Venstre har utelatt penger til innføring av EUs datalagringsdirektiv i sitt alternative statsbudsjett. Nå aner partiet en omkamp om lovendringen som Høyre og Ap trumfet igjennom.
– Jeg vet ikke om budsjettforhandlingene er rett anledning til en omkamp, men jeg er kritisk til muligheten for å gjennomføre avtalen som Høyre og Arbeiderpartiet inngikk. Den vil kunne bli enormt dyr, sier Venstre-leder Trine Skei Grande til NTB.
Utsatt og utsatt
Selv fem Høyre-representanter stemte imot da direktivet ble vedtatt av et knapt flertall i Stortinget i april 2011. Det skulle ha trådt i kraft året etter, men er blitt utsatt en rekke ganger.
– Stortinget må ta opp saken på nytt dersom utgiftene ender i milliardklassen. Dette er noe vi virkelig ikke trenger, noe som er helt meningsløst, og som alle med onde hensikter uansett enkelt kan omgå, sier Grande.
Den rødgrønne regjeringen satte av over 230 millioner kroner til gjennomføring av direktivet i norsk rett. Venstre har strøket denne bevilgningen.
Les også: Folk vil ha norsk lagring for å unngå amerikansk overvåking
Oljepenger
I sitt alternative budsjett holder Venstre seg til den samme oljepengebruken som den rødgrønne regjeringen og stiller seg «kritisk avventende» til en økning av dette nivået fra de nye regjeringspartienes side.
– Innretningen vil i så fall være avgjørende. Pengene må brukes til infrastruktur, langsiktige investeringer, utdanning og forskning, sier Grande.
Hun vet ikke hva de to regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet kommer med fredag, ei heller hvordan det økonomiske opplegget ser ut.
– Enten sitter man i regjering eller så gjør man det ikke, sier Grande.
Venstre-budsjettet skal motvirke todelingen i norsk økonomi, øke satsingen på kunnskap og klima og begrense antallet fattige barnefamilier. Arveavgiften fjernes i en sveip og formuesskatten kuttes. Momsen reduseres fra 25 til 24 prosent, og fjernes helt på frukt og grønt og økologisk mat.
Endringene med skattelettelser og påplussinger summerer seg til 8,9 milliarder kroner. Venstre kutter snaut 8,3 milliarder kroner og henter inn 610 millioner kroner i nye inntekter – blant annet gjennom økt utbytte og tapping av egenkapital i de statlige selskapene Entra og Statkraft.
Jernbanen får rundt 2 milliarder mer enn den forrige regjeringen la opp. Det meste går til vedlikehold.
– Problemet med den forrige regjeringen var at det bare kom penger til prosjekter som innebar snorklipping. Vi legger inn kjedelige penger til vedlikehold og andre tiltak som er enormt viktige for å få opp punktlighet og antall avganger, sier Grande.
Les også: Venter femtidobling av lagrede data
Tøffe tak
Hun forventer knallharde runder med regjeringspartiene og KrF om statsbudsjettet, ikke minst om økte miljøavgifter for fly og drivstoff.
– Det er mange ting som blir vanskelige, men prioriteringene våre er til å kjenne igjen, sier hun.
Kollektivtransport, forskning, lærerløft, fattigdomstiltak, elleve måneders studiestøtte, grønt skatteskifte og bedre sosiale rettigheter for selvstendig næringsdrivende, er blant det Venstre vil prioritere høyest.
Noe av utfordringen er tidsplanen. Mandag morgen setter de fire partiene seg til forhandlingsbordet. Allerede 18. oktober må finanskomiteens innstilling i praksis være klar før avgivelsesfristen to dager senere.
– Vi har det sinnssykt travelt, sier Grande.
Hun ønsker primært å bli enige med de tre andre partiene om «hele pakken» og slik unngå slalåm i budsjettbehandlingen på Stortinget.
– Vi blir mye surere hvis det blir slalåm, fastslår hun.
Les også:
