– Nå er det vanlige folks tur. Vanlige folk, i hele landet, lovet finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) da han innledet finanstalen i Stortinget mandag. Han og regjeringskameratene fra Hurdaldssjøen har imidlertid bare hatt tre uker på seg til å jobbe med «de store talla» og sette sitt preg på Solberg-regjeringens budsjettforslag.
Og selv om Vedum hevder vanlige folk tydelig kommer til å merke at det er nye folk i regjeringskontorene, har han ikke funnet plass til å smøre budsjettet med flere oljemilliarder – eller å ta ned pengebruken ytterligere i tråd med at krisetilstandene i norsk økonomi avtar. Solberg-regjeringens ramme på 322,4 milliarder kroner, tilsvarende 2,6 prosent av oljefondet, ligger fast.
– Vi må være varsomme med å bruke mer oljepenger, for det kan føre til at renteoppgangen blir brattere. I så fall kan kronekursen bli sterkere – og det kan gjøre forholdene vanskeligere for bedriftene våre, og dermed for arbeidsplasser over hele landet. Renteøkninger slår også direkte inn i lommeboka til folk flest, poengterte Vedum.
Tilleggsproposisjonen er den nye regjeringens forslag til endringer og omdisponeringer i Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år. Støre og Vedum har snaut tre uker på seg til å forhandle seg fram til et parlamentarisk flertall for budsjettet.
Strøm og skatt
Elavgiften foreslås nesten halvert i januar, februar og mars. Resten av året kutter regjeringen avgiften med cirka 9 prosent. Kuttet vil utgjøre om lag 10 øre per kilowattime fra januar til mars. Tiltaket anslås å koste 2,9 milliarder kroner i form av reduserte inntekter neste år – og innebærer med det største enkeltkuttet i statens inntekter neste år.
Vedum foreslår også flere skattegrep som skal gjøre økonomien til såkalt vanlige folk romsligere.
– Regjeringen har hatt tre uker på seg til å utarbeide et nytt utkast til statsbudsjett. Jeg mener vi har brukt tida godt. Med skattegrepene vi tar i dette budsjettet, vil folk merke at landet er på en ny kurs. To av tre får mindre i skatt. 20 prosent får uendret skatt. Og de 13 prosent med sterkest rygg får en skatteøkning, sier Vedum fra talerstolen på Stortinget.
Han fremholder også at alle får kutt i avgifter sammenlignet med forslaget fra Høyre, KrF og Venstre.
– I forhold til Solberg-regjeringens forslag kutter vi avgiftene med 2,3 milliarder kroner, sier Vedum.
SV: – Ingen ny retning
SV, regjeringens foretrukne budsjettpartner, legger om noen dager fram sitt alternative budsjett. Men partiet er allerede nå sterkt kritisk blant annet til måten regjeringen vil hjelpe dem som sliter med de høye strømprisene. Partiet avviser dessuten kontant Vedums påstand om at endringsforslaget innebærer en ny retning for landet.
– Dette er for grått og for smått for Norge. Her er det noen nye tiltak, men ikke en ny retning for landet, slik SV vil, sier SVs Kari Elisabeth Kaski til NTB.
Hun sier det er flere positive enkeltgrep i budsjettet, men ikke nok til å få ned ulikheten og bygge ut velferden i Norge. Nå er det opp til regjeringen å komme SV i møte og sikre flertall for budsjettet, mener Kaski.
– SV er klare til å forhandle om de løsningene Norge trenger, for å sikre rettferdig fordeling, god velferd og at Norge tar ansvar for klimakrisen. Budsjettet må gå mye lenger på områder som ulikhet, klima og velferd, sier stortingsrepresentanten.
Vedum: – Det går godt
Finansminister Vedum ser optimistisk på de kommende budsjettforhandlingene.
– Mange av de tingene som ligger i budsjettet, er ting som SV vil kjenne seg igjen i, for eksempel dette med styrket kommuneøkonomi når det gjelder skole, sykehjem, lave priser i barnehagen, sa Vedum til NTB da han møtte pressen utenfor statsrådsboligen mandag morgen.
Prognosene for verdiskaping, sysselsetting og arbeidsledighet neste år er de samme som Solberg-regjeringen la til grunn i sitt budsjettforslag for en måneds tid siden.
Veksten i Fastlands-BNP anslås til solide 3,8 prosent, og ledigheten skal falle til 2,4 prosent neste år, hvis prognosene slår til.
Frist for finanskomiteen til å komme med sin innstilling til statsbudsjettet og tilleggsnummeret er 26. november, mens finansdebatten i Stortinget går av stabelen 2. desember.
Regjeringens budsjettforslag
* To av tre skattytere får lavere skatt. Denne gruppen har en gjennomsnittlig bruttoinntekt på om lag 480.000 kroner og får om lag 1.500 kroner lavere skatt. 20 prosent av skattyterne får om lag uendret skatt, mens 13 prosent får økt skatt. Blant dem som får økt skatt, er gjennomsnittlig skjerpelse om lag 12.300 kroner. Denne gruppen har om lag 990.000 kroner i gjennomsnittlig bruttoinntekt.
* Kutt i elavgiften på 2,9 milliarder kroner.
* Marginalskatt på utbytte øker fra 46,7 til 49,5 prosent. Til sammen skal økningen gi nesten 2,6 milliarder kroner i ekstra inntekter til staten.
* Husbanken får 2 milliarder kroner mer til startlån for nye boligkjøpere. Totalt blir lånerammen 21 milliarder kroner.
* Kommunene får 2,5 milliarder kroner ekstra i frie inntekter. Det inkluderer 1,2 milliarder kroner som settes av som tilskudd ut fra hvor mange skoler de har. Målet er å redde skoler som trues av nedleggelse.
* Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk heves fra 189.000 til 220.000. Det bevilges 2,2 milliarder kroner til ordningen.
* 1,1 milliarder kroner ekstra settes av til klimatiltak. Blant annet økes bevilgningene til Enova med 300 millioner kroner, hvor 100 millioner er satt av til ladestasjoner for elbil, og fornybar energi med 400 millioner kroner, som går over bistandsbudsjettet.
* 1 milliard kroner settes av til ytterligere kutt i ferjeprisene. I tillegg skal det bli gratis å reise med ferje til små øyer og kystsamfunn. Det settes av 30 millioner kroner til dette.
* Maksprisen i barnehagene reduseres fra 3.315 kroner til 3.050 kroner per måned. Det vil årlig koste staten 690 millioner kroner.
* 500 millioner kroner settes av til å sørge for at ingen skal miste arbeidsavklaringspenger over nyttår. Det varsles også regelendringer innen sommeren.
* Pendlerordningen styrkes med 500 millioner kroner.
* Fagforeningsfradraget dobles fra 3.850 til 7.700 kroner i løpet av to år. Halvparten av økningen foreslås allerede i høst. Dette utgjør 425 millioner kroner i budsjettet for 2022.
* Bistandsbudsjettet omprioriteres slik at 500 millioner kroner ekstra går til matsikkerhet og småbønder i sørlige deler av verden.
* Det settes av 136 millioner kroner til 1.000 flere tiltaksplasser i Nav og 175 millioner til varig styrking av Nav.
* Støre-regjeringen reverserer et kutt foreslått av Solberg-regjeringen og bevilger 300 millioner kroner til toppfinansiering av ressurskrevende tjenester for personer med ekstra bistandsbehov.
* Tilskuddet til sykehusene skal økes med ytterligere 350 millioner kroner neste år. Det kommer på toppen av 350 millioner kroner som den forrige regjeringen foreslo. Totalt vil altså sykehusene få 700 millioner kroner mer neste år enn i år.
* Investeringsstøtten i jordbruket økes med 200 millioner kroner.
* Politiet får 200 millioner ekstra for å øke bemanningen og lokal tilstedeværelse.
* 150 millioner kroner settes av for å gi full momskompensasjon innen kultur og idrett.
* Kulturbudsjettet styrkes med 100 millioner kroner, hvorav 59 millioner kroner går til å styrke kunstnerøkonomien.
* I et første steg for å fase ut det kommersielle barnevernet bevilger regjeringen 100 millioner kroner ekstra til offentlige barnevernsinstitusjoner.
* Nær 100 millioner kroner øremerkes til desentralisert utdanning, herunder lærerskolen på Nesna.
* Det såkalte finnmarksfradraget økes med 16 prosent til 18.100 kroner. Det gir 31 millioner kroner mindre i inntekter til staten.
