Norge har så langt i år importert over 5 TWh mer elektrisitet fra utlandet enn vi selv har eksportert.
Det betyr altså at vi langt fra har vært selvforsynt med elektrisitet, til tross for at den kraftintensive industrien bruker langt mindre energi i år enn for bare noen få år siden.
Les mer: Vi importerte nesten 2 TWh i mai
Sårbar vannkraft
Fremskrittspartiets energipolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen mener slike tall bør bidra til å nyansere energidebatten i Norge.
– Vi kan ofte være i en god kraftsituasjon, men er samtidig sårbare fordi vannkraften er så væravhengig. I debatten poengterer man ofte at vi i gjennomsnitt de siste 10-15-20 årene har eksportert mer enn vi har importert, men det at vi med jevne mellomrom importerer betydelige mengder kraft viser at vi ikke kan bygge en energipolitikk som baserer seg på gjennomsnittlig forbruk og produksjon, sier Solvik-Olsen til Teknisk Ukeblad.
Han mener det åpne nordiske og europeiske kraftmarkedet er et gode for Norge.
– Vi bør innse at Norge må være en del av et større kraftmarked, og at det gjerne er behov for å bygge ut mer kraftproduksjon på egen hånd, slik at vi reduserer risikoen ved tørre år og kan tjene enda mer penger de årene det er mye nedbør.
Vann, vind og bio
– Hvilke typer energi bør vi bygge ut?
– Min tilnærming er at politikerne bør lage generelle rammebetingelser for det kommersielle kraftmarkedet, og så kan bransjen gjennomføre de prosjektene som lar seg gjøre både økonomisk og miljømessig. Det betyr sannsynligvis en blanding av vannkraft, vindkraft og bioenergi, og vi må derfor være forsiktige med å gi inntrykk av at for eksempel havbasert vindkraft er det som skal redde oss i framtiden.
Avhengig av kull- og kjernekraft
Solvik-Olsen retter også en advarende pekefinger mot de han mener «setter seg på sin høye hest» og kjefter på de som bygger ut kull- og kjernekraft.
– Vi er avhengige av å kjøpe denne «ufyselige» kull- og kjernekraften, og må anerkjenne at kraftmarkedet i Norden og Europa er avhengig av mange ulike energikilder. Hadde de mest ambisiøse norske forslagene om å stenge ned disse kraftverkene fått gjennomslag, hadde det slått tilbake på oss i tider som disse, sier FrP-politikeren, som mener det ikke bør være noe mål at strømmen i Norge skal være like dyr som i andre land.
– Det er meningsløst å skulle bruke den samme teknologien som andre land bare fordi de er dårligere stilt enn det vi er. Vi må bruke de konkurransefordelene vi har, og dermed den vannkraften vi har. Det er mange nok områder der vi betaler dyrere enn andre for produkter og tjenester, sier han.
– Ikke normalt
Høyres Nicolai Astrup sier at det er viktig å tenke på at vi i normalår fortsatt eksporterer strøm, men at statistikken viser behovet for å satse på mer fornybar energi.
– Det at vi importerer strøm i år er ikke i seg selv negativt, fordi vi til vanlig nyter godt av det samme markedet. Dette viser likevel at vi er sårbare fordi vi er så avhengige av vannkraften. Det er viktig å tenke på at dette er mot normalt, men likevel bør det inspirere til mer fornybar energi, energieffektivisering og fortsatt handel i kraftmarkedet, sier han til Teknisk Ukeblad.
Sertifikater
Astrup mener det er viktig at vi bygger flere forbindelser til utlandet, og at vi ruster opp nettet i Norge, slik at vi får flyttet kraften rundt på en effektiv måte. Også han mener det viktigste er at støttesystemet er teknologinøytralt.
– Det får vi med de grønne sertifikatene fra 2012, men det er viktig med gode overgangsordninger. Dessuten har vi et kjempepotensial innenfor mange energisektorer. Først og fremst bør vi utnytte mer av vannkraften og satse på alt fra småkraft til vind på land, bioenergi og energieffektivisering.
Enøk
Høyre har foreslått skattefradrag for enøk-tiltak i egen bolig.
– SINTEF Byggforsk har anslått at vi kan spare 12 TWh innen 2020 om vi har gode nok virkemidler, og vi mener skattefradrag vil være effektivt. Vi er det eneste landet i Europa som ikke har klare mål for energieffektivisering, samtidig som vi vet at den mest miljøvennlige energien er den som ikke brukes, sier han.
– Hva med vind til havs?
– Vi mener Norge har et kjempepotensial når det gjelder å være en del av løsningen på offshorevind i Europa, siden vi både har offshoreteknologi og leverandører som yte viktige bidrag. I et normalår har vi imidlertid betydelig kraftoverskudd i Norge, og spørsmålet med offshorevind er derfor hvor mye vi skal subsidiere andre lands kraftforbruk. Det vil bli kostnadskrevende, og vi har ikke behov for kraften selv, sier Astrup.
Samtidig er det gjøre noe på vind, mener han.
– I et næringspolitisk perspektiv kan det gjøre det lettere for norske virksomheter å komme inn på det europeiske markedet. Det å produsere vindkraft til 2 kroner per kWh og selge for 50 øre er generelt nokså dårlig butikk, og særlig om vi bare skal selge den til andre land. Vi er positive til forskning, demonstrasjonsanlegg og piloter, men tror at fullskala vindparker på dypt vann ligger langt frem i tid på grunn av kostnadene, sier Astrup.
