Per Otto Dyb i Siemens (Bilde: Trond Heggelund)
Per Otto Dyb i Siemens (Bilde: Trond Heggelund)

"Vi er ikke 3.000 korrupte personer"

  • Industri

Siemens-ingeniørene Øystein Berg (37) og Tolleif Onarheim (35) nyter utsikten over Groruddalen fra toppen av det som tidligere het Siemens Business Services (SBS). Bygget befolkes nå av svenske WM Data, men angt flere assosierer det med den famøse overfaktureringen av Forsvaret for IT-kontrakten FISBasis.

De to føler ikke at tidligere synder fra etasjene under eller omstridte golfturer beskriver hverdagen i selskapet de jobber for.

– Jeg kjenner meg i hvert fall ikke igjen når jeg ser Eva Joly kalle Siemens "verdens mest korrupte selskap" i beste TV-tid, sier en oppgitt Berg, som er prosjektingeniør i olje- og gassdivisjonen.



Frykter mannefall

Både ledelse og ansatte må i tiden framover leve med usikkerheten av hva Økokrims seneste siktelser kan føre til, om det skulle ende med tiltale og dom. I verste fall kan et tusentall arbeidsplasser være i fare.

1. januar i fjor implementerte Norge, som hittil eneste land i Europa, et direktiv som forbyr det offentlige å inngå nye avtaler med selskaper som dømmes for økonomisk kriminalitet. Det kan ramme Siemens ekstremt hardt.

- Usikkerheten merkes blant de ansatte. I olje- og gassdivisjonen vil riktignok ikke en eventuell slik karantene være like katastrofal. Men i andre avdelinger, for eksempel innen transportsystemer og installasjon, kommer nesten alle oppdrag fra det offentlige, sier NITO-tillitsvalgt Tolleif Onarheim.

Men også olje- og gassdivisjonen må ta forbehold om at oppdrag for statseide bedrifter som StatoilHydro kan havne i gråsonen, forteller han.



Oppleves urettferdig

Onarheim og Berge sier mange ansatte opplever det dypt urettferdig når Siemens omtales som gjennomkorrupt. Og de merker det iblant selv på kroppen.

– Noen ”morsomme” kommentarer blir det jo fra venner og folk man treffer, men det er til å tåle. Ingen fornekter det som har skjedd, men de ulike divisjonene er selvstendige. Vi har for eksempel hatt lite eller ingenting med SBS å gjøre. Vi kjøper kanskje PC-skjermer fra Fujitsu Siemens, men det stopper også der, sier Onarheim til Teknisk Ukeblad.



Konsern non grata

Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) har uttalt at det vil variere fra sak til sak hvor lenge en bedrift kan utestenges. Konsekvensene vil uansett være miliardtap for Siemens, som samlet har om lag 40 prosent offentlige oppdrag i Norge.

Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) har fra før erklært at Forsvaret i framtida vil styre unna selskapet dersom det finnes fullverdige konkurrenter.

- Forsvarsministeren er rask til å avgrense korrupsjon til enkeltavdelinger- og personer når det gjelder Forsvaret, men ikke overfor Siemens. Vi er ikke 3.000 korrupte personer, sier Øystein Berg. Kollegaen nikker.

- Vi føler at vi jobber for et 110 år gammelt norsk industriselskap. I mange andres øyne jobber vi for et ansiktsløst tysk storkonsern. Hvem ønsker vel å forsvare dem? spør Onarheim.



Kartlegger konsekvenser

Et kort steinkast og en heistur unna har jurister og andre eksperter den siste tiden jobbet på spreng for å kartlegge en komplisert situasjon for Siemens AS. Blant annet en potensiell framtid uten offentlige oppdrag.

- Dette er selvsagt ikke noe vi planlegger for selskapet framover, men er et scenario vi er nødt til å utrede, sier administrerende direktør Per Otto Dyb.

Alt dette skjer mens norske Siemens AS samtidig skal tilpasse seg omstruktureringen fra moderkonsernet Siemens AG i Tyskland.

På det området er situasjonen langt lysere: Industri, energi og helse blir kjerneområdene for Siemens AG, mens eksempelvis telekom og bilkomponenter skyves lenger ut. Sistnevnte har aldri vært et norsk satsingsområde, og telekomdivisjonen er forlengst skilt ut.

- Forretningsområdene som prioriteres på konsernnivå, samsvarer godt med våre styrker. På energi er vi ledende i Norge. Den norske olje- og gassdivisjonen står i tillegg svært sterkt, som internasjonalt kompetansesenter for hele konsernet, sier Dyb.



Bot til besvær

Kartleggingen Siemens-ledelsen nå gjennomfører dreier seg ikke bare om Økokrims siktelser til sjuende og sist kan gi karantener. Det er også juridisk usikkerhet knyttet til om Siemens AS kan få svi for ting moderselskapet Siemens AG dømmes for i utlandet.

Økokrim-boten fra desember på 9 millioner kroner etter SBS-skandalen volder imidlertid mest hodebry av alt, på kort sikt.

- Siemens tok betenkningstid til 15. januar på om vi vil vedta boten, og den tiden trenger vi. Vi ønsker å legge saken død. Men før vi vedtar boten, må vi forsikre oss om at den ikke kan føre til en karantene. Våre jurister mener nei, men vi er forberedt på at andre vil hevde det motsatte. Dette er i høyeste grad upløyd mark, sier kommunikasjonsdirektør Gry Rohde Nordhus til Teknisk Ukeblad.

Boten kom på toppen av de om lag 75 millioner kronene Siemens allerede har betalt til Forsvaret, et beløp som dekker overfaktureringene samt renter, moms og saksomkostninger.



Sviktende omdømme

Om det oppleves urettferdig eller ei: Folk er etter hvert blitt vant til å se ordene ”Siemens” og ”korrupsjon” i samme avisoverskrift, både i Norge og utlandet.

K-ordet synes å forfølge Siemens-navnet, enten det er i Nigeria, USA, sentral-Europa eller hos et datterselskap på Linderud i Oslo. Da er det vanskelig å forbli en attraktiv handelspartner på sikt.

Kanskje er det også derfor at flere av ekspertene på omdømmebygging Teknisk Ukeblad har kontaktet, vegrer seg for å si noe om Siemens’ situasjon. De er nemlig allerede engasjert av enten Siemens eller Forsvaret.

- Siemens som konsern har en utfordring i at korrupsjonsfokuset mot selskapet har vart over flere år. Da får folk lett inntrykk av at ukulturen ikke blir grepet fatt i, sier omdømmeekspert Christian Sinding fra Brand Consulting, som kan uttale seg uten slike bindinger.

Sinding mener videre at Siemens’ ferske styreleder Anne Kathrine Slungård burde unngått sin konfrontasjon i mediene med forsvarsministeren etter at sistnevnte varslet boikott av Siemens.

- I slike situasjoner er det bare én ting å gjøre: legge seg paddeflat og tenke konstruktivt framover. Når nær historie knytter selskapet til svindel i millionklassen, nytter det ikke å være forulempet på bedriftens vegne, sier han.



Prestasjonskultur

Mannen som i sin tid varslet om overfaktureringene i SBS, den tidligere økonomidirektøren Per-Yngve Monsen, tror ikke siste Siemens-avsløring er kommet. Faktisk ønsker han selv å bidra til nye, gjennom en bok i månedsskiftet februar-mars. Han mener årsaken til Siemens’ problemer ligger i bedriftskulturen.

- Dette dreier seg om en kjempeorganisasjon, der alle ledd er innstilt på å gjøre det som trengs for å gjøre eierne fornøyde. Backlogen må holdes ved like, nye storoppdrag må rulle inn i jevnt tempo. Det må til for å holde organismen levende. Det oppstår lett en prestasjonskultur der folk blir villige til å ta snarveier for å lykkes, sier Monsen.

Korrupsjonsekspert Torstein Hjellum ved Universitetet i Bergen mener på sin side at det neppe er tilfeldig at det er i kontakt med nettopp Forsvaret at Siemens har tråkket feil.

- Forsvarsindustrien er et felt som historisk sett ofte har vært i fokus angående korrupsjon. Særlig i USA finnes det mange eksempler. Forsvarskontrakter kan være forskjellen på liv og død for de største selskapene. Det er ofte store og langsiktige kontrakter der teknologiutvikling er en del av avtalen - noe som blir stadig viktigere, sier Hjellum.



Størrelsen teller

Korrupsjonsforsker Tina Søreide fra Christian Michelsens Institutt peker på at størrelse også er en faktor innen korrupsjon.

- Store selskaper har andre problemer enn små selskaper, og søker dermed også andre løsninger. Mindre aktører møter hindringer gjennom tregt byråkrati, reguleringer, lisenser og ulike tillatelser som må innhentes, påklages og så videre. Det kan føre til korrupsjon på lokalt plan for å få fortgang i sakene. Men de største medieskandalene unngås, sier Søreide til Teknisk Ukeblad.

Storkonsernene har muligheten til å unngå slike lokale hindringer ved å pleie kontakter høyere opp i maktapparatet, mener hun.

- De opererer dessuten ofte i et marked med færre aktører og mindre konkurranse, der det gjerne søkes etter en spesiell kompetanse eller teknologi. Korrupsjonen blir lettere å skjule, noe som øker muligheten – og etterspørselen, sier Søreide.



Ryddejobb

Administrerende direktør Per Otto Dyb sier til Teknisk Ukeblad at han overhodet ikke er bekymret for at hans eget navn noensinne vil havne på Økokrims etter hvert lange liste over siktede. Han omtaler sitt virke som administrerende direktør som ”i stor grad en ryddejobb”.

Innmaten i SBS er solgt til WM Data. Kontrakter, etiske retningslinjer og mulige gråsoner er gjennomlyst, det er ansatt egen compliance officer og egen kultur- og organisasjonsdirektør, det holdes kurs, allmøter og etableres varslingsrutiner. Blant annet.

Kommunikasjonsdirektør Gry Rohde Nordhus reiser spørsmålet om straffen står i stil med forbrytelsen, dersom Siemens skyves helt ut i kulden på bakgrunn av det Økokrims siktelse beskriver. Hun peker på det brede spekteret av oppdrag Siemens kan påta seg.

- Alt det går strøm gjennom, er Siemens involvert i - på en eller annen måte, i et eller annet ledd, sier hun.

Også Per Otto Dyb er opptatt av at ”fornuften vinner fram”.

- I svært mange tilfeller har vi kun én konkurrent i offentlige anbudsprosesser. Dersom den ene blir utestengt, bør staten i hvert fall ta høyde for et påslag i prisen på kanskje 20 prosent, sier Dyb.