Internett er verdens største intellektuelle spleiselag. Millioner av mennesker deltar med programvare og informasjon. Likevel er det forbausende få Internett superkjendiser, og de fleste som har oppnådd en slik status har blitt umåtelig rike på skaperverket sitt.
Jimmy Wales, som skapte internettleksikonet Wikipedia, har ikke blitt rik, men han er sannelig blitt berømt. Nylig var han i Norge og snakket på Teknologirådets konferanse om ytringsfrihet og sensur på internett. Vi traff ham før start.
—Med tanke på den veksten og suksessen Wikipedia har hatt så er jeg enten verdens dummeste eller verdens smarteste mann, sier Wales.
Han kunne nok vært temmelig rik hadde han bygget et kommersielt grunnlag for det digitale leksikonet i stedet for å donere det hele til en stiftelse.
Hvor kom ideene dine fra?
- Grunnlaget for utviklingen som førte til at Wikipedia så dagens lys begynte 10 år før, i 1991. Det startet med mine erfaringer med åpen kildekode. Jeg så hvordan folk kom sammen og samarbeidet i ganske store prosjekter. Dette var samtidig med at Internett begynte å vokse frem og det var fri programvare som var mye av selve brennstoffet for utviklingen i starten. Det gikk opp for meg at disse ideene kunne utvikles i mange retninger, selv om det i starten handlet om e-post og teksteditering.
Men hvordan kom du på å lage et leksikon?
- Wikipedia var ikke starten. Det begynte med forløperen Nupedia. Jeg hadde lenge gått med ideen om å bygge en kunnskapsbase på nettet i form av et lett tilgjengelig leksikon. Og i 1999 begynte jeg utviklingen. Året etter kom Nupedia på nettet med noen få artikler. Akkurat som med Wikipedia var det et gratis leksikon, men måten det ble skrevet på var veldig ovenfra og ned akkurat som med et tradisjonelt leksikon. Det var skrevet av utvalgte eksperter og vi hadde en syvtrinns revisjonsprosess for at alle artiklene skulle være helt korrekte. Nupedia ble ikke den suksessen jeg hadde sett for meg og da vi la ned prosjektet, hadde vi ikke mer enn 24 artikler.
Så ble det Wikipedia i stedet?
- Wikipedia ble faktisk startet som et prosjekt under Nupedia for å legge til rette for en ny og mye mer åpen måte å legge inn artikler på. Vi valgte å bruke wiki-prinsippet som ble utviklet av Ward Cunningham allerede i 1995. Det var en enkel måte å jobbe sammen over nettet slik at alle kunne redigere saker og sette inn hyperlinker. Det er jo et genialt prinsipp, men ikke særlig kjent før vi tok det i bruk. Da tok det av og i dag er wikier veldig mye brukt til samarbeidsprosjekter.
Det første jeg publiserte på Wikipedia var ordene "Hello World". Ikke spesielt originalt, men det var starten. Og siden har det gått i et fenomenalt tempo. Ideen med et gratis nettleksikon har virkelig slått an og vi fikk veldig mye presse. I flere år doblet vi informasjonsmengden hver tredje eller fjerde måned. Det tok jo litt tid når vi beveget oss fra nesten ingen informasjon til litt informasjon, men etter hvert økte datavolumet voldsomt. I dag er det artikler om det aller meste folk er interessert i på Wikipedia.
Hvem er det som betaler for Wikipedia?
- Vi er en ideell organisasjon og arbeider ikke for økonomisk vinning. Husk at det som legges inn, gjøres av frivillige over hele verden. Det vi trenger av midler får vi fra donasjoner. Finansiering er selvfølgelig en utfordring, men vi klarer oss. Det meste er mindre bidrag i størrelsen 50 til 100 euro og dollar og det er folk i USA og Europa, og til en viss grad i Japan, som bidrar mest. Nylig fikk vi tre millioner dollar fra et selskap for å finansiere infrastruktur, og slikt hjelper godt.
- Mange blir nok overasket over hvor få servere vi klarer oss med. Hele Wikipedia med alle internasjonale utgaver får plass på 400 servere. De fleste står på mitt hjemsted i Florida og så har vi noen i Amsterdam og Sør-Korea. Diskplass er billig og prisfallet gjør det enkelt for oss å øke plassen.
Hva med å tillate annonser? Det ville gi dere en betydelig inntektsstrøm.
- Selvfølgelig. Det ville gi oss mulighet til å aksellerere mange av de prosjektene vi holder på med, men samtidig ville nok mange reagere og bli sinte på oss. Jeg tror vi må holde fast i modellen med å være en organisasjon som lever av veldedighet.
- Når jeg ikke arbeider med Wikipedia så jobber jeg med Wikia, som er et vanlig selskap. Wikia jobber med mange ulike prosjekter. Felles for mange av dem er å finne nye måter å få folk til å komme sammen og samarbeide på over nettet. Et prosjekt er å lage en mye mer åpen søkemotor enn det Google og Yahoo representerer. Meningen er at selve utvelgelsesmekanismen for den informasjonen søkemotoren presenterer skal være transparent, slik at folk skal kunne modifisere den omtrent som de modifiserer artikler på Wikipedia. Det kan selvsagt høres skummelt ut, men erfaringen viser at folk med onde hensikter ikke er noe problem. De blir tatt i den utstrakte selvsensuren.
-Mange mindre søkeselskaper gjør veldig mye parallelt arbeid slik som webcrawling. Vi tror heller på å bygge allianser og dele resultatene slik at vi senker kostnadene for det enkelte selskap.
- Alt utvikles med åpen kildekode og vi slipper snart alfaversjon 0,2.
Hvor globalt er Wikipedia blitt?
- Det er fremdeles den engelske utgaven av Wikipedia som er størst, men den er faktisk mindre enn en fjerdedel av hele Wikipedia-universet. Andre språk utgjør over 75 prosent og denne utviklingen fortsetter. Ved siden av engelsk er det den tyske utgaven som er størst. Deretter følger fransk og japansk. Norsk kommer på 13.plass like etter den kinesiske. At kinesisk ikke er større, skyldes at Kina blokkerer Wikipedia, selv om de nylig åpnet for den engelske utgaven. Det er kinesere utenfor Kina som sørger for det kinesiskspråklige innholdet. Likevel er det en god del kinesiske administratorer som jobber for oss og som sitter utenfor den store kinesiske brannmuren.
- Et annet problem vi sliter med er at mange land filtrerer innholdet vårt på basis av enkeltord, men heldigvis er det bare Kina som blokkerer helt.
Det har kommet en del kritikk om at noe av informasjonen ikke er god nok.
- Det er riktig, men det har skjedd en betydelig utvikling de siste årene. Ta en hvilken som helst artikkel og se på hvordan den er redigert de siste par årene. Du vil se at det aller meste som er gjort, har forbedret kvaliteten og presisjonen i informasjonen. Jeg er ganske trygg på at det er høy kvalitet på informasjonene. I en uavhengig studie i Tyskland hvor presisjonsnivået i Wikipedia ble sammenliknet med det ledende tyske leksikonet på 50 artikler, vant Wikipedia i 47 tilfeller.
- Men vi arbeider kontinuerlig med forbedringer. Nå vurderer vi å innfør det vi kaller flaggrevisjoner. Det gjør at vi kan låse en revisjon slik at den kan vurderes først av noen av de faste forfatterne vi stoler på. Artikkelen om Georg Bush er låst på denne måten, ellers ville den blitt temmelig maltraktert av alle som ikke liker Bush.
Hvordan tror du Wikipedia vil påvirke markedet for tradisjonelle leksikon?
- Jeg tror allerede Wikipedia har bidratt til å endre dette markedet betydelig. Noen har sluttet å utgi nye utgaver, mens andre ser ut til å klare seg bra. Problemet for dem er at informasjon er ferskvare og at den ikke bør låses fast på papir som skal vare i ti år eller mer.
Hvor mange er det som skriver aktivt i Wikipedia?
- Det er veldig mange, men vi har en kjerne på mellom 3000 og 4000 forfattere som redigerer mer enn 100 artikler hver måned. Vi vet at flertallet er veldig kunnskapsrike folk i alderen 25-35 år. Åtti prosent av dem er menn.
- På brukersiden er det selvfølgelig annerledes. Wikipedia ligger som det sjuende eller åttende største nettstedet i verden.
Hva er målet ditt fremover?
- Målet er det samme som før: Å gi alle mennesker på jorden god og gratis informasjon om det aller meste. Dette er veldig viktig for utviklingen i en rekke fattige land.
