(Bilde: Joachim Seehusen)
Rune Abrahamsen, Sweco, under inspeksjon av Kjøllsæterbrua (Bilde: Joachim Seehusen)
Børende fagverkskonstrukjson på Kjøllsæterbrua (Bilde: Joachim Seehusen)
Kjøllsæterbrua (Bilde: Joachim Seehusen)
Rune Abrahamsen, Sweco, under inspeksjon av Kjøllsæterbrua (Bilde: Joachim Seehusen)
Kjøllsæterbrua (Bilde: Joachim Seehusen)
GODT GJEMT: Rune Abrahamsen er trebruentusiast. Han skulle gjerne sett denne praktbrua mer eksponert enn dypt inne i skogene på Rena. (Bilde: Joachim Seehusen)

Verdens sterkeste trebru

  • Bygg

Trebrua tåler vekten av fem trailere med hver sin stridsvogn på over 90 tonn, samtidig som det går en kolonne motsatt vei på det andre kjørefeltet.

100 år

I november 2006 åpnet Kjøllsæterbrua, dimensjonert for å tåle vekten av 715 tonn trafikklast, i tillegg til betongdekket på 970 tonn. Egenlasten til trekonstruksjonen er 135 tonn, dette bærer en totalt last på 1820 tonn.

Brua er konstruert for å være i drift i 100 år. Rune Abrahamsen hos Sweco, som ledet prosjekteringen av brua, er ikke i tvil om at trebruer er et godt alternativ til både stål og betong.

– Det er 10.000 trebruer bare i USA, og de er konstruert for å ta tung tømmertransport på skogsbilveier, sier Abrahamsen.

På inspeksjon

Teknisk Ukeblad er med Abrahamsen og representanter for Forsvarsbygg på den første av planlagte årlige inspeksjoner av brua.

Abrahamsen er fornøyd og trenger ikke bruke på langt nær så mye tid som forutsatt. Brua står som den skal. Noen få av de mange hundre ståldyblene har beveget seg få millimeter.

– Hold øye med dem, råder Abrahamsen som forteller at de e kan slås inn igjen med en hammer.

Han finner også noen få sprekkdannelser i treverket.

– De er naturlige ved at de kommer som resultat av endringer i fukt og temperatur og svekker ikke bæreevnen i det hele tatt.

OL-resultat

Utstrakt bruk av kraftige trebruer er et indirekte resultat av OL på Lillehammer i 1994.

– De forskjellige bjelkene er forbundet med innslissede stålplater, festet med dybler i syrefast stål. Det er en teknikk som ble utviklet av Moelven for å bygge store idrettshaller med limtrebjelker til OL, forteller Abrahamsen.

Denne konstruksjonen kan brukes til å overføre store krefter, samtidig som forbindelsen holdes skjult inne i limtrebjelkene.

– Kreftene føres fra trebjelken og inn i stålplatene ved hjelp av dyblene, og ut igjen til neste trebjelke via dyblene, forteller Abrahamsen. Forbindelsen skal tåle krefter opp til 3200 kN.



Billigere enn stål

– Jeg er ikke i tvil om at livsløpskostnadene for en slik trebru blir lavere enn for en tilsvarende stålbru, sier Abrahamsen.

Først er den trykkimpregnert med kopper på tradisjonelt vis, deretter er den trykkimpregnert med kreosot, som er et destillasjonsprodukt av steinkulltjære. Over de mest utsatte partiene er treverket også beskyttet med kopperbeslag.

– Det er nesten ikke vedlikehold når treet er så godt beskyttet. En stålbru må jo males, igjen og igjen, sier Abrahamsen.

Pent materiale

Limtre er også godt formbart, og gir gode muligheter for en pen utforming.

– Det er mer en arkitektoppgave, men tre er jo i utgangspunktet et pent naturmateriale og det kan utnyttes i designet.

På Kjøllsæterbrua er det kun den midterste av de nedre limtrebjelkene som er buet, de øvrige er rette.

– Det måtte vi gjøre for å få tilstrekkelig seilingshøyde for transport av tanks på båter. Den buete limtrebjelken kunne vært gjort tynnere, men merkostnadene ved å la den være like tjukk som de øvrige er helt minimal.

Internasjonal oppsikt

Nå er Kjøllsæterbrua presentert for 500 treinteresserte ingeniører og forskere på World Conference on Timber Engineering i Japan. Der ble presentasjonen til Abrahamsen godt mottatt.

– Jeg ble invitert på sparket til å holde foredrag på en europeisk trekonferanse i Garmisch i desember. Invitasjonen kom fra universitetet i Innsbruck, som arrangerer «Internationaler Holzbauforum», sier Abrahamsen.

– Det vekker oppsikt at vi har bygget en slik trebru, svarer Erik Aasheim ved Treteknisk Institutt på spørsmål om hvorfor Kjøllsæterbrua vant frem i konkurranse med 500 andre innsendte forslag. Asheim sitter i komitteen som valgte ut hvilke foredrag som skulle holdes på den fire dager lange konferansen.

Ledende på tre

– Vi blir sett på som en av verdens ledende nasjoner innen trebruer. Det er mange som følger med på hva vi gjør i Norge. Det som gjør oss spesielle, er at vi har vist at det går an å lage store trebruer, sier Abrahamsen.

– I Norge er vi i den heldige situasjonen at bruavdelingen i Vegdirektoratet er positive, ellers ville det ikke gått. Aasheim nevner Australia, de nordiske landene, Sveits, Østerrike, USA og Canada blant de landene der interessen for å bruke tre som konstruksjonsmateriale til brubygging er stor.

Tremyter

I Statens vegvesen er trebruentusiastene først og fremst samlet i region øst.

– Vi bygger en nå i sommer. I tillegg planlegger vi åtte overgangsbruer over E6 mellom Dal og Minnesund, forteller Trond Arne Stensby, senioringeniør og trebruentusiast.

– Det er en myte at trebruene hovedsakelig er på gang- og sykkelveier. Det er ordinære kjørebruer med 13 tonn akseltrykk som grense.

Stensby sier at med den bærende konstruksjonen på siden eller over kjørebanen får trebruer en lav konstruksjonshøyde som gjør dem godt egnet som overgangsbruer.

– De er lette og dermed egnet for å bruke prefabrikasjon og dermed får vi kort byggetid. Det er også viktig for overgangsbruer, spesielt over jernbanelinjer.

Estetikk

Stensby er opptatt av at tre gjør det mulig å benytte konstruksjonsprinsipper som er nesten utenkelige med stål og betong. Det gir større mangfold og bedre estetikk.

Ønsker man for eksempel en buebru, er det rimeligere å bruke limtre enn stål, men om prisen er utslagsgivende kan ikke limtre konkurrere med en betongbjelkebru. Den får fort halvannen meters konstruksjonhøyde mens en trebru ikke får mer enn 30 – 35 cm.

Holdbart og hightech

– Det har vært mye uvilje og skepsis mot trebruer, sier Stensby. Han ser at OL på Lillehammer og flyplassen på Gardermoen førte til en holdningsendring.

– Nå ser folk at tre kan være et hightech konstruksjonsmateriale som kan brukes til mer enn hus.

Så langt har trebruene hovedsakelig vært ført opp på Østlandet. Men det er ingen grunn til å frykte salt kystklima, ifølge Stensby.

– Vi bygde en ytterst på Hitra for sju-åtte år siden og den står bra. Der var det en større utfordring å bygge i stål enn tre, sier Stensby.