Riksrevisjonen konstaterer at Statens vegvesen ikke bare har mislyktes med varslete bemanningskutt. Samtidig har også kostnadene til innleide konsulenter skutt i været.
70 prosent økning
– Kostnadene til konsulenter har økt med over 600 millioner kroner, eller cirka 70 prosent, i perioden 2003-2006. Dette er uheldig, heter det i revisjonsrapporten.
Den nye veidirektøren er imidlertid lite lysten på å kommentere kritikken:
– Det er selvsagt slik at uansett hvor mye penger vi får til disposisjon, må så mye som mulig av dette gå til vei. Det blir en helt sentral oppgave å sørge for at veivesenet er organisert på en måte som sørger for mest vei for pengene. Men av ydmykhet og respekt for virksomheten, vil jeg komme tilbake til hvordan dette skal skje, sier Terje Moe Gustavsen.
Kuttet for lite
2003 var det første året for det omorganiserte veivesenet. Bemanningen skulle reduseres fra 5.000 til 4.250 årsverk. Ved utgangen av 2006 var det 4.580 årsverk i organisasjonen.
Ifølge Samferdselsdepartementet skyldes både bemanningsøkningen og konsulentkostnadene at Nasjonal transportplan (NTP) for 2006-2015 ga større oppgaver enn forutsatt.
Tvunget til å leie
De ansatte tar konsulentbruken i forsvar. Hovedtillitsvalgte for Nito i Begvesenet, Siw Tyldum, påpeker at konsulentbruken ikke har direkte sammenheng med nedbemanninga.
Derimot skyldes det større investeringsbudsjetter og dermed økt oppgavetilfang på planlegging og prosjektering.
Konsulent følger opp konsulenter
- Der har vi i årevis benyttet konsulenter til 50 prosent av oppdragene. På de mest pressete områdene har vi nå konsulenter som følger opp konsulenter, og konsulenter som byggeledere. Ettersom vi har tilsettingsstopp, kan vi ikke bemanne etter oppgavene. Den eneste måten er å leie inn folk. Det er dyrt, sier Siw Tyldum.
Hun mener den gamle veiledelsen ble fanget i nedbemanningskalkylene de selv var med på å utarbeide, og følte seg forpliktet til å følge opp.
– Jeg håper den nye veidirektøren kan gå inn med friske øyne og se hva vi trenger av bemanning og ta den diskusjonen med politikerne, sier Tyldum.
Gedigne oppgaver
Også NAF-direktør Jan Johansen håper Moe Gustavsen vil ha mot nok til å kreve større rammer i de kommende statsbudsjettene.
– Det er ingen tvil om at den nye veidirektøren skal gjøre sitt for å få så mye penger som mulig til samferdselsoppgaver, sier Moe Gustavsen selv.
Den første måten han kan bidra på der, er nå i finaleprosessen med arbeidet på NTP 2010-2019 som rett før jul skal sendes til politikerne og på høring.
På hæla
Utfordringene på kort og lang sikt er overtydelige. Etaten har selv regnet ut at de trenger 900 millioner kroner mer neste år enn foreslått i statsbudsjettet bare for å stanse økningen i veiforfallet. Det er et vedlikeholdsetterslep på 16 milliarder kroner for riksveiene og 12 milliarder kroner på fylkesveiene.
– Jeg må be om respekt for at jeg vil ta tida jeg trenger til å forholde meg til den gode fagligheten i veivesenet og slik danne grunnlaget for fornuftige avgjørelser framover. Men jeg kan si at det knapt finnes noe dårligere økonomi enn å ikke passe på det man har. Jeg vil komme tilbake med strategier, også miljø- og sikkerhetsmessige, sier Moe Gustavsen.
Stor reformskepsis
En annen aktuell utfordring han trekker fram er forvaltningsreformen som Stortinget har vedtatt å innføre i 2010.
På Transportbrukerkonferansen uka før Moe Gustavsen tiltrådte, holdt da fungerende veidirektør Kjell Bjørvig et foredrag der han advarte mot konsekvensene av å dele opp veivesenet. Andre i veivesenet og i brukerorganisasjoner som TU har vært i kontakt med, beskriver en slik regionalisert løsning som katastrofalt for veinettet og for effektiviteten til veiadministrasjonen.
– Det vil garantert bli endringer for veivesenet, men hvordan og hvor store avhenger av neste kapittel fra regjeringens side. Samtidig vil det være uansvarlig av meg å ha veldig sterke oppfatninger om dette før jeg har satt meg dypere inn i problemstillingene. Hovedmålene vi må ha øverst i hodet er å ha en veiadministrasjon som best mulig tjener formålet og som i størst mulig grad forholder seg til politiske prioriteringer der de måtte forekomme, sier Terje Moe Gustavsen.
