/Woldcam, Eva Sætre, Alan O. Neil og Øyvind Hagen via Statoil og Mona Strande og Eirik H. Urke.)
EKSTRA

Strategidirektør for nye energiløsninger for Statoil, Sonja Chirico Indrebø, ser økende etterspørsel etter fornybar elektrisitet.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Hva blir de viktigste trendene innen fornybar energi i 2018?

Les første sak i serien: – Dette er de fem viktigste fornybar-trendene i 2018

Statoils direktør for innovasjon og strategi i NES (New Energy Solutions), Sonja Chirico Indrebø: – Selv om man kan spå - så kan man ikke regne med en slik kostnadsreduksjon

Utlånsdirektør industri og miljøteknologi i Eksportkreditt, Ivar Slengesol: Denne grafen har mer å si for nye investeringer i fornybar energi enn mange er klar over

Solcelle-gründer og direktør i Otovo, Andreas Thorsheim: – Det blir revolusjonerende!

– Dette blir den største endringen i energibransjens historie Bjørn Thorud, seniorrådgiver i Multiconsult, mener digitaliseringen kommer.

Sofie Jebsen i Fred. Olsen Ocean: Dette blir de tre viktigste trendene for vindkraft i 2018

En av de viktigste trendene for fornybarået 2018 er at offshore vind vil fortsette å vokse, skal vi tro strategidirektøren i Statoil, Sonja Chirico Indrebø.

– Offshore vind har vokst mye raskere og mer enn man trodde. Og det vil det fortsette å gjøre, sier hun til tu.no.

Hun peker på at en av de viktigste driverne bak veksten har vært en formidabel kostnadsreduksjon.

Vanskelig med prosjekter som ikke er kommersielt lønnsomme fra dag én

– Det vi så var at når antall prosjekter økte så tiltrakk det seg mer leverandørindustri. Og når det var flere leverandører i markedet førte konkurransen til at prisene sank betraktelig, forteller hun.

– Var dette overraskende?

– Det er vanskelig å forutse hvor mye leverandørindustri du kommer til å tiltrekke deg. Særlig på denne typen prosjekter som ikke er kommersielt lønnsomme fra dag én. Vi har ikke sett den samme utviklingen innenfor bølgekraft for eksempel. Og selv om man kan spå det, er det svært vanskelig for selskapene å planlegge med at en slik utvikling skulle skje, forklarer hun.

Reduksjonen i kostnadene per installerte kilowattimer for fornybare prosjekter.  Foto: International Renewable Energy Agency

Men man kommer ikke utenom å snakke om størrelsen. En annen svært viktig trend er størrelsen på vindturbinene.

Større og større

Nærmere titt bare på offshore vind. Foto: International Renewable Energy Agency

– Turbinstørrelsen har vært en av de viktigste trendene som vi også vil se i året som kommer. Når du har større turbiner kan du ha færre og likevel produsere like mye elektrisitet. Færre turbiner betyr mindre stål, det betyr færre av de mest kostnadskrevende komponentene.

En trend hun peker på er at det er særlig offshore vind som har drevet fram denne utviklingen, noe som vil fortsette.

– På land begrenses størrelsen på bladene av at de må transporteres på veier og gjennom tettsteder, men på havet har vi lang erfaring med transport av enorme konstruksjoner, påpeker hun.

I Europa ser man at investeringsbeslutningene som ble tatt for vindkraft i 2017 gikk ned med 19 prosent sammenlignet med året før. Men dette tilsvarer faktisk 11,5 gigawatt og investorene har altså bare fått mer kapasitet for pengene.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Rotorbladene til Hywind Skottland på Stord. Bilde: Marius Valle

– Hoveddriveren for kostnadsreduksjonen i offshore vind har vært turbinstørrelsen. Det er klart at teknologiutvikling, tekniske løsninger og det å drive mer kostnadseffektivt også har bidratt, men turbinstørrelse er det viktigste.

Prosjekter uten subsidier

Dette er noe Statoil tror vil fortsette i året som kommer. Fra Statoils Hywind Demo i 2009 hvor de brukte en 2,3 megawattsturbin med blader på 85 meter i diameter - til Hywind Skottland, vokste turbinene til 6 megawatt og en rotordiameter på 154 meter.

– Denne utviklingen har ikke stoppet opp. I dag produseres 9 megawatts-turbiner og man snakker allerede om 15 megawatt. Det er mulig at det til slutt vil begrenses av tekniske utfordringer, men vi er ikke der ennå, mener Indrebø.

Veksten i offshore vind kommer imidlertid av en økt etterspørsel etter fornybar energi i verden, også i Europa.

– Utbyggingen har til nå blitt finansiert av subsidier fra noen få land. Men så mye som kostnadene har blitt redusert, så begynner usubsidiert offshore vind å bli konkurransedyktig med andre energikilder. Vi ser allerede prosjektene som ikke trenger subsidier. Dermed vil også flere se mulighetene som finnes her, mener hun.

Fører strømmen rett dit den trengs

Havvind har en del fordeler som solenergi og landvind ikke har.

Utviklingen for turbinstørrelse, kapasitet og installert kapasitet i landbasert vindkraft siden 1983. Foto: International Renewable Energy Agency

– Solcelleutbygginger er best egnet i visse områder av verden. Landvind begrenses av tilgjengelige landareal, men havet har ikke bare store areal, det er også mye mindre potensielle konflikter, man trenger ikke begrense støynivået som man må tenke på land for eksempel, påpeker hun.

Og kontraintuitivt så vil infrastrukturen også være enklere til havs.

Rotordiameter og produksjonskapasitet (megawatt) for prosjekter i ulike land 2010 sammenlignet med 2016. Større og større. Foto: International Renewable Energy Agency

– Når man bygger på land vil man også måtte bygge ut en høyspent infrastruktur, mens for offshore vindparker trenger man ikke det. Hele måten sivilisasjonen vår har vokst fram på har vært knyttet til kysten, så nesten alle store byer ligger langs kysten. Man kan dermed bare føre i land strømmen dit den skal brukes direkte med kabel.

Her viser hun til prosjektet som Statoil bygger utenfor New York. Dette er bunnfast havvind.

– De har begrenset med plass, ligger så pass langt nord at sol pluss høyspent ikke er så aktuelt og vi kan føre en undervannskabel rett inn på Manhattan der strømmen trengs. Og vi opplever at det er et veldig positivt engasjement her, forteller hun.

– Framtiden er mer sammensatt

Det betyr ikke at Statoil avskriver solenergi. De tror absolutt at framtiden er en mer sammensatt energimiks enn vi har i dag.

– I de delene av verden der etterspørselen etter elektrisitet er større, vil nok mye av veksten komme i sol. Dette er i hovedsak områder der mulighetene for sol er større.

De har nylig gått inn i nettopp et stort sol-prosjekt.

Olje- og energiminister Terje Søviknes studerer Hywind Skottland under åpningen i høst. Foto: Eirik H. Urke

– Vi har et prosjekt i Brasil, som er et land der vi allerede har mye annen aktivitet. Det betyr at vi har svært god landkompetanse, vi kjenner til alt fra hvordan man skal skrive de rette søknadene til hvordan skatteregelen er utformet. Men dette er et prosjekt som vi er involvert i for å lære, det er for tidlig for oss å si om det vil bli flere.

Statoils direktør for innovasjon og strategi i NES (New Energy Solutions), Sonja Chirico Indrebø Bilde: Espen Zachariassen
Tauingen av Hywind demo fra Åmøyfjorden til Karmøy i 2009.

– Men det er klart at i de 36 landene som vi allerede er representert i dag så har vi et tett samarbeid med landsjefene om nettopp og se på denne typen løsninger. Det varierer hvor stor grad av modenhet der er for denne typen prosjekter i de ulike landene.

– Er proaktive på batteri

Det mest spennende hun vil peke på er imidlertid ikke produksjon, men lagring av fornybar energi.

– Her forsøker vi å være proaktive, forteller hun.

For dette vil potensielt løse en av utfordringene med fornybar energi-produksjon, den er ikke jevn.

– Batteri i tilknytning til fornybar energiproduksjon kommer til å bli svært viktig for å kunne levere en forutsigbar kraft inn på nettet. Her har vi Batwind-prosjektet i tilknytning til Hywind Skottland, forteller hun.

Her jobber de med å utvikle algoritmer som skal kunne styre når man bør lagre strømmen som blir produsert.

Kommentarer (6)

Kommentarer (6)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå