FORSVAR

– Vi lager ikke leketøy, men utstyr som skal kunne brukes i krig

Dronene som lages på Eggemoen bør helst fungere – hver gang.

Produksjonsdirektør Lars Kristiansen inne i det aller helligste på Teledyne Flir-fabrikken på Eggemoen. Her er ferdige Black Hornet-systemer pakker og klare til å leveres ut til militærkunden.
Produksjonsdirektør Lars Kristiansen inne i det aller helligste på Teledyne Flir-fabrikken på Eggemoen. Her er ferdige Black Hornet-systemer pakker og klare til å leveres ut til militærkunden. Foto: Eirik Helland Urke
Dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg. Abonnere for å få full tilgang til alt innhold.

Eggemoen: Ti år etter at dronen ble operativ og tre år etter at det store internasjonale markedsgjennombruddet, ble det i slutten av juni klart at også det norske forsvaret skal ta i bruk Black Hornet i stort omfang:

I slutten av juni inngikk Forsvarsmateriell (FMA) en rammeavtale med Teledyne Flir om leveranser av Black Hornet 3-droner for inntil 475 millioner kroner.

På fabrikken på Eggemoen er de 75 ansatte for lengst i full gang med å produsere de første knøttsmå dronene som skal være klar til overlevering allerede i august.

– Det er noen oppdrag man er mer stolte av enn andre, og dette er et slikt. Ja, det er en stor kontrakt som gir mye jobb for oss, samtidig er det å kunne bidra til å øke forsvarsevnen i eget land noe alle vi som jobber her kjenner på og er stolte av, sier driftsdirektør Lars Kristiansen.

– Verdensklasse

Kristiansen viser TU rundt i lokalene ved flystripa som ligger nord for Hønefoss i Ringerike kommune. Fabrikken ble satt opp i 2017 og etter flere utvidelser leier Flir Teledyne i dag cirka to tusen kvadratmeter for lager, produksjon og servicefataliteter.

Fra Teledyne Flirs produksjonslokaler på Eggemoen. Foto: Eirik Helland Urke

Det er her de såkalte nanodronene bygges. Så langt i over tjue tusen eksemplarer til over 40 land.

Selv om også hjemlandet har vært på kundelista i over sju år, har Forsvaret fram til nå kun hatt Black Hornet-systemer til testing og begrenset operativt bruk. Nå er det gjort et første avrop i rammeavtalen, verdt 96 millioner kroner, og cirka 80 prosent går til Hæren.

Ifølge hærledelsen har de stort behov for slik lavsignaturdroner som kan skaffe informasjon i forkant av egen styrker, og mener den kommende innføringa av Black Hornet 3 kan bidra til endret stridsteknikk og operasjonsmønster. 

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) ruslet bort for å bivåne kontraktsigneringa hos Forsvarsmateriell 21. juni:

– Gjennom dette styrker vi forsvarsevnen og vi støtter opp under norsk forsvarsindustri som her virkelig leverer i verdensklasse. Dette er derfor en viktig avtale for regjeringen, sa Gram som selv fikk prøve seg som dronepilot for første gang.

«Flygende kikkert»

Utviklinga av Black Hornet startet i 2007 og den ble tatt i operativ bruk første gang av den britiske hæren i Afghanistan allerede i 2012. Tredje generasjon, altså den Norge nå anskaffer, ble lansert i 2018 og først tatt i bruk av Australia.

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram testflyr en Black Hornet 3 da han bivånet signering av rammeavtale for slike droner verdt nesten en halv milliard kroner. Til høyre instruktør Anders Knutsen i Heimevernet, i bakgrunnen Christian Fekete, direktør for Teledyne Flir i Norge. Foto: Eirik Helland Urke

Det virkelige gjennombruddet kom i 2019 da Black Hornet 3 gikk til topps i konkurranser hos forsvarene i USA og Frankrike. I USA har det vært flere avrop i programmet «Soldier Borne Sensor» (SBS) slik at kontraktverdien totalt ligger rundt 1,2 milliarder kroner.

– I 2019 tok det fullstendig av og vi skalerte opp for fullt. Ved inngangen av året var vi 34 ansatte på Eggemoen og ved utgangen av 2019 var vi 72. Vi gjennomførte over 400 intervjuer dette året, forteller Kristiansen.

De fant mange nye arbeidstakere som er vant til å jobbe med mikroskop, for eksempel gullsmed og høreapparatreparatør. I tillegg har de ansatt musikere som visstnok blant annet fungerer veldig godt i den essensielle jobben det er å balansere rotorene.

Produsenten betegner Black Hornet som et «personlig rekognoseringssystem» (PRS) for soldater. Andre uttrykk kan også brukes, som elevert sensor eller en flygende kikkert. Uansett betegnelse, er dette utstyr som bør være driftssikkert. Det oppnås ved å ha 18 ulike nivåer med testing på hvert system.

Flyr minst tre ganger

– Vi bruker ekstremt mye tid og ressurser på å verifisere at det vi leverer er i henhold til hva vi lover. Det ligger langt fram i panna på alle her at vi ikke lager leketøy, men utstyr som skal kunne brukes i krig, sier Kristiansen.

Maskina «Vikle» ble tatt i bruk for ti år siden og brukes fortsatt i motorproduksjonen.

Det er elektroniske tester i bunn når de kjører kortene, en del mekaniske verifiseringer underveis på komponentnivå, noe i sammenstilling og en ny elektrisk test av motor. Det kjøres flere tester etter hvert som nye lag deler legges på. Dette handler selvsagt også om at det er billigere å finne eventuelle feil tidlig i prosessen.

Det er egne testbenker for vind og temperaturer, og alle rotorer blir simulert i ekstreme værforhold. BH3 er konstruert for å takle 15 knop konstant vind og vindkast på 20 knop. 

Alle droner de selger er i lufta minimum tre ganger. Den siste testen er i den konfigurasjonen kunden har bestilt. Noen tester gjør de sammen med kunden, både på Eggemoen eller der de nye brukerne er.

Produksjonsdirektør Lars Kristiansen ved Teledyne Flir på Eggemoen gir Teknisk Ukeblad en omvisning noen dager etter at storkontrakten med norske Forsvarsmateriell ble inngått. Foto: Eirik Helland Urke

– Dersom våre droner ikke fungerer den dagen de virkelig behøves, er det en risiko for at soldatene i stedet må stikke hodet fram. Det kan i verste fall ha fatale konsekvenser, påpeker Kristiansen.

Ingen stans

Ifølge ham har de så langt ikke hatt en eneste produksjonsstans, gjennom hele pandemien og brikkemangel-perioden. De har klart å sikre seg og gjøre tiltak for å være i stand til å levere på det som innen forsvarsindustrien er svært korte tidsfrister.

I all hovedsak er dette utfordringer som er løst lokalt, samtidig som at de også har et digert støtteapparat i det digre morselskapet som omsatte for 50 milliarder kroner i fjor.

– Vi har en kjempegod samarbeidspartner i Hapro som leverer kretskortene. De er ekstremt gode til å navigere i den verden vi ser nå. Dette samarbeidet har vært viktig for å holde hjulene i gang, understreker Kristiansen. 

Samtidig er det slik at når man utvikler og produserer selv, står man også friere til å bytte komponenter dersom behovet oppstår. Med full kontroll, er dette en mulig utvei. Fleksibilitet man er avhengig med den type produkt og de toleransene.

En pose med Black Hornet-halebommer. Foto: Eirik Helland Urke

Fulle ordrebøker

Dronen veier 33 gram, har en lengde på 168 mm og en rotordiameter på 123 mm. Alle forstår i teorien at komponentene som inngår her er små, men hvor smått, er like fullt fascinerende.

Som når Kristiansen plukker opp en bitte liten plastpose med to tusen oljeplugger, en annen med tusen halebommer og enda mindre poser med aktuatorer og stempler.

Fabrikken er satt opp for volumproduksjon, der de fleste operasjonene er håndarbeid og justering. Noe automatisering finnes blant annet i motorproduksjonen og i test og kalibrering av rotorer og sensorer, det vil si daglyskamera og nattoptikk.

Anslagsvis 85-90 prosent av komponentinnkjøpene skjer i Skandinavia. Det gir ikke nødvendigvis de billigste produktene, men det gir ifølge Kristiansen droner med meget høy driftssikkerhet, og noe som mange kunder beviselig er villige til å betale for: Droneprodusenten har fulle ordrebøker for de kommende seks til ni måneder.

– Basert på den store usikkerheten i verden og økte rammer for forsvarsbudsjettene i vestlige land, ser jeg positivt på utsiktene for årene fremover, uttaler Christian Fekete som leder Teledyne Flirs norske avdeling.

Sensorkalibrering inne hos Teledyne Flir på Eggemoen. Foto: Eirik Helland Urke

Han legger til at de har en utviklingsavdeling med over 50 meget kompetente ingeniører som sammen med resten av organisasjonen utvikler nye kapasiteter i tett dialog kundene slik at de kan beskytte sin ledende posisjon i markedet for små droner for militære brukere.

Ukraina

TU har så langt ikke sett tegn til Black Hornet i bruk i Ukraina, og produsenten vil heller verken bekrefte eller avkrefte at dronen er eller har vært i bruk i krigen der.

Det som derimot er offisielt, er at Black Hornet er på lista over forsvarsmateriell som kan doneres til Ukraina fra Storbritannia.

Britene var for øvrig de første som tok dronen i operativ bruk allerede for ti år siden i Afghanistan og ga den ganske kjapt hedersbetegnelsen «gamechanger» etter ilddåpen i skarpe operasjoner.

Det kunne også vært en mulighet for at USA, i stedet for å hente materiell fra egne lagre, gikk til industrien og bestilte utstyr beregnet for Ukraina slik de for eksempel har gjort med Switchblade-droner, Harpoon-missiler og Nasams-luftvern.

– Vi kommenterer ikke våre salg. Alle salg vi gjør er godkjent av norske myndigheter etter reglene for norsk eksportkontroll, er det Fekete vil si om den saken.

Les også

Kommentarer:

Vi har byttet system for artikkelkommentarer. For å opprette brukerkonto, registrerer du deg med BankID.