Integrerte solceller

Venter voldsom vekst for integrerte solceller. Prisen for fasade med og uten solceller er omtrent den samme

Lav vintersol gjør norske yttervegger ekstra velegnet for solceller.

Solcellepaneler for fasader fås i stadig flere farger og utførelser. Men det er de svarte som gir mest energi, som her på den nye Spar-butikken på Snarøya i Bærum..
Solcellepaneler for fasader fås i stadig flere farger og utførelser. Men det er de svarte som gir mest energi, som her på den nye Spar-butikken på Snarøya i Bærum.. (Illustrasjonsfoto: Fusen )

Lav vintersol gjør norske yttervegger ekstra velegnet for solceller.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Det beste er naturligvis en kombinasjon av tak- og veggpaneler med solceller. Da får man høstet maksimalt med solenergi på taket om sommeren, og på fasadene når sola ligger lavt over horisonten om vinteren.

Til og med på Svalbard og i Nord-Norge kan solceller på veggen være en god løsning. Her står sola lavt, og om sommeren skinner den hele døgnet. Med midnattssol kan man til og med ha solceller på tak og fasader som er orientert mot nord. Langt ut på våren vil dagslyset reflekteres av snø på bakken.

En annen åpenbar fordel med fasadepaneler, er at snø ikke legger seg på solceller som står loddrett.

Design koster

En ulempe er at fasadepaneler koster litt mer enn takpaneler, fordi de må ha sterkere innfesting og sikrere glass, slik at ikke glassplintene flyr hvis noen for eksempel skulle finne på å kaste stein på dem.

I tillegg er det gjerne lagt mer arbeid i designet av veggpaneler, som blir en del av byggets uttrykk på en helt annen måte enn takpaneler. Dette gjør også at veggpaneler som regel yter mindre enn takpaneler. Særlig hvis man vil ha dem i andre farger enn svart, som gir mest energi for pengene.

– Det folk ofte glemmer når de regner på priser for veggpaneler med solceller, er at tradisjonell ytterkledning også koster en del, sier Bjørn Thorud, seniorrådgiver i Multiconsult og faglig leder av rådgiverselskapets avdeling for solenergi.

– Sammenlignbare priser

Ifølge deres undersøkelser ligger veggpaneler med solceller på samme prisnivå som andre vedlikeholdsfrie fasade-elementer. Prisene for solcellepaneler varierer mye, fra rundt 2500 til 10.000 kroner per kvadratmeter for et ferdig installert anlegg, men i det sjiktet ligger også ordinære glassfasader, ifølge Thorud.

– Selv teglstein koster rundt 3500 per kvadratmeter, sier Thorud, som selv har investert i integrerte solcellepaneler på hustaket sitt hjemme i Bærum.

– Vi har hatt det i ett år nå, og totale strømutgifter for i år kommer til å lande på cirka
3000 kroner, sier han fornøyd og legger til at beløpet inkluderer både nettleie og elbil-lading.

Energimessig kommer boligen til å produsere om lag 1500 kWh mer enn de bruker gjennom
året.

– De som ikke investerer i solceller når de bygger nytt eller rehabiliterer i dag, vil nok føle at de har et veldig gammeldags bygg om noen år, hevder Bjørn Thorud.

4 TWh fra bygninger i året

Ifølge den nye rapporten «Veikart sol mot 2030» vil bygningsintegrerte solceller oppleve en voldsom vekst i Norge de neste årene.

Bygningsintegrerte solceller veggpaneler fasade Bjørn Thorud Solenergiklyngen Susoltech rapport energi
Det er ikke så lett å se at Oljedirektoratets nye fasadeplater er fulle av solceller. Foto: Fusen

Bransjeorganisasjonene Solenergiklyngen og FME Susoltech, som har utarbeidet rapporten, anslår at innen 2030 kan solcelleanlegg med en produksjon på mer enn fire terawattimer (TWh) per år bli installert i Norge. Det tilsvarer strømforbruket i fire byer på størrelse med Drammen. Til sammenligning var landets totale energibruk 137 TWh i 2018.

Men potensialet er enda mye høyere. Hvis vi kler alle eksisterende vegger og tak i Norge som egner seg for solceller, vil vi med dagens teknologi og ytelse kunne produsere 30 TWh årlig, ifølge rapporten.

Ikke så langt unna NVEs estimerte strømforbruk i private husholdninger i 2030, som er 39 TWh.

Tosidige paneler

Fallende priser og rask teknologisk utvikling taler til fordel for solcellene. Et eksempel er tosidige solceller som utnytter albedoeffekten, det vil si lysrefleksjonen fra bakken. Ifølge magasinet Solar Power World kan slik paneler produsere 27 prosent mer energi enn ensidige paneler.

Disse dobbeltsidige panelene egner seg imidlertid bare for åpne konstruksjoner, som pergolaer, carporter og solparkerk – eller hvorfor ikke som tak over en motorvei?

Snø er naturligvis en stor fordel for slike paneler. En snøhvit bakke kan reflektere opptil åtti prosent av sollyset, ifølge Bjørn Thorud.

– Alle som har stått på ski i påsken, vet hvor skarpt gjenskinnet fra snøen kan bli, sier han.

Les også

Snur seg etter sola

En annen innovasjon som øker innhøstingen av solenergi, er bevegelige paneler som følger solas gang over himmelen. Det vanligste systemet kalles HSAT (horizontal single axis solar tracker). Da er solcellepanelet montert på et én-akset, motorisert stativ som gjør at panelet orienteres mot sola, vanligvis mot øst om morgenen og vestover om kvelden.

En forhandler av en slik løsning basert på GPS-styring, reklamerer med at solcellepaneler ikke lenger er forbeholdt de som har sørvendte tak, og at et slikt panel slett ikke må stå på taket, men kan plasseres hvor som helst på tomten hvor solforholdene er gode.

Frittstående solcellepaneler er det imidlertid få av i Norge, selv om det finnes noen mindre solparker. Dersom vi får mer av dette og flytende sol, altså flåter av solpaneler på vann, er energipotensialet for solceller nærmest ubegrenset i Norge.

– Regler lagd for vannkraft

En forutsetning for å få skikkelig fart på solkraftproduksjonen, er å fjerne enkelte regulatoriske hindringer, ifølge Solenergiklyngen og FME Susoltech. Som at energiselskapenes plusskunder, det vil si alle som har solceller hjemme og produserer egen energi, regnes som konsesjonspliktige kraftleverandør så fort de leverer mer enn én gigawattime i året.

På grunn av denne grensen vil alle kommuner og næringsdrivende som har et større solcelleanlegg, eller mange små, bli regnet som konsesjonspliktige, med alt det innebærer av målinger og meldinger til myndighetene. Tidkrevende, byråkratisk arbeid som neppe var motivasjonen da man gikk til anskaffelse av et solcelleanlegg. Nye avgifter kan det også utløse.

– Problemet er at de norske reglene er utformet i en tid da vi bare hadde sentrale vannkraftverk. De er ikke tilpasset den nye teknologiske utviklingen med distribuert kraftproduksjon, sier Bjørn Thorud.

Nye arbeidsplasser

I den nevnte rapporten er det trukket fram tre omreguleringer som solenergibransjen mener det haster med å gjennomføre:

1. Fjerning av begrensninger på plusshus, borettslag og nabolagsstrøm, og vente med å innføre effekttariffer til pilotprosjektene er evaluert.

Bygningsintegrerte solceller veggpaneler fasade Bjørn Thorud Solenergiklyngen Susoltech rapport energi
Sofienberg skole i Oslo skal få røde solcellevegger. Illustrasjon: Undervisningsbygg

2. Unngå å innføre varslet krav om omsetningskonsesjon for anlegg som produserer mer enn 1 GWh.

3. Sikre en forutsigbar Enova-støtte som økes og utvides til større bygg.

Til gjengjeld estimerer de at solcelleutbyggingen vil skape tusenvis av nye arbeidsplasser det neste tiåret: «Veikartet viser at den samlede sysselsettingen i en bred, norsk solenergibransje kan nå 10.000 årsverk i 2030. Samtidig vil den årlige omsetningen samlet nå minst 60 milliarder
kroner,» heter det i rapporten.

Les også

Kommentarer (8)

Kommentarer (8)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå