Verdifastsettelse av IR

Da blir det avgjørende å få frem verdien av egen IR for å sikre støtte til et prosjekt. Feil allokering av ressurser, som et resultat av feil verdsetting av IR, er også et alvorlig samfunnsproblem fordi ressurser går tapt.

Hvilke metoder for verdifastsettelse finnes?

Viktige momenter:

- Verdifastsettelse av IR er ingen eksakt vitenskap

- Evnen til å beskytte det unike i ideen

- Evnen til å beskytte videreutviklinger

- Når skal verdien fastsettes? (verdivurdering etter 19 års patentbeskyttelse er sjeldent relevant - verdivurderinger bør gjøres jevnlig).

- Hva er verdivurderingens formål? For en oppstartsbedrift er målet kanskje å synliggjøre verdier i møte med investor, mens for en etablert aktør dreier det seg om flere hensyn, både interne og eksterne. I noen tilfeller ønsker man å finne ut hvilke patenter det er verd å satse på basert på potensiale/risiko og hvilke som eventuelt bør selges eller lisensieres ut.

"Hva er IR-ens kontekst? Hvilken kjernekompetanse har bedriften som kan understøtte utnyttelsen av f.eks. et patent. Et patent, design eller varemerke kan ha stor verdi for noen og absolutt ingen verdi for andre. På grunn av dette er det et marked for kjøp og salg av IR.

- Vurdering av IR-ens styrke. Et patents styrke utgjøres av flere faktorer: Antall mothold /inngrep, hvor mange land er det søkt?, hvilke land? (hvor er markedspotensialet), bredt eller smalt kravsett, antall siteringer til patentet i andre patenter m.m.

- Foreligger det problemer med inngrep? Kan svekke IR-s verdi avhengig av inngrepets art. Er det mulig å oppdage dette OG gjøre noe med inngrepet?

-"Market power" (tidligere historie, rettssaker, muligheten for krysslisenser m.m.)

- Mulighet for å fortsette beskyttelsen ved annet lovverk (markedsføringsloven, åndsverkloven, konkurranseloven m.m.) når patent/design retten faller etter 20/15 år (ny designlov åpner for beskyttelse i 25 år).

Rettighetene er verd akkurat så mye noen er villig til å betale for dem! Rettighetene har dermed forskjellig verdi fra aktør til aktør. Dette er med på å skape et marked for kjøp/salg av IR og inngåelse av lisensavtaler. Lisensiering bør bedrifter i mange tilfeller vurdere som strategi for å kunne fokusere på eget kjerneområde.





Tre metoder for verdifastsettelse:

1. Kostnadsmetode

2. Markedsmetoden

3. Inntektsmetoden (netto fremtidig inntektsstrøm)

Disse benyttes avhengig av hvilken informasjon (og tid) man har tilgjengelig. Igjen, husk at dette ikke er en eksakt vitenskap.

1. Kostnadsmetoden (fortid)

Denne fokuserer på kostnaden for å reprodusere en eiendel (hvor mye det koster for å utvikle samme IR en gang til) og kostnaden for å erstatte denne. Man reduserer disse kostnadene med noe som kalles "physical obsolence" når vi snakker om for eksempel en slitt bil, og med "functional obselence", hvis funksjonen av bilen er dårligere over tid. Det gir oss da de erstatningskostnader minus avskriving. Hvis vi da reduserer det med "Economic Obsolence", dvs. at ting blir mindre verdt, så kommer vi frem til en Fair Market Value.

Kostnadsmetoden er ikke tilstrekkelig til å vurdere IR fordi kostnadene man bruker for å reprodusere IR-en ikke står i sammenheng med dets verdi.

Noen mener at metoden er effektiv for varemerker fordi kostnaden man investerer i å bygge opp et varemerke (PR og reklame) kan sidestilles med dens verdi. Dette mener vi imidlertid er høyst tvilsomt (" halvdelen av all vår markedsføring er bortkastet, men vi vet ikke hvilken halvdel &.").

2. Markedsmetoden (nåtid)

Denne baserer seg på å se hvilke sammenlignbare IR som finnes på markedet og hva som er gjennomført av eventuelle transaksjoner. Metoden er heller ikke spesielt egnet for IR fordi du har ingen eksakt lik IR du kan sammenlikne din teknologi med og tilgang til informasjon om transaksjoner er begrenset (forretningsavtaler er gjerne konfidensielle).

Man kan imidlertid bruke forskjellige lisensieringssatser som utgangspunkt fordi disse er ganske like i de respektive bransjer. Biotek er som oftest over 10%, mens maskin nesten aldri er over 5% - forhør deg med et patentkontor for å få eksempler på vanlige satser for din bransje.

3. Inntektsmetode (fremtid)

Her regner vi ut nåtidsverdien, dvs. hva kan vi regne med å tjene på teknologien /varemerket i fremtiden (tidsperiode) med en viss risiko, neddiskontert til dagens verdi - nåverdien (dvs. rente- og kroneverdi tatt i betraktning). Dette er den beste metoden for IR fordi den er fremtidsorientert. Dette er også metoden som benyttes i IPScore ( www.ipscore.com ), et danskutviklet verktøy for kartlegging og verdifastsettelse av patenter/design.

Metoden stiller krav til at man kan gå inn i regnskaper å se på salgstall (brutt ned på varelinjer), salg relatert til varemerker (produkter hvor et varemerke benyttes på flere produkter), salg relatert til en teknologi (hvor teknologien benyttes i flere produkter) m.m.

Patentstyret arrangerer workshop i verdifastsettelse 24.-25. mars hvor bl.a. IPScore benyttes som verktøy. Se www.patentstyret.no

Det finnes to metoder som går på kalkulering av nåverdi (fremtidige inntekter omregnet til dagens kroneverdi):

Net Cash flow metoden: Metoden anslår/kalkulerer med fremtidig Cash Flow som oppnås i levetiden av patentet og som diskonteres i forhold til risikoen som er knyttet til teknologien. For å regne med denne metoden trenger man flere parametere:

a. discount (risiko)-rate (DR) - som er avhengig av hvem som anvender IR-en, betingelser og formålet for anvendelsen, DR-en vil beregne faktorer som konkurrenter, levetiden av teknologien, kostnader for fremstilling av et produkt o.l.. Jo høyere risikosats des lavere Net Present Value. Et godt eksempel er at obligasjoner fra US-government representer lavere risiko enn en investering i et oppstartsselskap (venture)

b. Bestemmelse av profittsummen - Her må man ta hensyn til innhenting av kapital, renter, personale, managementkvalitet, evnen til å kommersialisere (dårlig folk i ledelsen reduserer summen) o.l.

c. den effektive patenttiden (ikke identisk med den lovpålagte tiden på 20 år). Her er lisensavtaler, levetiden av teknologien m.m. avgjørende, dvs. den faktiske tiden man kan utnytte patentet.

Royalty metoden: Metoden verdsetter IR ved å kapitalisere den anslåtte royalty satsen som betales for anvendelse av IR-en i forbindelse med en lisensavtale. Man kalkulerer med den fiktive forestillingen at man selv må betale royalties for denne teknologien, og avhengig av det velger man et visst nivå. Det man gjør praktisk er å gå gjennom tidligere anvendte royaltysatser (gjerne industristandarder) som vil representere den faktiske markedsverdien.





Trender verdifastsettelse

Grunnlaget for dagens regnskapspraksis ble utviklet i første del av forrige århundre.

I dag blir store deler av foretakenes verdier ikke synliggjort gjennom den tradisjonelle regnskapsavleggelsen.

Dot.com-boblen skyldes bl.a. feilaktige vurderingsmetoder. I etterkant har det internasjonalt blitt igangsatt en rekke initiativer vedrørende forbedret rapportering og metoder for verdifastsettelse. I Norge ble NFFs " Anbefalte retningslinjer for rapportering av tilleggsinformasjon om verdiskapning" lansert 28. november i fjor.

Denne gir god input på hvordan en finansanalytiker/investor tenker og vi anbefaler at du leser den: www.finansanalytiker.no. Retningslinjene forventes å bli tatt i bruk av flere store norske selskaper i 2003 og vil således danne en mal på hvordan slik rapportering kan skje parallelt med at norsk og internasjonal regnskaps- og revisjonsstandard utvikles videre.

Det er også flere internasjonale initiativ på området. Bl.a. www.globalreporting.org, EU, Italia, Canada, UK og USA (United States Securities and Exchange Commission - www.sec.gov ) samt et nystartet forum I FN-regi (UNECE) som jobber med å " identifisere, systematisere og avgrense problemstillinger knyttet til verdsetting og kapitalisering av intellektuelle eiendeler". Norge deltar her.

Konklusjon

Når en starter et nytt prosjekt som en ønsker å kommersialisere har bedriften som regel kun verdier i form av Know-How og IR i form av patenter, design og/eller varemerke. Det er da svært viktig å kunne synliggjøre disse verdiene for å øke en investors interesse i prosjektet.

Gründere må være klar over er at en IR er verd akkurat så mye noen er villig til å betale for denne! En IR har dermed forskjellig verdi fra aktør til aktør. Dette er med å skape et marked for kjøp/salg av IR samt inngåelse av lisensavtaler, noe en gründer i mange tilfeller bør vurdere som strategi for å kunne fokusere på eget kjerneområde.

Verdifastsettelse er ingen eksakt vitenskap. Verdien av IR er avhengig av KONTEKST. Med det mener vi at et patent, design eller varemerke kan ha stor verdi for noen og absolutt ingen verdi for andre.

Den viktigste, og sannsynligvis mest brukte, metoden for verdifastsettelse av IR er inntektsmetoden, som går ut på å regne nåverdi av fremtidige inntektsstrømmer relatert til en teknologi/design (patent) eller varemerke. Inntektsstrømmene kan vurderes utfra solgte enheter/profitt pr. enhet eller antatt lisensinntekter i IR-ens levetid.





Arbeidstakeroppfinnelse - et konkret eksempel

Vedlagt et eksempel på hvordan man kan resonere i forhold til godtgjøring til oppfinnere for oppfinnelser gjort i arbeidsforhold. Det finnes flere andre tilnæringer og dette er altså kun et eksempel.

Vi fastslår at oppfinnelsen faller inn under Lov om Arbeidstakeroppfinnelser, men at godtgjørelsen for oppfinnelsen ikke er av en slik størrelsesorden at den kan anses å være innbakt i lønnen. Dersom bedriften har lagt alt til rette for å løse den konkrete oppgaven - får dette avkortende virkning.

I eksempelet er oppfinnelsen en del av et større produkt, og selv om patentet ikke er spesielt "sterkt" har det hatt en verdi for arbeidsgiver blant annet med å holde konkurrenter på avstand.

Omsetningen for produktet blir ligger mellom 50 og 100 mill. kr. pr. år. Vi tar derfor utgangspunkt i en årlig omsetning på 75. mill kr. Gjennomsnittlig levetid for et patent er 10 år. Totalomsetning blir derfor estimert til 750 mill. kr.

Kostnader til patentering, produksjon, markedsføring, lisenser, utviklingskostnader etc. skal komme i fradrag ved fastsettelsen av produktets verdi. Her ser man på om denne type produkt vanligvis har gode marginer. Vi setter fortjenesten til 15%, noe som er relativt bra.

Verdien av produktet blir da 750 mill.kr. x 15% = 112,5 mill.kr.

Ved vurderingen av verdien av oppfinnelsen, som er en del av hele produktet, settes denne til 10% (man ser da både på den tekniske betydningen og den beskyttende effekten). Oppfinnelsens verdi blir da 11,25 mill. kr.

Deretter settes en rimelig lisenssats av oppfinnelsens verdi som godtgjøring til oppfinnerne. Denne kan variere fra 0,5 til 10% avhengig av bransje og teknisk område.

Ytterligere lesing

- NIP - Norsk forening for Industriens Patentingeniører har utarbeidet et eget hefte "Belønning av Arbeidstakeroppfinnelser", 1999 (kr. 400,-). I heftet angis ulike metoder for kalkulering av godtgjøring i tilfeller hvor arbeidstaker gjør en oppfinnelse i henhold til Arbeidstakeroppfinnelsesloven.

- "Rembrandts in the Attic: Unlocking the Hidden Value of Patents" - Rivette/Kline - Harvard Business School Press 2000 (Patentstrategi, hvordan øke verdien av patenter m.m.)

- NFFs "Anbefalte retningslinjer for tilleggsinformasjon om verdiskapning" - se www.finansanalytiker.no