MYE NYTT: Gjøa-plattformen skal få strøm fra land. Det byr på en rekke teknologiske utfordringer. (Bilde: STATOILHYDRO)
(Bilde: AKER KVÆRNER)

Verdensrekord for Gjøa-kabel

  • Kraft

Med sine 100,5 kilometer blir kabelen til Gjøa verdens lengste vekselstrømskabel med en kapasitet på over 40 MW.

– Det er få kabelprosjekter med vekselstrøm som er realisert av lange lengder, sier prosjektleder Asmund Mæland i ABB, som leverer kabelen.

Høy spenning

I tillegg er det en ekstra utfordring på de siste 1,5 kilometerne når kabelen skal gå fra 380 meters dyp og opp til plattformen.

Dette blir en dynamisk del med høy spenning, tidvis over 90 kV.

– Det er et stort teknologisk løft prosjektet gjennomfører, sier leder for elektroteknikk Terje Sten Tveit i StatoilHydro.

Kobberrør

På grunn av den høye spenningen må det være et tett metallsjikt rundt kabelen. Vanligvis brukes bly, men det holder ikke her.

Dermed skal det lages lange kobberrør rundt hver fase på den dynamiske delen av kraftkabelen.

– Mye testing skal gjennomføres før konseptet er kvalifisert. Det er mye krefter og bøying den skal tåle over lang tid, sier Tveit.

Les også: Dynamisk kraftkabel til Gjøa

Lært mye

StatoilHydro og ABB har så langt gjennomført to fullskala tester av den dynamiske delen på Marintek i Trondheim.

Det har de lært mye av.

– All fullskala testing er fornuftig, vi har erfaring med det. De tingene vi trodde skulle skje, skjedde kun delvis, vi fikk overraskelser, bekreftelser og har gjort endringer underveis, forteller ansvarlig for kraftkabelen i prosjektet, Olaf Våge Ellefsen i StatoilHydro.

Begrensninger

Mæland viser til at det er fysiske elektrotekniske begrensninger i en lang vekselstrømskabel.

– Dermed er det ekstra viktig å gjøre simuleringer og beregninger, slik at man er sikker på at alt fungerer som det skal, sier Mæland i ABB.

Selve kabelen lages hos ABB i Karlskrona. Samtidig bygges det en egen båt som skal legge kabelen i Spania.

Les også:

Ikke HVDC

I utgangspunktet vurderte StatoilHydro å bruke en HVDC light-løsning som er basert på likestrøm til Gjøa, men dette lot seg ikke gjennomføre.

– Løsningen var lite egnet. Det ble rett og slett for stort og tungt og dyrt til å kunne gjennomføres på Gjøa-plattformen. Vi tok frem igjen vekselstrømsteknologien, og satser heller på å utnytte og utvikle den lengre enn tidligere. Selskapet har strukket seg teknologisk langt for å finne den miljømessig gode løsningen, sier Tveit.

Største prosjekt

Elektrifisering av oljeplattformer er et viktig ledd i å få ned CO 2-utslippene fra norsk olje- og gassproduksjon.

StatoilHydro har så langt kommet i gang med elektrifisering av Troll A-plattformen, i tillegg til Gjøa.

Gjøa, inkludert satellittutbyggingen Vega, er i dag det største prosjektet i Nordsjøen. Investeringene på Gjøa og Vega er på om lag 37 milliarder kroner.

Kabelen skal etter planen legges i ett stykke i løpet av 2009, mens plattformen skal stå ferdig i 2010.