INDUSTRI

Vi må handle for i morgen

I Norge går kun 2,4 prosent av ressursene vi bruker tilbake til kretsløpet. Skal vi nå 1,5-graders målet er vi avhengig av en overgang til sirkulær økonomi - og har derfor en jobb å gjøre.

Ildsjelarbeid viser gang på gang at det er mulig å ha et mye lavere klimafotavtrykk i byggeprosjekter enn det som er bransjestandard, skriver kommentator Silje Skjelsvik. Her blir 27 gamle hulldekker fra regjeringskvartalet gitt nytt liv i ny storbylegevakt på Aker sykehus i Oslo..
Ildsjelarbeid viser gang på gang at det er mulig å ha et mye lavere klimafotavtrykk i byggeprosjekter enn det som er bransjestandard, skriver kommentator Silje Skjelsvik. Her blir 27 gamle hulldekker fra regjeringskvartalet gitt nytt liv i ny storbylegevakt på Aker sykehus i Oslo.. Foto: Eirik Helland Urke
Dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg. Abonnere for å få full tilgang til alt innhold.

Møt TUs nye spaltister her.

En mulighetsstudie om Norges fremtidsnæringer viser at sirkularitet i seg selv kan gi Norge en økt verdiskapning på 46 milliarder kroner og 14 tusen nye arbeidsplasser innen 2030 (McKinsey, 2022). Dette fordrer et radikalt taktskifte i norsk næringsliv der våre myndigheter må vise vei. 

Lovord er ikke nok

Sirkularitetsgraden har blitt kartlagt av Circularity Gap Report Initiative for verden globalt, og for noen europeiske land. Globalt ligger sirkularitetsgraden på 8,6 prosent i 2022 (CGP, 2022). Dette er dårligere enn nivået fra 2018, hvilket betyr at selv om flere land og bedrifter har fått

Det holder ikke med lovord. Vi trenger klimahandling etter konkrete planer.

klimaplaner og mer ambisiøse mål de siste fire årene, så har verden likevel gått i feil retning. 

Det holder ikke med lovord. Vi trenger klimahandling etter konkrete planer. En overgang til en sirkulær økonomi og sirkulære materialstrømmer er konkrete eksempler på tiltak for å oppnå netto nullutslipp i industrisektoren, og som bidrag for å holde den globale oppvarmingen til under 1,5 grader innen slutten av dette århundret (IPCC, 2022). 

Norge dårligst ut

Vi må tørre å se oss selv ærlig i speilet. 

Av alle landene som kartla sirkularitetsgraden kom Norge desidert dårligst ut. En sirkularitetsgrad på 2,4 prosent betyr at drøyt 97 prosent av ressursene vi bruker går rett på søppeldynga. Med et materialforbruk på 44,3 tonn per person per år, ligger Norge i forbrukertoppen i verden. Det betyr at hvis alle i verden hadde levd som oss nordmenn, hadde vi trengt ressurser tilsvarende 3,5 jordkloder! 

For at Norge skal nå sine klimamål må vi derfor redusere forbruket vårt, øke selvforsyningsgraden vår, og samtidig innføre sirkulære systemer som gjør at materialer i større grad og i lengre tid forblir i verdikjeden. Og bare for å nevne det: det handler ikke om å gå ned i levestandard. Vi skal fortsatt leve godt. Forskning har dog vist at det ikke er materialistiske ting som gjør mennesker lykkelige. Det er derimot gode, nære relasjoner som er viktigst for vår lykke. 

Vi må snakke om økonomisk vekst

Les også

Dagens økonomiske system er lineær, og følger utvinn – forbruk – kast mønsteret. Dette systemet fører til store mangler på ressurser, og har spesielt vist seg gjennom opptrappingen etter covid-19, og nå også under Russlands invasjon i Ukraina. Dagens globalisering gjør oss sårbare, da vi er avhengige av ressurser fra land lagt unna. For Europa er det eksempelvis uheldig at vi er såpass avhengig av Russlands olje for tilgang på nok energi. 

Det er på tide å oppdatere formelen for økonomisk vekst, som Robert Solow er kjent for å ha beskrevet tidlig på 1900-tallet. Hans antakelse om at jordkloden ikke har en fysisk tålegrense vet vi ikke er forenelig med en bærekraftig økonomi. Vi er avhengige av overgangen til en sirkulær økonomi og en grønn vekst dersom vi skal holde den globale oppvarmingen til under 2 grader innen slutten av dette århundret (IPCC, 2022). 

Sirkularitet er ikke i seg selv én næring, men en ny måte å produsere, bruke, gjenvinne og gjenbruke ressurser på. Fredrikstad har eksempelvis kommet langt på sirkularitet i industrien, kalt industriell symbiose. En nøkkelbrikke for at dette har gått så bra er samarbeidet på tvers av akademia, næringslivet og det offentlige, og oversikten over bedrifters ressurser og avfall. Det er først når du vet hvilke restråvarer eller avfall din nabobedrift sitter med at du faktisk kan ta det i bruk. 

Vårt største potensial for sirkularitet 

Bygg- og anleggssektoren står for ca. 15 prosent av Norges totale klimagassutslipp og Norges største materialfotavtrykk (CGR Norway, 2020). Ved å øke vår grad av gjenbruk og gjenvinning av bygningsmaterialer, og slanke utbyggingen, kan vi både redusere våre klimagassutslipp og naturinngrep, samt øke verdiskapningen. En mulighetsstudie om Norges fremtidsnæringer viser at sirkularitet i seg selv kan gi Norge en økt verdiskapning på 46 milliarder kroner og 14 tusen nye arbeidsplasser innen 2030 (McKinsey, 2022). 

Dette kan vi få til dersom vi klarer å skape økosystemer for delingsløsninger, gjenbruk og gjenvinning, slik som eksempelvis Loopfront og Madaster er i gang med. Systemene rundt de praktiske løsningene, samt kapital og gjenvinningsteknologi, er alfa og omega for å få dette til å skje i storskala. Det er vanskelig å bruke materialer på nytt hvis du ikke vet hvilke materialer du har tilgjengelig.

Myndighetene må på banen

Les også

Våre naboland har kommet mye lengre når det gjelder føringer og retningslinjer for klima og sirkularitet i næringslivet. I Sverige har de kuttet momsen på reparasjon, og i Danmark har de krav om livsløpsanalyser og grense på CO2-utslipp per kvm for nye bygningsprosjekter. Norske myndigheter må tørre å sette tidsaktuelle krav for næringslivet som er i tråd med våre forpliktelser i Parisavtalen. 

Gjennom foregangsprosjekter viser næringslivet gang på gang at det er mulig å ha et mye lavere klimafotavtrykk i bygg- og eiendomsprosjekter enn det som er bransjestandard. I dag drives dette av «ildsjelsarbeid». Når vi har løsningene, kompetansen og arbeidskraften som skal til, hvorfor er ikke «beste praksis» et krav?  Tiltak som er i tråd med våre forpliktelser i Parisavtalen burde insentivers, det burde lønne seg å velge gjenbruk og kortreist materiale. Likefult burde det koste mer å kaste og kjøpe nytt.

Tidsaktuell undervisning

Utdanningsinstitusjonene har også et ansvar for å undervise tidsaktuell forskning, og ruste morgendagens arbeidstakere til å kunne løse problemene næringslivet og samfunnet står overfor. Næringslivet har aldri før etterspurt mer kompetanse på klima og bærekraft. Uavhengig av ditt fagområde må du vite hvordan du, ditt prosjekt, eller din virksomhet, påvirker klimaet. Og motsatt, hvordan klimaet påvirker deg. Det trengs en opplæring i praktisk klima- og bærekraftsledelse og sirkulære systemer. 

Vi må handle for i morgen

Ved å gjennomføre tiltak innen bygg- og anleggssektoren, næringsmiddelindustrien, energisektoren, transport og skogbruk har Norge mulighet til å gå fra å være 2,4 prosent til 45,8 prosent sirkulær, redusere forbruket med 50 prosent, og redusere klimagassutslippene med 63 prosent innen 2030 (CGR Norway, 2022).

Over 15.000 rådgivende ingeniører står klare for å gjennomføre de nødvendige tiltakene, og svare til klimakrav og føringer fra Norske myndigheter – når kommer de? 

Les også

Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.