CO2-NEGATIV DRØM: - Jeg har en drøm, sier Frederic Hauge på Bellonas 25-årsfeiring. - Om at jeg en dag skal kjøre bilen min med energi som suger mer CO2 ut av lufta for hver kilometer jeg kjører. (Bilde: Kjetil Malkenes Hovland)

– Verden har lånt i karbonbanken

  • Industri

– Vi gir aldri opp! sier Bellonas leder Frederic Hauge fra scenen på Oslo Kongressenter.

Bak ham tårner de svarte bokstavene seg opp. “Fremtiden er karbonnegativ,” står det, og under der igjen: “Bellona – 25 år”. På engelsk, selvsagt. Bellona er blitt en internasjonal spiller på de 25 årene.

– Da jeg ble født for 45 år siden brukte verden 4500 terawattimer (TWh) energi. Nå bruker den 19.000 TWh. Det er tre milliarder flere mennesker nå, vi passerer sju milliarder i oktober. CO2-utslippene er større enn noensinne, sier Hauge.

Trenger 70.000 TWh

– Vi brukte 120 år på å skape vår velferd. Kina gjør det samme på 20–30 år. Hvem kan nekte dem retten til samme levestandard som oss? For meg er det viktig at vi ikke kan nekte dem mat, energi og vann. Skal alle få vår levestandard trenger vi tre ganger de 19.000 TWh vi bruker i dag, sier Hauge.

Vi trenger å produsere mer enn 50.000 TWh for å få alle opp på vårt nivå, sier Bellona-lederen.

– Hvis vi gjorde det, ville vi ifølge den amerikanske energimyndigheten EIA bruke opp verdens kullressurser i løpet av de neste 25 årene. I tillegg kommer det til enda tre milliarder mennesker. Skal de ha vår levestandard må vi produsere 70.000 TWh i 2050. Tallene går ikke opp. Vi har ikke nok fossil energi, sier Hauge.

– Fremtiden er CO2-negativ

Hauge skryter stolt av Bellonas vei fra å grave opp tønner til å bli en premissleverandør for diskusjonen rundt klima og spesielt CO2-fangst. Han er fornøyd med Bellonas nettverksarbeid, forslag til løsninger og lobbyisme.

– Jeg har en drøm, sier Hauge. – Om at jeg en dag skal kjøre bilen min med energi som suger mer CO2 ut av lufta for hver kilometer jeg kjører.

Bellonas store fanesak i organisasjonens 25. år er jobben med å utvikle teknologi som kan fjerne mer CO2 fra atmosfæren enn den produserer. Dette kan skje ved at man forbrenner planter som har “fanget” CO2 fra atmosfæren, og deretter lagrer denne CO2-en.

– Hvis vi bruker biomasse i kraftverk kombinert med CO2-håndtering kan vi bli karbonnegative, sier Hauge, og understreker at også FNs klimaforhandler Christina Figueres nå sier at verden må suge CO2 ut av lufta for å kunne lykkes.

Viktige roller

Han er bekymret for sin yngste sønn, som i 2050 vil være yngre enn det han selv er nå.

– Jeg er redd, sier han.

Bellona har markedsført sine ideer både i EU og globalt, og Hauge selv ble nylig utnevnt til spesialrådgiver for EUs energikommissær Günther Oettinger. Bellonas leder skal sitte i en høynivågruppe som legger frem forslag til klimakutt i EUs energisektor.

– Det er veldig inspirerende å se at dette får resultater, sier Hauge. – Vi har planer om 6–8 fullskala fangstanlegg som skal være i drift før Norge har tatt sin investeringsbeslutning. Dette er vi stolte av.

Jobber i EU

Styreleder Paal Frisvold i Bellonas europeiske arm mener Norge må ta inn over seg hvordan EU ser på sine energipolitiske utfordringer.

– Energisikkerhet er viktig for europeisk energipolitikk, sier han. – Europa importerer nå 54 prosent av sin energi. Dette tallet må ned. Økonomien er også i problemer. Hvordan kan EU utvikle nye bransjer og nye jobber for å konkurrere med andre verdensdeler? Klimasikkerhet er også viktig for EU, med et mål på 80–95 prosent klimakutt innen 2050.

Oljeprisen gir problemer

EU trenger løsninger, for energiprisene i blokken øker med 15–20 milliarder euro for hver gang oljen stiger med 20 dollar fatet.

– Dette er ikke noe EU kan tolerere, sier Frisvold.

Han mener EU også er bekymret for økt gassbruk. Norge står for 15 prosent av gassleveransene til EU, men de andre 85 prosentene kommer fra andre og mer ustabile regimer, påpeker han.

Californisk perspektiv

– Bellonas fremgangsmåte med informasjon og markedsføre løsninger virker, sier Carl Bauer.

Han leder Californias CCS Review Panel og er tidligere leder for USAs National Energy Technology Lab. Bauer er en av talerne som hyller Bellona og deres arbeidsmetoder på organisasjonens 25-årsdag i dag. Panelet han leder er positive til CO2-fangst.

– Vi har funnet ut at CCS er samfunnsnyttig, men det trengs bransjestandarder, sier Bauer.

Han viser en graf som antyder at Californias energiproduksjon i 2050 kan bestå av 59 prosent karbonfri energi (inkludert biomasse), rundt 30 prosent gass og rundt 10 prosent kull med CO2-håndtering. Denne løsningen er fortsatt et stykke unna.

– Men CCS begynner nå å bli anerkjent av Senatet som en mulig løsning, sier Bauer.

Lån i karbonbanken

– Vi i Bellona mener at verden har lånt i karbonbanken. Derfor må vi betale tilbake ved å bli karbonnegative, sier han. – Men jeg vil understreke at karbonnegative løsninger ikke er en unnskyldning for å fortsette som i dag.

Han mener at også massiv energieffektivisering er et høyst nødvendig tiltak, og at det trengs massiv satsing på fornybar energi, spesielt sol. Finansmarkedet er fortsatt usikre på hvilken retning dette tar, men mange pensjonsfond ser nå etter investeringer som lønner seg på lang sikt, som solparker.

– Vi må bruke den siste fossile energien med CO2-fangst for å skaffe nok energi til storskala produksjon av solenergi, sier han. – Dette er tiden for å industrialisere miljøvennlige løsninger.

Sahara Forest Project
– Vi må bruke den siste fossile energien med CO2-fangst for å skaffe nok energi til storskala produksjon av solenergi, sier han. – Dette er tiden for å industrialisere miljøvennlige løsninger. SAHARA-PROSJEKTET: En av Bellonas løsninger på klima-, energi- og vannutfordringene er Sahara Forest Project, hvor man avsalter sjøvann, dyrker alger til biodrivstoff og dyrker skog, og samtidig lager elektrisitet av konsentrert solenergi. Bellona

– Har ikke tid

Bellona-lederen mener globale gass- og kullkraftverk må renses, og er forbanna fordi Norge har utsatt fullskala fangst på Mongstad.

– Fem år er lenge. Vi har ikke råd til å tape den tiden, sier Hauge. – Vi må fange og lagre all CO2 fra stasjonære kilder med lagringsmuligheter i nærheten.

Han mener Norge ikke har en aktiv nok politikk for å redusere CO2-utslippene, men derimot promoterer økt bruk av gass i Europa.

– Det er en tøff oppgave for den norske regjeringen. Politikken deres har ikke tatt inn over seg hvor mye det haster for klimaet, sier Hauge.

Avsaltet sjøvann

Bellona-sjefen mener mangel på ferskvann gjør at man må bruke avsaltet sjøvann til landbruk. Bellonas løsning er Sahara Forest Project, som tar seg av denne utfordringen.

– Dette prosjektet inspirerer meg mer enn noe til å fortsette, for det viser at vi gjør en forskjell, sier Hauge.

Han er også opptatt av at Norge har investert 3100 milliarder kroner i global business gjennom pensjonsfondet vårt, og nå eier en prosent av aksjene globalt.

– Bellona har brukt mye krefter på å påvirke fondet, sier Hauge. – Men vi eier 1,5 prosent av selskapet som eier Fukushima, og vi investerer i BP trass i oljeutslippet i Mexicogolfen. Vi må diskutere hvordan vi skal investere disse pengene.